AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #1 Skrevet 15. august 2013 Jeg må ha verdens snilleste foreldre, og vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem! De hjelper meg alltid, og stiller alltid opp. Begynner nesten å gråte over alt de har gjort for meg. I helgen skal jeg på et arrangement, der jeg ikke kjenner noen. Det er i en annen by et stykke unna, og jeg kjenner ingen i denne byen som jeg kan sove hos. Så foreldrene mine blir rett og slett med meg. Vi tar inn på hotell, og mens jeg er på arrangementet skal de gjøre andre ting, og de kjører meg mellom de ulike stedene jeg skal være. Jeg er 25 år Har deres foreldre gjort noe litt sprøtt for dere? Anonymous poster hash: 03638...23f 5
Kjempeliten Skrevet 15. august 2013 #2 Skrevet 15. august 2013 Kjører meg til studiestedet hver sommer før studiestart:) Bor 5 timer unna nå og de kjører meg hvert år! For to år siden bodde jeg 8 timer unna, men de kjørte meg da og. De kjører også søsknene mine der de studerer. Noen ganger henter de oss og:) Så det er jo kjempesnilt! De spanderer mye på meg, som konserter, festivaler e.l som de selv skal på da. Og hver sommer fyller mora mi opp fryseren og kjøleskapet mitt ^^ De sponsa også en ganske dyr tannlegeregning. Ellers kan jeg ringe de om hva som helst Så jeg er veldig takknemlige for at de er så gode foreldre:)
elentari Skrevet 15. august 2013 #3 Skrevet 15. august 2013 Så fint gjort av foreldrene dine Jeg og kjæresten skal til syden i to uker nå, og så fikk vi nettopp vite at vi må ha ny girkasse på bilen. Dette fikk pappa nyss i, og plutselig ga han meg 600 euro til ferien, siden det nå er litt dårlig med penger. Snille, snille pappaen min selv om jeg føler meg litt råtten for å ta imot penger.. 1
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #4 Skrevet 15. august 2013 ååå så koselig:) Ja flytting ja! Mamma og pappa har kjørt flyttelasset mitt til 3 byer. Tror de gleder seg til jeg slår meg til ro Anonymous poster hash: 03638...23f
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #5 Skrevet 15. august 2013 Snilt! Mine foreldre besøkte meg hver dag da jeg lå på sykehuset.Anonymous poster hash: c8c97...496
Alice123 Skrevet 15. august 2013 #6 Skrevet 15. august 2013 En gang havnet jeg på sykehus over lengre tid (flere uker i strekk), og mamma besøkte meg hver dag. Selv de dagene hvor jeg var bevisstløs. Pappa passet hunden min en helg. 1
Silfen Skrevet 15. august 2013 #7 Skrevet 15. august 2013 Ja, hva skulle vi gjort uten dem. Min far er psykopat og han kuttet jeg ut da jeg var 17. Min mor er egoist på høyt plan og ikke noe å samle på, for ikke å snakke om at hun syns alt jeg gjør er feil. Bort med henne og. Klarer meg helt fint, jeg. 8
Lucid Skrevet 15. august 2013 #8 Skrevet 15. august 2013 Har verdens snilleste mamma. Hver gang jeg dro ut på fest, dro på kino, eller bare generelt dro ut med venner så har mamma kjørt og hentet. Hun har vært privatsjåfør både for meg og mine venner helt siden jeg var 13 - 14. Noe hun selv var veldig glad for, fordi da visste hun jo bestandig hvor jeg var, og slapp å bekymre seg så mye. Hun kjører fortsatt litt rundt på meg noen ganger, når jeg f.eks ikke kommer meg hjem på kvelden, eller skal til lege/sykehus, etc. Og jeg har ikke bil, så når jeg f.eks skal handle mye og ikke orker å gå med en hau' tunge bæreposer, eller ta buss, så er mamma der. Hun bor heldigvis bare en kilometer eller to unna meg, så det er ikke lange biten. Et par ganger etter at jeg flyttet ut så har jeg ringt når jeg har vært skikkelig syk, og da har hun kommet med middag og litt godt til meg. Hun har flere ganger hjulpet meg med å rydde og vaske leiligheten min når jeg har vært dårlig og ikke orket å gjort noe. Jeg løper ofte hjem til mamma for å spise middag eller sove, eller bare få selskap. Herregud.. når jeg tenker over det så hadde jeg ikke overlevd uten mamma. Og nå snakker jeg ikke bare om når jeg var barn, men lenge etter at jeg har blitt "voksen" så er jeg fortsatt ganske avhengig av mammaen min. Hun er jo med på nesten alt. 2
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #9 Skrevet 15. august 2013 Jeg sier som Silfen: Jeg klarer meg fint uten, jeg. Det er synd, dessverre, men sånn er det. Anonymous poster hash: cc3f5...46f 3
Gjest Phoenix Skrevet 15. august 2013 #10 Skrevet 15. august 2013 Det var ikke meningen å skrive som AB
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #11 Skrevet 15. august 2013 Åh, jeg vil og ha sånne foreldre. Har klart meg selv siden jeg var 16, jeg... Anonymous poster hash: 017f3...163 2
Mynona Skrevet 15. august 2013 #12 Skrevet 15. august 2013 (endret) Når jeg bodde nærmere huset til foreldrene mine enn nå, pleide alltid mamma å sende en sms når jeg var på ferie for å spørre hva hun skulle handle inn av mat til jeg kom hjem, så jeg ikke kom hjem til tomt kjøleskap. Og hun har alltid handlet til meg når jeg har vært syk. Pappa kjører og henter når jeg skal på besøk til de (en time hver vei) ofte. Og masse masse mer. Jeg har fantastike foreldre! Og de har hjulpet meg med flere flyttelass. Låner lastebil på jobb, bærer og står i. Rydder opp av esker osv. Endret 15. august 2013 av Mynona
Teriyaki Skrevet 15. august 2013 #13 Skrevet 15. august 2013 Mamma drar ennå på skoshopping for meg flere ganger i året, og jeg er snart 23 år. skal sies at det er veldig vanskelig å finne sko som passer foten min. Pappa lånte meg 20 000 for to år siden, og har ikke sagt et ord om det siden da jeg har sagt han får tilbake når jeg er ferdig utdannet. Snille foreldre Ikke minst lager mamma hjemmelaget pizza som jeg og min søster skal ha til mat i helga siden vi skal på festival.
Anglofil Skrevet 15. august 2013 #14 Skrevet 15. august 2013 (endret) Mine foreldre er veldig snille og generøse. De stiller alltid opp hvis det er noe, jeg regner med som bortskjemt på kjærlighet. Samtidig var de relativt strenge i oppveksten, jeg fikk f.eks ikke ukepenger eller alt jeg pekte på (selv om jeg var enebarn), jeg lærte tidlig å spare. Selv om de ikke har tatt høyere utdanning har de vært mine største støttespillere, og har alltid vært stolte av meg. Det mest sprøe de har gjort for meg er vel at de la meg nå, i en alder av 26 år, få lov til å flytte inn til dem igjen (etter å ha bodd for meg selv i fire år). De betaler alt av mat og drikke. Jeg betaler ikke husleie. Og før jeg får kjeft, jeg har selv ønsket å bidra økonomisk, men det er ikke snakk om. Det er ufattelig snilt, men det er visstnok deres måte å hjelpe meg ut i boligmarkedet på. Jeg i full jobb, og på den måten kan jeg spare masse penger til egenkapital slik at jeg kan kjøpe egen bolig selv. Mamma sa at hun gjerne skulle hjulpet med ren pengestøtte, men da de ikke har muligheten til det er dette deres måte å støtte meg på. Jeg er ufattelig glad i mine foreldre, og det de har gjort for meg er ufattelig snilt. Mvh Yvonne Endret 15. august 2013 av Yvonne 4
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #15 Skrevet 15. august 2013 Elsker foreldrene mine. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten de. Anonymous poster hash: 92d52...bf2
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #16 Skrevet 15. august 2013 Jeg fikk en gang fartsbot og mista lappen. Pappa betalte over halve bota.Anonymous poster hash: 2b014...055
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #17 Skrevet 15. august 2013 Ja, hva skulle vi gjort uten dem. Min far er psykopat og han kuttet jeg ut da jeg var 17. Min mor er egoist på høyt plan og ikke noe å samle på, for ikke å snakke om at hun syns alt jeg gjør er feil. Bort med henne og. Klarer meg helt fint, jeg.du vet ikke hva du ikke har. Da hadde du vært bitter og trist Anonymous poster hash: c8c97...496 1
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #18 Skrevet 15. august 2013 Jeg synes mange her virker ufattelig bortskjemte. Ikke rart dagens unge vokser opp uten et selvstendig ben i kroppen. Våre barn får det de trenger, og de får massevis av kjærlighet og støtte, men de må også bli selvstendige, og ordne opp i en del ting selv, slik at de ikke ender opp som hjelpeløse fjols. Selv har jeg aldri fått annet enn mat på bordet og tak over hodet, og har stort sett greid meg selv siden jeg var 16. Anonymous poster hash: 75b08...4ae 3
AnonymBruker Skrevet 15. august 2013 #19 Skrevet 15. august 2013 Jeg synes mange her virker ufattelig bortskjemte. Ikke rart dagens unge vokser opp uten et selvstendig ben i kroppen. Våre barn får det de trenger, og de får massevis av kjærlighet og støtte, men de må også bli selvstendige, og ordne opp i en del ting selv, slik at de ikke ender opp som hjelpeløse fjols. Selv har jeg aldri fått annet enn mat på bordet og tak over hodet, og har stort sett greid meg selv siden jeg var 16. Anonymous poster hash: 75b08...4ae Nå er det jo forskjell på å være avhengig av det versus å sette pris på generell hjelp man får. Man forventer selvfølgelig ingenting, men det er jo hyggelig å vite at de setter pris på deg i voksen alder også, og noen foreldre viser dette ved å være i overkant gavmilde. Men det betyr ikke nødvendigvis at man ikke hadde klart seg helt fint uten også. Anonymous poster hash: b1343...de5 3
skruf Skrevet 16. august 2013 #20 Skrevet 16. august 2013 Kunne ønske jeg og hadde sånne foreldre, men det har jeg ikke. Klarer meg helt fint uten, var på en måte klar over det likevel da jeg selv fikk barn. Har aldri fått noe støtte eller hjelp, aldri barnevakt engang. Greid meg selv siden jeg flyttet hjemmefra som 16-åring. Faren min kommer på besøk en gang i året da, det skal han ha..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå