Evig singel? Eller er det håp for meg også?

[Muzak]

Hei!

Jeg er en relativt ung mann som er litt annerledes enn de fleste andre menn. Jeg er en transmann, altså født jente, men har levd 100% som mann i mange år nå. Jeg ser ut som en mann og det er ingen som tror jeg er eller har vært noe annet, selv ikke når jeg er på stranda i badebukse. Det som er, er at jeg har liten penis (ca. 5cm i erigert tilstand). Den fungerer jo som den skal, men jeg kan på nok ikke tilfredstille en jente med den. Og med alle "Æsj, han har liten penis"-trådene her så blir jeg enda mere usikker på om jeg noen gang kommer til å finne noen.

For det første så vet jeg ikke hvor jeg skal finne noen som ikke har noe i mot min bakgrunn og kropp, og for der andre så er jeg usikker på når jeg skal fortelle om dette dersom jeg skulle treffe en jente jeg liker Det hadde jo tatt seg ut om jeg hadde sagt "Hei! Penisen min er forresten bitteliten. Er du fortsatt interessert i å bli kjent?" på første date eller til en jente som vil ha meg med hjem fra byen.

Både kompiser og venninner har sagt "klart du finner noen!" når vi har pratet om dette, men det er jo sånt venner sier. Man vil jo ikke såre vennene sine.

Hva tror dere, er det håp for meg?

[amazed92]

Ja, absolutt!

For det første finnes det mange andre måter å tilfredsstille en jente seksuell, enn med en stor penis!

Du trenger ikke si "Jeg har en liten penis", bare hver megaselvsikker, kjør på annet seksuelt og skyt henne opp i skyene, så vil hun ikke en gang merke det

Når det gjelder historien din, vil jeg ikke se bort i fra at noen har noe problem med det. Men hadde jeg møtt drømmemannen og han fortalte meg at han har pleid å være en jente, så ville ikke det ha brydd meg noe som helst. Det er personen du forelsker deg i! Når jeg føler det slik, er jeg sikker på at det er mange andre som gjør det også.

Dessuten finnes det veldig mange bifile jenter, min vennestatistikk sier 1 av 5. Da skal det ihvertfall ikke ha noe å si?

Det krever kanskje litt prøving og feiling, men det jeg tror du trenger er selvsikkerheten, gå ut med stolthet over den du er. Ingen ting er for lite eller for mye, både i kjønn og kjønnsorganer. Du er den du er, og den er du stolt av!

[AnonymBruker]

Altså, du har jo selv vært jente, så du vet at det er fullt mulig å bli tilfredsstilt på andre måter enn ut-inn. I tillegg har du fordelen, noen fordeler skal man ha som trans, at du har lettere for å sette deg inn i og forstå hennes tanker.

MEN hvis du lar usikkerheten få skinne gjennom, som med, "hei, jeg har liten penis, kunne du være så snill og tenkt deg å bli kjent med meg likevel?", så vil DET være turn-off. Ikke at du har liten penis, men at du er usikker.

Anonymous poster hash: 459a3...0b6

[Muzak]

Så fine svar, det var godt å høre!

Sammenlignet med penisen til en biologisk født mann så er min liten, men for å være helt ærlig så ser ikke jeg på den som liten, for den var jo mye mindre før. Jeg syns den har blitt stor og fin, og jeg er ganske stolt av den

Men når bør jeg si noe om dette? Det er jo dumt å gå for langt med en som syns dette er en veldig big deal.

[amazed92]

Så fine svar, det var godt å høre!

Sammenlignet med penisen til en biologisk født mann så er min liten, men for å være helt ærlig så ser ikke jeg på den som liten, for den var jo mye mindre før. Jeg syns den har blitt stor og fin, og jeg er ganske stolt av den

Men når bør jeg si noe om dette? Det er jo dumt å gå for langt med en som syns dette er en veldig big deal.

Jeg er litt usikker, det vil jo selvsagt variere. Tror det er noe du må føle på i den faktiske situasjonen.

Men jeg tenker at det som er god vibb, er å ha et åpent forhold til det mange steder. I vennegjenger, på jobb, osv.

For da faller det så naturlig inn, tenker jeg.

Ellers, så er det flere i din situasjon. Tror det også er en del organiserte, hva med å høre litt med dem hvordan de har gått frem, og hvordan de fant sin partner. Det er sikkert fint å ha noen i samme situasjon å snakke med