Hvordan vil dere at den nye dama skal være i fht. barnet?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en kjæreste som har barn fra tidligere forhold (gutt 7år), også lurer jeg fælt på hvordan dere som mødre vil at dette skal gå for seg...

Selv har jeg ingen barn så jeg har på en måte ingenting å forholde meg til. Hadde dere villet at "stemor" skulle ha vært med på å ta avgjørelser som om barnet får spille mye TV spill, hva som blir til middag, når er det leggetid, er det greit om jeg er med å henter/leverer, ville dere ha gjort ting sammen med eksen, nye dama og sønnen?

Det jeg har tenkt på litt i ettertid er jo at sønnen noen ganger når vi har hatt venner på overnatting har sovet over i samme seng som oss, da med faren i mellom noen ganger og en gang når faren var ute og jeg var hjemme med gutten la jeg meg sammen med han fordi han våknet av mareritt og var redd..

Jeg aner ikke hva som er vanlig her.. Hehe

Fint med tilbakemeldinger om hva dere syntes er greit og ikke

Anonymous poster hash: ffd71...851

[AnonymBruker]

Ingen?

Lurer på alt fra filleting til de større avgjørelsene er det greit å bære med på bursdager hjemme familiene?

Hjelp, hjelp, hjelp.....

Anonymous poster hash: ffd71...851

[Lou Salome]

De eneste meningene som betyr noe for deg, er hva faren mener du skal være med på å ta avgjørelser om, og dessverre hva barnets mor mener er greit, og hva du selv ønsker. Regner med at det utvikler seg i takt med at forholdet og din relasjon til gutten (og resten av familien). Det som er naturlig for noen, er ikke det for andre.

Ingen her kan hjelpe deg med dette. Hva sier kjæresten?

[AnonymBruker]

Det er kanskje veldig induviduellt.. Kjæresten sier ikke så mye, han er vandt til å ta alle avgjørelser selv.

Grunnen til at jeg spør er kanskje mer fordi jeg føler at vi ikke har blitt så knyttet til hverandre(guttungen altså) som det vi burde vært etter halvannet år.

Prøver å innvolvere meg mer da, har møtt moren flere ganger og hun er blid og virker som ei kjempe hyggelig dame!

Har tenkt på å innvitere henne ut å ta en kaffe/lunsj/øl men er redd det blir rart igjen da.. Eller er det ikke det? Hehe, føler meg skikkelig clueless...

Anonymous poster hash: ffd71...851

[Kontormus]

For det første, graden av involvering tiltar etter som tiden går.

Til og begynne med forholder du deg nokså passiv. Vær imøtekommende overfor barnet og la dette komme til deg. I sitt tempo.

[AnonymBruker]

Her i huset er det en stefar som ikke har egne barn, og barna hadde en tid en stemor. Så jeg kan prøve å skrive litt om mine tanker rundt dette her.

Mye kommer også an på hvor mye gutten er hos dere, for du deltar jo garantert mer om han er hos dere mer enn kun annenhver helg

Hos meg er ungene 90 % av tiden, og stefar deltar veldig aktiv i deres liv. Han deltar på lik linje som meg i hverdagen. De store avgjørelsene og det som krever foreldreansvar er det jo jeg som står for i det daglige. Men hva som skal til middag, følge og hente på aktiviteter, være med på tilstelninger i skolen, med mer gjør vi begge to. For barna har det også blitt mer naturlig å forholde seg til ham som en omsorgsperson jo lenger vi har bodd sammen.

Eksen min hadde en samboer noen år og der følte barna seg dessverre ofte fremmede. De følte at det ble mye krangling når de var der og fikk aldri et godt forhold til stemoren. Dette er noe de sa selv. Denne stemoren ville heller ikke snakke med eller en gang hilse på meg. I den perioden de bodde sammen så fikk barna et helt annet kosthold enn det de var vant til, fordi stemoren levde med en alternativ kostfilosofi. Dette var helt greit for min del, men ungene likte ikke maten.

De følte også at hun tok alle avgjørelser og at faren var redusert til en som bare nikket og sa ja. Samarbeidet mellom oss var også ikke eksisterende på den tiden, og jeg måtte ofte sende beskjeder med mine eks-svigers som fulgte og hentet. Etter hvert begynte hun å reise bort når ungene kom, og da så jeg at ungene var helt annerledes når de kom tilbake. Men jeg vet selvfølgelig ikke hvordan det var i huset der, kun det ungene har sagt selv.

Nå er det slutt mellom far og stemor, og ungene gleder seg igjen til å dra til far. Og også treffe sine søsken der.

Skulle de få en ny stemor så ønsker jeg en som tar del i familien når de er der og som kan tolerere at kjæresten har en fortid og må samarbeide om ungene. Jeg ønsker også en som vil være der for ungene og gjerne delta i tilstelninger om ungene ønsker det.

Anonymous poster hash: b025d...be6

[navnet]

Det der kommer så sykt ann på hvem foreldrene er, og hvilken forutsetning du får fra dem.

Hos meg fungerte det sånn at mann å barn flyttet inn hos meg, det fungerte fint fordi da var jeg allerde en del av huset, ikke en gjest. Å så hadde jeg hund, så ungen synes alt var stas.

Pappa tar godt vare på ungen, å er veldig flink å inkludere meg, så det har gått som smurt. Jeg er en tillitsperson som barnet stoler på å hører etter.

Mor er en annen historie, etter 6 år så synes hun fortsatt at det er jævli at jeg er med i bildet. Det er helt ok at jeg bruker all min tid på lekser med ungen, at jeg vasker klær å at jeg passer ungen, men utover det så skal hun helst holde ungen vekk fra meg, å er jeg så dum at jeg bruker mine private penger på barnet så har hun ved tre tilfeller kastet tingene.. (en bergans sekk, en stykk utedress, og en del klær) så det har jeg sluttet med. Det er vanskelig å holde maska når ungen kommer hjem til oss, å forteller at mamma sier at jeg er idiot, og at jeg prøver å ta mammaen hennes fra hun.. Men man må bare være forståelsesfull og ikke si en dritt. Bite tungen .

Så det går opp å ned, mest opp om du er heldig å finner rette mannen.