Kollega som skal diskutere politikk

[Anglofil]

Jeg har en kollega som er veldig politisk interessert. Det gjelder forøvrig også generelle samfunnsspørsmål og religion. Hvilket jeg i seg selv synes er fint. Jeg er selv svært interessert i både samfunn og politikk, og har selv vært politisk aktiv i flere år. Nå driver jeg mer med annet frivillig arbeid, men interessen for politikk står ved like. Jeg er dog en litt privat person, og for meg er det litt unaturlig å diskutere politikk på jobb.

Og det gjør meg ingenting at mennesker har andre meninger enn meg, jeg ser på det som en fin og sunn ting. Man kan heller ikke forvente at alle skal være enige.

Over til min kollega. Ganske hyggelig fyr til tider, men går under kallenavnet "kverulanten" av de fleste som jobber sammen med ham. Og han vet det meget godt selv, og han synes vel egentlig bare at det er gøy (det virker slik ihvertfall). Jeg vil vel beskrive han som kverulerende og pirkete/nøye (fellesmøter der han er med varer gjerne dobbelt så lang tid for han har en eller annen innvending, f.eks at den og den bokstaven skal stå der - han er ekstremt pirkete og går alle nøye etter i sømmene). Det er fint å være nøye, men det kan bli litt vel mye i blant. Alle kan gjøre feil, også han. Og får han tilbakemeldinger han ikke liker så er det sjelden han tar de til etteretning, han skal alltid forsvare og kverulerer rundt seg og sitt.

Problemet er at han er veldig "på" det å diskutere politikk, og særlig med meg. Det kan være at han har fått nyss om mitt politiske engasjement, jeg vet ikke. Vi står langt fra hverandre politisk, og det hadde ikke brydd meg nevneverdig, hadde det ikke vært for at jeg helst ikke vil diskutere politikk når jeg er på jobb. Greit, saker i ny og ne kan man nesten ikke unngå, men jeg liker å konsentrere meg om jobben, og jeg tror også at vi får et bedre miljø hvis vi heller fokuserer på litt andre ting enn bare politikk. For det er ikke mulig å "vinne" en diskusjon med han, det er nå en ting, for han SKAL ha rett, en annen ting er at han sjelden er interessert i å høre andres argumenter (mine eller hvem som helst).

Og dette blir for meg litt slitsomt i lengden. Jeg har begynt å overse hans hinting til debatt, jeg kjenner at jeg rett og slett ikke orker, men ofte går det ikke fordi han ofte forlanger svar en gang i løpet av dagen. Andre som har opplevd det slik? Hvordan taklet dere dette? Jeg merker at jeg er litt lei.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

«Jeg liker ikke å diskutere politikk med kolleger.»

Anonymous poster hash: 41a00...8a1

[Anglofil]

«Jeg liker ikke å diskutere politikk med kolleger.»

Anonymous poster hash: 41a00...8a1

Det har jeg faktisk sagt, uten at det har hjulpet nevneverdig. Han prater, og jeg.. Vel, prøver å komme meg unna.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Bare overse når kverulanten setter i gang. Nikk med hodet, si "uhm uhm" og smil, men aldri begynn å diskuter tilbake.

Anonymous poster hash: c293a...9b2

[Anglofil]

Bare overse når kverulanten setter i gang. Nikk med hodet, si "uhm uhm" og smil, men aldri begynn å diskuter tilbake.

Anonymous poster hash: c293a...9b2

Joda, det er vel det jeg allerede gjør i dag. Litt vanskelig når det er forstyrrende i arbeidet. Nesten så jeg vurderer å ta det til sjefen, men vil nødig lage unødvendig med bråk/dårlig miljø for noe som kanskje sees på som en "filleting".

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Det er bare til å styre samtalen litt da, hvis han eventuelt begynner å kverulere på sine politiske standpunkt. Hvis ikke det er mulig, så fortell han pent når han begynner, at du nesten må videre for å bruke tiden på jobben i stedet.

Anonymous poster hash: 0da58...db0

[Anglofil]

Det er bare til å styre samtalen litt da, hvis han eventuelt begynner å kverulere på sine politiske standpunkt. Hvis ikke det er mulig, så fortell han pent når han begynner, at du nesten må videre for å bruke tiden på jobben i stedet.

Anonymous poster hash: 0da58...db0

Tro meg, jeg prøver. Eller, jeg prøver ulike strategier, deriblant det å styre diskusjonen. Problemet da er han blir enda mer "gira" og gir seg ihvertfall ikke. Jeg må innrømme at jeg har latt som jeg har fått en telefon i blant for å slippe unna, men det føles litt dumt å bruke det hver eneste gang.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Tro meg, jeg prøver. Eller, jeg prøver ulike strategier, deriblant det å styre diskusjonen. Problemet da er han blir enda mer "gira" og gir seg ihvertfall ikke. Jeg må innrømme at jeg har latt som jeg har fått en telefon i blant for å slippe unna, men det føles litt dumt å bruke det hver eneste gang.

Mvh Yvonne

Hehe. Ja, det er ikke så produktivt å alltid late som telefonen ringer.

Og hvis han girer seg heller opp når du prøver å styre samtalen over på noe annet, må du nesten frem med klartekst da, om du vil at han skal forstå hva du mener.

Men du må nesten sitte foten ned her altså, om du ønsker noe varig løsning. 'Hardt mot hardt'.

Du må vel kanskje si det rett ut da; "Dette er ikke noe vondt ment, men jeg orker ikke å diskutere politikk her på arbeidsplassen. Jeg kan gjerne snakke med deg om andre ting, helst jobbrelaterte ting, men jeg har ikke så lyst å diskutere politikk her (med deg)". Det som er i parantes er valgfritt.

Anonymous poster hash: 0da58...db0

[Anglofil]

Mhm. Bare å for å ha sagt det så er det flere som har sagt det til ham (andre menn på arbeidsplassen som er ganske flinke til å uttrykke seg), men det går inn det ene øret og ut det andre (jeg er ikke den eneste som føler det slik).

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Joda, det er vel det jeg allerede gjør i dag. Litt vanskelig når det er forstyrrende i arbeidet. Nesten så jeg vurderer å ta det til sjefen, men vil nødig lage unødvendig med bråk/dårlig miljø for noe som kanskje sees på som en "filleting".

Mvh Yvonne

Tar du det opp med sjefen blir det nok du som blir sett på som problemet. Bare si at du ikke er interessert i politikk, snu hodet og arbeid videre. Er nok lite tilfredstillende for kverulanter å argumentere med noen som ikke gir de oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: c293a...9b2

[Anglofil]

Tar du det opp med sjefen blir det nok du som blir sett på som problemet. Bare si at du ikke er interessert i politikk, snu hodet og arbeid videre. Er nok lite tilfredstillende for kverulanter å argumentere med noen som ikke gir de oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: c293a...9b2

Ja, det var jo det jeg trodde også. Men neida, han kan fint holde en monolog mens jeg sitter med ryggen til, og gjerne titte meg over skuldra for å se hva jeg driver på med.

Mvh Yvonne

[hjertesukka]

Hvordan ville det gått hvis du prøvde med litt forsiktig hersketeknikk, pluss litt sånn oppgitthet, som om du bare trekker på skuldrene av ham og ikke tar ham alvorlig. Tydelig at han trenger noen som kan punktere hans oppblåste ego.

Har vært utsatt for det selv i min ivrigste ungdom, og vet at det virker. Det at andre ikke tar deg seriøst når du kommer med "gode" argumenter, er fryktelig irriterende.

Svar ham forøvrig kun i generelle vendinger, slik at han ikke får helt taket på hva du egentlig mener.

[Anglofil]

Hvordan ville det gått hvis du prøvde med litt forsiktig hersketeknikk, pluss litt sånn oppgitthet, som om du bare trekker på skuldrene av ham og ikke tar ham alvorlig. Tydelig at han trenger noen som kan punktere hans oppblåste ego.

Har vært utsatt for det selv i min ivrigste ungdom, og vet at det virker. Det at andre ikke tar deg seriøst når du kommer med "gode" argumenter, er fryktelig irriterende.

Svar ham forøvrig kun i generelle vendinger, slik at han ikke får helt taket på hva du egentlig mener.

Hmm, lur idé. Tror det må være det eneste jeg ikke har prøvd.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Mhm. Bare å for å ha sagt det så er det flere som har sagt det til ham (andre menn på arbeidsplassen som er ganske flinke til å uttrykke seg), men det går inn det ene øret og ut det andre (jeg er ikke den eneste som føler det slik).

Mvh Yvonne

Hvis det er flere som også har sagt i fra, så gir det rom for å si mer klart i fra og da.

Enten ved en humoristisk eller en sarkastisk tone. Ikke vær redd for å ta i heller da, om han fortsetter å mase, fordi du sier jo egentlig ikke noe han ikke har hørt før. Og da er det vel kanskje bare å påpeke strengt, at hvis han ikke klarer å snakke om noe annet så får han gå et annet sted å være, enn å henge over skulderen din f.eks.

Anonymous poster hash: 0da58...db0

[Gjest Fuldkornshvede]

Kan jeg spørre hvilken side du er på av det politiske spekteret, og hvilken side han er på? Bare nysgjerrighet! Er politisk aktiv selv, men liker heller ikke å diskutere politikk på jobb.

[rumperister]

Det mest interessant jeg vet, er å diskutere poltikk med de som har absolutt ulik mening enn meg. ikke for å snu dem om, men for å få et mer nyansert syn på verden. Mulig han føler det samme :-) da kan du jo bare si rett ut at du ikke får noe utav det å diskutere politikk i arbeidstiden?

[Anglofil]

Hvis det er flere som også har sagt i fra, så gir det rom for å si mer klart i fra og da.

Enten ved en humoristisk eller en sarkastisk tone. Ikke vær redd for å ta i heller da, om han fortsetter å mase, fordi du sier jo egentlig ikke noe han ikke har hørt før. Og da er det vel kanskje bare å påpeke strengt, at hvis han ikke klarer å snakke om noe annet så får han gå et annet sted å være, enn å henge over skulderen din f.eks.

Anonymous poster hash: 0da58...db0

Ja, kanskje, problemet er vel at jeg egentlig bare vil være hyggelig og ikke får meg helt til å være sarkastisk. Men det er vel kanskje snart den eneste løsningen.

Kan jeg spørre hvilken side du er på av det politiske spekteret, og hvilken side han er på? Bare nysgjerrighet! Er politisk aktiv selv, men liker heller ikke å diskutere politikk på jobb.

Jeg stemmer Arbeiderpartiet (og blir ofte kalt ape og diverse av denne fyren), han sa han er helt til høyre i politikken.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Hver gang han kommer for å diskutere politikk, og ikke tar et hint, så får du stirre han i senk. Glan på han uten å si noe, helt til han går. Gjenta til han blir lei.

Anonymous poster hash: 73466...50d

[AnonymBruker]

Mhm. Bare å for å ha sagt det så er det flere som har sagt det til ham (andre menn på arbeidsplassen som er ganske flinke til å uttrykke seg), men det går inn det ene øret og ut det andre (jeg er ikke den eneste som føler det slik).

Mvh Yvonne

I så tilfelle hadde jeg tatt det opp med sjefen, og sagt at jeg oppfattet ham som forstyrrende i arbeidstiden.

Ikke fordi han vil diskutere ett spesielt tema, men fordi han snakker mye utenom felleslunch og faktisk ikke gir seg når du gjentatte ganger gir ham klare hint.

Hva mener han forresten med å kalle deg ape? Han har nok få sosiale antenner - og tror dette er humor.

Når det er sagt så er det vanskelig for sjefen å ta opp det du nevner med ham utover at han eventuelt forstyrrer andre i arbeidstiden med altformye utenomsnakk, og om dette ikke er tilfelle så kommer du nok dessverre ikke særlig vei.

I så tilfelle ville jeg reist meg og gått de gangene du ser han kommer mot deg/starter en samtale, om ikke annet for å håpe han etterhvert gir seg.

Anonymous poster hash: 6cc57...32d

[AnonymBruker]

Avbryt og begynn å bable i vei om den fantastiske nye veska du har kjøpt deg. Hver gang du ser han så velger du et nytt tema som han har null interesse av å snakke om. Interiør, hagearbeid, etc. etc.

Anonymous poster hash: da8fa...f9e