ME og gravid

[AnonymBruker]

Jeg har ME, har hatt det i ca. 5 år og vert ute av jobb like lenge. Siden sommeren i fjor har jeg blitt gradvis bedre, men ikke bra nok til å jobbe. Tidlig i juni var jeg på mitt beste og kjæresten og jeg dro på ferie sammen hvor vi hadde det veldig koselig...faktisk så koselig at jeg ble gravid. Det var ikke helt planlagt kan man si å jeg har ikke hatt regelmessig mens noensinne så jeg oppdaget ikke før for noen dager siden tok jeg en test. da er jeg vel rundt 8 uker på vei?

grunnen til at jeg tok test var fordi jeg har blitt gradvis dårligere igjen og kvalm (som jeg bare var da jeg var på mitt dårligste) og dro til legen som foreslo at jeg kunne teste (og da "kom jeg på" at jeg hadde jo hatt sex). så dro hjem å tok 3 tester på rappen

vet ikke helt hva jeg vil med dette men jeg er egentlig veldig redd siden jeg allerede begynner å føle meg dårliere og er redd for at det bare skal bli værre. samtidig vil jeg ikke ta det bort fordi jeg er imot abort men jeg ser for meg at dette blir mye jobb for kjæresten. vi bor ikke ilag fordi jeg ble sliten av å ha ham rundt meg da jeg var på det sykeste, da var det bedre hvis han bare kom på besøk. Hvis jeg blir like dårlig av graviditeten må han ta alt ansvar for babyen og jeg vet ikke om jeg tåler å ha de i samme leilighet. jeg var virkelig dårlig.

skal prøve å få legetime neste uke, men er det noen her som har vert gravid med ME og kan fortelle litt om hvordan utviklingen var hos dere?

Anonymous poster hash: cc15c...e13

[AnonymBruker]

Du sier du er imot abort, men har ingen etiske betenkeligheter med å få barn når du er for syk til å ta vare på det.

Anonymous poster hash: aab7f...1f6

[AnonymBruker]

Du sier du er imot abort, men har ingen etiske betenkeligheter med å få barn når du er for syk til å ta vare på det.

Anonymous poster hash: aab7f...1f6

Skjerp deg! Hun har betenkeligheter, det er jo derfor hun har startet denne tråden.

En nær venninne var i samme situasjon. Hun følte seg elendig de tre første månedene av svangerskapet, "frisk" de seks siste, og ble gradvis verre etterhvert som hormonnivået stabiliserte seg igjen. Men alle er forskjellige.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for

Anonymous poster hash: e4f4c...78a

[AnonymBruker]

Skjerp deg! Hun har betenkeligheter, det er jo derfor hun har startet denne tråden.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for

Anonymous poster hash: e4f4c...78a

Enig med deg i at det er unødvendig å være så skarp.

Samtidig er det en berettiget tanke, for tittelen og spørsmålet i hovedinnlegget handler om hvordan det er å ha ME og være gravid. Skjønner at det er interessant å høre erfaringer omkring dette, men det som (etter min mening) burde være hovedsaken, er hvordan det er å ha ME og ha barn. For det er det som kommer til å bli normaltilstanden de neste 15 årene, graviditeten er et blaff i forhold.

Anonymous poster hash: c1bdf...412

[AnonymBruker]

I min verden høres ikke alvorlig kronisk sykdom og foreldreansvar for et lite barn sammen.

Sjansen er stor for at du får tilbakefall enten nå eller senere. Vil du utsette barnet ditt for det?

Anonymous poster hash: ad462...4b4

[Lunete]

Jeg fikk en oppsving i formen da jeg var gravid. Etter fødsel gikk formen tilbake til der jeg var før graviditet. I perioder faller jo mye på pappa'n, men det var noe vi var forberedt på. For oss fungerer det fint selv om vi har litt omvendte roller i forhold til det tradisjonelle hvor mor gjør mest.

Dere må rett og slett kjenne godt etter på hva dere virkelig vil. Men det er definitivt mulig:-)

[Daraya]

Har ei bekjent med ME som også ble uplanlagt gravid. De bestemte seg for å beholde. Formen hennes var ikke mye å skryte av, dessverre. Pappaen fikk hele permisjonen og det hjalp veldig. Når barnet var 9 måneder begynte hun i barnehage pga mamma ikke kunne ta var på henne hele dagen.

I min verden høres ikke alvorlig kronisk sykdom og foreldreansvar for et lite barn sammen.

Barnet har jo en funksjonsfrisk far. Ser ikke at et barn må ha 2 friske foreldre.

[Saddi]

Jeg håper alt ordner seg for deg og uansett hva andre sier så er valget ditt. Jeg er selv gravid fant jeg ut nylig og har akkurat begynt i 3-klasse på vgs, ikke mye å skryte av det heller, men jeg føler ikke jeg kan klage så altfor mye. Livet er vanskelig og vi må prøve å gjøre det beste ut av det.
Du skal være glad for at du har en sånn kjæreste! Selv er jeg gravid med bestevennen min på 18 (snart 19) og han er i militæret. men som sagt, jeg håper virkelig du får det en super fremtid uansett hva du velger å gjøre!

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her bør hva far mener spille en viktig rolle. Dersom far ønsker barn og er villig til å ta mye av ansvaret dersom du får fall i funksjon, kan det fint la seg gjøre. Om han ikke ønsker dette, vil jeg tro det beste er å ta abort siden du ikke vet hvordan sykdommen din vil være fremover. Når en person alene klarer å gi et barn et godt liv, må jo to personer klare det selv om den ene er syk.

Anonymous poster hash: 9afd5...61f