Når snakke med barn om sex, pubertet osv?

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 8 år, og fikk for meg at jeg kanskje bør begynne å snakke litt med henne om det. Hun vet sånn noenlunde hvordan barn blir til, men jeg har ikke snakket noe særlig med henne om mensen osv. Og noen får det jo så tidlig som i 10-årsalderen. Selv var jeg 12 eller 13, så jeg var jo ikke supertidlig ute, men jeg tenker at det kanskje er greit å fortelle henne litt om det nå så hun ikke får helt panikk om hun skulle være en av de som får mensen tidlig? Tenker kanskje også det er mindre pinlig med en sånn samtale nå enn når hun er 13... Når snakket dere med barna deres om slikt?

Anonymous poster hash: 56636...e25

[Flekk]

Aldri. De snakker om slike ting på skolen også, men moren min snakket aldri noe som helst om det. Vi lærte hvordan barn ble til i 2.klasse, 5.klasse (+med pubertet), 7.klasse(+med pubertet), og 9.klasse(+med pubertet, p-piller, kjønnsykdommer o.s.v). Men det er ikke alle som får så mye undervisning om det.

For min del synes jeg ikke det er nødvendig. Jeg hadde selv blitt ekstremt flau.

[AnonymBruker]

Aldri. De snakker om slike ting på skolen også, men moren min snakket aldri noe som helst om det. Vi lærte hvordan barn ble til i 2.klasse, 5.klasse (+med pubertet), 7.klasse(+med pubertet), og 9.klasse(+med pubertet, p-piller, kjønnsykdommer o.s.v). Men det er ikke alle som får så mye undervisning om det.

For min del synes jeg ikke det er nødvendig. Jeg hadde selv blitt ekstremt flau.

Ser den altså. Men min mor snakket aldri om sånt med meg, noe som resulterte i at jeg ikke turte å fortelle henne det når jeg selv fikk mensen. Så jeg gikk i 3 år og skjulte det for min mor fordi hun nektet å snakke om sånt. Vil jo at barna mine skal fortelle meg sånne ting ihvertfall. Sex-biten får de vel mye informasjon om, men akkurat det med mensen osv er jo noe jeg gjerne vil vite om. Syns ikke mensen er så veldig flaut, er jo en helt normal ting som alle får, og som man heller ikke kan gjøre noe til og fra med.

TS

Anonymous poster hash: 56636...e25

[AnonymBruker]

Jeg snakket med mamma om det fra jeg var ganske lita, yngre enn datteren din. Hun tegnet og forklarte og jeg fikk spørre om alt jeg lurte på. Det kom fordi jeg spurte selv, ikke fordi mamma tenkte "nå er det på tide å ta en prat".

Mensen-samtalen kom naturlig da jeg så mammas bind og tamponger på badet og spurte hva hun brukte de til.

Anonymous poster hash: 08bd7...137

[~Akasha~]

Ingen snakket med meg om det hjemme, noe jeg var veldig glad for da, men det førte til at da mensen kom som 12-åring, turte jeg ikke si det til mamma. Husker jeg var veldig fortvilet, og viste henne en klut med blod på.

Jeg husker jeg syntes Saba-self-sit bindene var fryktelig å gå med, men turte ikke si noe.

Gjett om jeg var sjeleglad da min yngre søster noen år senere høyt proklamerte at: "Mamma, disse tykke og klumpete bleiene kan vi bare ikke fortsette å gå med altså!"

Det er sikkert ikke så dumt å nevne det litt forsiktig, slik at hun forstår hva som skjer med kroppen hennes etterhvert.

[AnonymBruker]

Tror det passer veldig fint å begynne å snakke litt om at ho etterhvert nærmer seg puberteten og at kroppen vil forandre seg utvikle bryster, mensen og at kroppen blir voksen og klar for å lage barn. Finnes ok bildebøker som passer til hennes alder, så har en et utgangspunkt så snakke sammen om?

Anonymous poster hash: 69f58...327

[AnonymBruker]

Mamma fortalte meg hvordan barn ble lagd da jeg var 3 år. Du er definitivt IKKE for tidlig ute

Hun fortalte meg om pupper, hvorfor menn og damer har ulik tiss, mensen også.

Anonymous poster hash: 9240e...2c5

[MilleVanille]

Aldri. De snakker om slike ting på skolen også, men moren min snakket aldri noe som helst om det. Vi lærte hvordan barn ble til i 2.klasse, 5.klasse (+med pubertet), 7.klasse(+med pubertet), og 9.klasse(+med pubertet, p-piller, kjønnsykdommer o.s.v). Men det er ikke alle som får så mye undervisning om det.

For min del synes jeg ikke det er nødvendig. Jeg hadde selv blitt ekstremt flau.

Enig i dette.

[AnonymBruker]

Jeg snakker litt om hvordan man blir til feks litt i ny og ne; helt uhøytidlig...feks i forbindelse med dyreprogram e.l.

Jeg går ikke i detaljer, men barn ser dyr parre og mennesker "sexer". Å sexe har de plukket opp på skolen.

Jeg har aldri laget noe nummer ut av sånt.

Voksne får skjegg på tissen, pappaen blander frø med med mammaen o.l -Har besvart på strak arm... Dess senere, dess kleinere.

Men har aldri satt oss ned med alvoret! Kunne ikke falle meg inn

Anonymous poster hash: d98c3...858

[AnonymBruker]

Sorry- mente jo ikke at barn ser voksne sexe.....

Fredag i dag

Anonymous poster hash: d98c3...858

[Sugerøret]

Mamma fortalte meg om alt jeg ønsket.Mens,hår,pupper og lår

Men jeg var et " hvorfor det" og "hva er det" barn. Mine gutter har vel hørt litt her og der her hjemme.Kanskje mest når det har vært ting på tv eller i en samtale da det passer seg å snakke om ting.

Mine har spurt mye og alltid fått svar,svar som var tilpasset alder og personlighet.

Her snakker vi (16 og 18år gamle) om kondomer,sex og alt mulig.

[Gjest Naria]

Jeg kommer til å snakke om kropp, pubertet, sex og prevensjon allerede fra mine (eventuelle) barn er veldig små. Informasjonen tilpasses selvsagt etter alder.

Jeg synes det er kjempeviktig å snakke om disse tingene og jeg vil være sikker på at barna mine vet det som trengs og vite og ikke gå ut i fra at skolen tar seg av det på en tilfredsstillende måte. Kvaliteten på seksualundervisningen jeg selv fikk var ekstremt varierende.

Endret 16. august 2013 av Naria

[AnonymBruker]

Jo lenger man venter, jo flauere blir det. Snakker man med ungene fra de er små så er det ikke flaut i det hele tatt. Venter man til de er store så er det selvfølgelig kjempeflaut når man i så mange år har opplevd at dette er pinlig og ikke noe man snakker om.

Vi snakket med våre barn om det fra de var små. Når de så at mamma brukte bind og lurte så fikk de forklart så lenge de virket interessert.

Anonymous poster hash: 5d120...1e4

[Gjest Marmot]

Jeg har en snart tre-åring og snakker om disse tingene stadig vekk, slik at de blir naturlige samtaletemaer. Å sette meg ned for å ta en prat ser jeg ikke for meg at jeg kommer til å gjøre, men jeg tror heller ikke det blir nødvendig når det er ting vi snakker om jevnlig når det faller seg naturlig.