Slutter alle par å være forelsket etter de har fått barn?

[AnonymBruker]

Jeg vet jo at ikke alle gjør det, men overskriften fikk være som så.

Selv tror jeg at meg og sambo kommer til å få det fint og at alt skal være bra ( ja jeg vet det er en slitsomt tid og alt, men håper da ikke håpet er ute). per dags dato har vi vært sammen nesten tre år og forholdet er fint og vi er fortsatt forelsket og har mye sex, som aldri blir kjedelig.

Hvordan var det for dere? Svar gjerne dere som har barn som er noen år.. kanskje 2-5 år gammel. Ble alt helt forandret eller ble det bare det i starten, men det kom tilbake etter hvert når ting roet seg?

Kjenner jeg er litt redd etter jeg leste et blogginnlegg ang det. Jeg vil ikke vi skal slutte det vi har, selv til tross i tøffe tider... nå hadde hun dama her to barn da, men likevel. Jeg håper jo vi skal fortsette å være forelsket....

Anonymous poster hash: b293c...405

[AnonymBruker]

( ja jeg er gravid, termin mars )

Anonymous poster hash: b293c...405

[AnonymBruker]

Er mange som opplever at det tar slutt etter at de får barn ja. Det har jeg ikke tenkt på før, men du har et poeng der.

Anonymous poster hash: 0ea50...3a1

[AnonymBruker]

Mannfolka flykter over en lav sko. Hørte at en bekjent av mannen min flytta hjem etter 1 års ekteskap, nettopp fått et barn som kun er noen mnd, han orka ikke mer ungemas. Og han som gleda seg så fælt, var nok godt å flykte hjem til mamma og slippe alt ansvar.

Anonymous poster hash: 66fd4...919

[AnonymBruker]

For mange blir kjærligheten til hverandre forsterket av å få barn sammen. Man blir et skikkelig sammensveiset par som virkelig skal stå sammen som en liten familie.

Anonymous poster hash: 3b969...8ba

[AnonymBruker]

Jeg synes at forholdet er blitt "større", hvis det gir noen mening. Det er langt mindre viktig å pleie forholdet, gjøre romantiske ting, gå på date- kort sagt de tingene om var viktig (eller som jeg trodde var viktig) før barna kom. Og så har det blitt større fokus på å være snill og omtenksom i stressede situasjoner, gi hverandre rom, ha omsorg for hverandre og sette pris på flere sider av partneren enn bare parforholdet. Det er sexy å være en god forelder!

Viktig å ikke ta alle krangler, og vise at man setter pris på hverandre. Akkurat nå er det nesten et år siden mannen min og jeg spiste ute alene- men vi har fremdeles sex (selv om vi kan være litt trøtte), og sier gode ting/sender søte sms tilnærmet hver eneste dag. Han masserer ømme skuldre, jeg serverer kaffe på senga. Vi har det fint!

(en liten baby, to større barn i barneskolealder)

Anonymous poster hash: 89bbb...995

[AnonymBruker]

Forholdet blir jo utvilsomt satt på prøve når man får barn. Hvordan forholdet blir etter man har fått barn kan være vanskelig å si på forhånd. Det kommer an på hvordan man takler situasjonen som oppstår, og da også de uforutsette tingene. For det vil helt garantert oppstå situasjoner man ikke har tenkt gjennom på forhånd.

Man kan jo tro at man vet hvordan det blir å ha barn, men de fleste bommer nok litt på en del ting. Det beste man kan gjøre er egentlig å være åpen for at tilværelsen kommer til å forandre seg, og fokusere på kommunikasjon og samarbeid.

I mitt forhold var det arbeidsfordelingen som var skjev, noe som etter hvert påvirket både sexlivet og forholdet ellers.

Anonymous poster hash: 95da2...0fb

[AnonymBruker]

Alt blir forandret når man får barn ja, det er naturlig. Og det er ikke bare i starten. Har man en baby som sover mye kan det faktisk bli verre etter hvert.

Det er gjerne mye mer slitsomt med en 1-åring som er høyt og lavt, som må ha omtrent konstant tilsyn, og som kanskje ikke sover hele natta, enn en baby som sover bort en god del av døgnet.

Det verste i begynnelsen (med mindre babyen har kolikk ol) er gjerne natten. Uten små barn er man vant til å sove fra man legger seg til man står opp, og plutselig må man opp på natten pga skrikende baby. Og det er jo ikke sikkert babyen vil sovne igjen når den først har våknet om natten.. Man er kanskje vant til å kose seg med en film på kveldstid, men nå må man kanskje slite med en baby som ikke vil sove. Jeg husker selv hvordan jeg noen netter satt og gråt fordi jeg var så sliten og trøtt, men jeg kunne jo ikke legge meg så lenge babyen ikke ville sove. Det er egentlig helt forferdelig å ha såpass mangel på søvn.

Når babyen blir større sover de mer på natten (forhåpentligvis), men da er de mer og mer aktive på dagen. De er høyt og lavt, åpner alle skuffer og skap, faller og drubber, osv. De kan være ganske travle, og ligger ikke lenger der du la dem fra deg sist, og ikke minst kan de løpe rett ut i bilveien om man ikke passer på. Etter hvert kommer trassen, og da må man kjempe mot en liten tass som nekter å kle på seg, ha på seg bilbelte, og you name it. Hverdagen blir full av små maktkamper.

For min del har det roet seg når barna har passert 4. Da skjønner de mye og det går an å slippe dem utendørs uten å bekymre seg for at de skal løpe ut foran en lastebil. Trassen har også begynt å gi seg litt da.

Men å ha en unge når man er to om jobben og man samarbeider bra burde gå helt fint altså. Men forandringer blir det garantert.

Anonymous poster hash: 95da2...0fb

[AnonymBruker]

Et barn er etter min mening den ultimative testen for et forhold. Klarer man det med kjærligheten inntakt klarer man de meste.

Jeg syns det er viktig at man er moden. Dvs være klar over at man fremover kommer i andre rekke og at egne behov må stå tilbake. Dette gjelder for begge.

Drømmen at man er like forelsket i laaaang tid fremover er nettopp det, en drøm. Kjærlighet er mye mer enn forelskelsen, krever mer innsats og vedlikehold.

Anonymous poster hash: 5aefd...f4c

[Gjest juvelia]

Bare om man ikke tar seg tid til å pleie seg selv og forholdet,små ting i hverdagen som betyr mye.

Forholdet og kjærligheten kan bli mye sterkere etter man får barn sammen. Men det krever at man gir mye av segselv.

[Gjest Magdalene]

Vi er til tider stormende forelsket til tross for to barn på 4, og 1.å, og 13år som kjærester.

Spedbarnstiden kan være tøff for mange, men trenger ikke være det for alle. "Alle" snakker om unntakstilstand og slikt, men slik har det ikke vært hos oss.

Vi har to meget bestemte barn, men man trenger ikke nødvendigvis kjempe mot trassende unger, men samarbeide med de. Tenke litt på at de ikke gjør det for å være vrange, men at det er et sunt tegn i utviklingen dems. Da blir hverdagen litt enklere.

Vi har det like bra, om ikke bedre, nå enn før vi fikk barn.

Vi respekterer og elsker hverandre høyt.

Vi pleier forholdet, etter barnas leggetid, eller når barna er hos besteforeldre, og er rause med hverandre om den andre trenger alenetid.

Endret 16. august 2013 av Magdalene

[AnonymBruker]

Det at kvinner synes det er slitsomt på natten er mediaskapt. Babyen er våken på natten pga den skal ha mat, minst hver 2.-3. time når en ammer, og døgnet rundt. Hvis mammaen hadde roet ned tempoet, brukt tiden og ikke tenkt at hun skulle vaske, rydde, pusse opp, lage middag osv. Man er i barsel og da er babyen i fokus. Nå skal mammapermisjonen brukes til 1000 prosjekter, reise på ferie til Himalaia og/eller pusse opp hele huset. Noen begynner også på skolen mens de skal føde et barn, så da sier det seg selv at kvinnen blir utslitt om nettene er våkenetter og amming. Legg bort alt det første året, senk kravene 100% og ta en dag om gangen, så ville mange sluppet unna depresjoner og prestasjonsangst senere. Man skal ikke prestere noe som helst når man skal ta seg av en baby, det er nok å amme, kose, skifte bleie og sove. Om du så sover hele dagen med babyen, SO???? Gjør det og NYT det!!

Anonymous poster hash: 12f23...b2b

[Ragg]

Det at kvinner synes det er slitsomt på natten er mediaskapt. Babyen er våken på natten pga den skal ha mat, minst hver 2.-3. time når en ammer, og døgnet rundt. Hvis mammaen hadde roet ned tempoet, brukt tiden og ikke tenkt at hun skulle vaske, rydde, pusse opp, lage middag osv. Man er i barsel og da er babyen i fokus. Nå skal mammapermisjonen brukes til 1000 prosjekter, reise på ferie til Himalaia og/eller pusse opp hele huset. Noen begynner også på skolen mens de skal føde et barn, så da sier det seg selv at kvinnen blir utslitt om nettene er våkenetter og amming. Legg bort alt det første året, senk kravene 100% og ta en dag om gangen, så ville mange sluppet unna depresjoner og prestasjonsangst senere. Man skal ikke prestere noe som helst når man skal ta seg av en baby, det er nok å amme, kose, skifte bleie og sove. Om du så sover hele dagen med babyen, SO???? Gjør det og NYT det!!

Anonymous poster hash: 12f23...b2b

[Ragg]

Godt skrevet

Kommunikasjon er viktig og det å kunne "se" hverandre. Selv etter to barn og 10 års samboerskap elsker jeg å se min mann ha det godt. Skal ofte bare små ting til <3

[AnonymBruker]

Det at kvinner synes det er slitsomt på natten er mediaskapt. Babyen er våken på natten pga den skal ha mat, minst hver 2.-3. time når en ammer, og døgnet rundt. Hvis mammaen hadde roet ned tempoet, brukt tiden og ikke tenkt at hun skulle vaske, rydde, pusse opp, lage middag osv. Man er i barsel og da er babyen i fokus. Nå skal mammapermisjonen brukes til 1000 prosjekter, reise på ferie til Himalaia og/eller pusse opp hele huset. Noen begynner også på skolen mens de skal føde et barn, så da sier det seg selv at kvinnen blir utslitt om nettene er våkenetter og amming. Legg bort alt det første året, senk kravene 100% og ta en dag om gangen, så ville mange sluppet unna depresjoner og prestasjonsangst senere. Man skal ikke prestere noe som helst når man skal ta seg av en baby, det er nok å amme, kose, skifte bleie og sove. Om du så sover hele dagen med babyen, SO???? Gjør det og NYT det!! Anonymous poster hash: 12f23...b2b

Tja, her er babyen snart 9 måneder og våkner flere ganger per natt. Om dagen sover han heller ikke så mye, og når han er våken skal han helst aktiviseres og ligger ikke i ro slik at jeg må passe på hele tida. Jeg har absolutt INGEN prosjekter, lager ikke fancy middag, driver ikke med vasking og oppussing, leser ikke bøker. Likevel er jeg sliten, gitt...

Anonymous poster hash: 24159...faf

[Gjest Magdalene]

og ligger ikke i ro slik at jeg må passe på hele tida. Jeg har absolutt INGEN prosjekter, lager ikke fancy middag, driver ikke med vasking og oppussing, leser ikke bøker. Likevel er jeg sliten, gitt...

Anonymous poster hash: 24159...faf

Men hva galt kam babyen gjøre da? Ta unna farlige ting, og la baby aktivisere seg selv på gulvet.

[AnonymBruker]

Men hva galt kam babyen gjøre da? Ta unna farlige ting, og la baby aktivisere seg selv på gulvet.

Jeg har jo gjort det, men føler jeg må følge med likevel. Er ikke alt av møbler ol som kan flyttes unna. Dessuten, etter et par minutter er han lei og vil at jeg skal sitte på gulvet med ham.

Anonymous poster hash: 24159...faf

[Gjest Yellowrose]

Nei. Men alle par slutter å være forelsket en gang forelskelse er bare midlertidig, ekte kjærlighet er vanskeligere.

[AnonymBruker]

For å svare på spørsmålet i hovedinnlegget så tror jeg vi er forelsket i perioder, ikke så forelsket i perioder, men vi elsker hverandre hele tiden

Anonymous poster hash: 24159...faf

[Teriyaki]

Første måneden var det veldig bra, så var det sånn halvveis dårlig i flere måneder, deretter var det på randen til å gå i oppløsning fram til vi gikk til samtaler på familievernkontoret og det bedret seg da gutten var ca 1,5 år. Nå er det veldig bra mellom oss. Vi har bare sex sånn to ganger i uken, men er lite krangling og jeg vet med hundre prosent sikkerhet at jeg ønsker barn nummer to og giftemål med denne mannen.

Men det å få barn var definitivt en prøvelse.