Besteforeldre vil ikke vite av barnet og meg

[AnonymBruker]

Foreldrene til kjæresten min vil ikke vite av verken meg eller barnet vi venter, de har andre barnebarn de bryr seg om i varierende grad, men det er så ufattelig vondt at de ikke vil vite av oss. Jeg har aldri møtt dem pga de ikke ønsker det, vi blir aldri nevnt i følge kjæresten min og han virker overhodet ikke noe motivert for å gjøre noe med situasjonen Noen som har noen gode råd å komme med? Jeg får ikke lov av kjæresten min å ta kontakt med dem heller, så det ingen alternativ til innfallsvinkel for komme i kontakt med dem på.

Anonymous poster hash: 0a6a7...888

[MilleVanille]

Hvorfor? Er det noe med deg de ikke liker?

[AnonymBruker]

Ikke det jeg vet. Jeg har som sagt aldri hatt noe med dem å gjøre. Jeg oppfatter meg selv som en vanlig oppegående jente, og det er jo det jeg får høre fra andre også at jeg er, for jeg har jo begynt å tvile på meg selv siden de er så utrolig iskald.

Anonymous poster hash: 0a6a7...888

[AnonymBruker]

Tenk heller på det slik - folk som oppfører seg slik er ikke folk du ønsker å ha i livet ditt uansett!

Hvorfor ønsker ikke kjæresten din at du skal ta kontakt med dem? Altså, for meg høres det nesten ut som om han vil beskytte deg mot dem.......? De kan uansett ikke være helt gode om de ikke vil ha kontakt med hverken svigerdatter eller barnebarn.

Anonymous poster hash: f4342...b38

[AnonymBruker]

For meg høres dette ut som dårlig kommunikasjon et sted.

Kan vi få vite hvor lenge dere har vert sammen, om dere bor sammen, og om det er stor aldersforskjell mellom dere f.eks?

Noen foreldre vil jo reagere om man blir gravide med en gang, og da stemple deg som uforsiktig, noen reagerer om man er gravid og ikke bor sammen, og noen reagerer om det er stor aldersforskjell..(spesielt om du er mye yngre)

Eller kanskje bare de likte eksen til kjæresten din veldig godt...?

Det kommer seg nok, men du må jo kreve å få møte dem kjære deg!!! Ikke la f.eks dåpen til babyen din vere det første møtet med svigers liksom
Sett foten ned og si at nå skal dere invitere dem på middag en søndag!

(Jeg får en følelse av at kjæresten din har noe han vil skjule jeg....altså at han rett og slett ikke har fortalt dem at du er gravid, og kanskje heller ikke om deg engang..... Så her er det bare å kreve forandring så en ikke føler seg som et utskudd ingen vil vite av!!!!)

Anonymous poster hash: 022e3...0c8

[Gjest]

Her er det kjæresten som er problemet, kanskje.

Har han fortalt om deg i det hele tatt?

Er det noen åpenbare grunner for at han ikke forteller eller at hans foreldre ikke vil se deg?

Kan ikke unngå å tenke ekstrem religion av noe slag, eller en kulturbarriere.

Kan du ikke tilfeldigvis "snuble" over moren hans i en butikk eller lignende, hilse, og si "forresten, her er barnebarnet ditt".

Kjæresten høres ikke løsningsorientert ut når en slik situasjon får 1. oppstå og 2. blir vedlikeholdt.

Er du sikker på at du ikke er hans på'si prosjekt? At han har kone og barn et annet sted?

Nå ble det en del spekulasjoner, men det høres ikke bra ut.

[Nektarin]

Jeg tenker også kanskje at foreldrene hans ikke vet så mye om deg, men jeg tenker at det er for å beskytte deg.

Snakker han om dem? Om barndommen? Om søsken? Hvis nei, så la det ligge og vent til han sier noe mer.

[AnonymBruker]

Vet du, la dem være, se hvordan ting går og ta det som det kommer. Kan hende du syns det er like greit etterhvert!

Jeg er nå 36 uker på vei, og de har nå i det siste begynt og "bry" seg.
Fikk beskjed fra han jeg holdt på med at moren hans ikke likte meg, de var snåle og merkelige. Vet ikke hva de heter engang, så "mye" ville de involvere seg med meg.
Nå, når de har begynt og "bry" seg, så gjør de det helt feil, de igler seg innpå, er sure og sinte og mener jeg har fratatt dem en tid i graviditeten etc.
De er frekke på telefone, kjefter og smeller.

Har sagt i fra til dem at de har laget sin egen sti, og den får de gå alene. Jeg dilter ikke etter, når måten de bruker for og komme i kontakt nå plutselig, er slik som den er.

Barnefar får heller ta hånd om møter mellom barn og de, når den tiden kommer.

Anonymous poster hash: 95aff...009

[Britt Banditt]

Her er det kjæresten som er problemet, kanskje.

Har han fortalt om deg i det hele tatt?

Er det noen åpenbare grunner for at han ikke forteller eller at hans foreldre ikke vil se deg?

Kan ikke unngå å tenke ekstrem religion av noe slag, eller en kulturbarriere.

Kan du ikke tilfeldigvis "snuble" over moren hans i en butikk eller lignende, hilse, og si "forresten, her er barnebarnet ditt".

Kjæresten høres ikke løsningsorientert ut når en slik situasjon får 1. oppstå og 2. blir vedlikeholdt.

Er du sikker på at du ikke er hans på'si prosjekt? At han har kone og barn et annet sted?

Nå ble det en del spekulasjoner, men det høres ikke bra ut.

Jeg tenkte mye av det samme som deg.

Høres veldig rart ut.

Det er ikke kulturkræsj dette da? At han er fra for eksempel et muslimsk land og de ønsker å ha en muslimsk svigerdatter?

De kan jo ikke mislike deg hvis de aldri har møtt deg engang!

Er dere veldig unge kanskje? At foreldrene er i mot graviditeten pga det? Er de kristne og i mot at dere er samboere og skal ha barn uten å være gift?

Du må sette deg ned og ta en ordentlig prat med kjæresten din.

Min første tanke er at han har noen andre, og ikke har fortalt om deg til foreldrene sine..

[AnonymBruker]

TS her.

Vel, vi er ikke unge, i slutten av tjueårene begge to med en aldersforskjell på 2 år. Ikke er det kulturkræsj heller, da vi begge er norske. Vi har vært sammen i 2 år og bor delvis sammen, dvs han kommer når det passer han. Jeg er aldri hos han. Jeg vet foreldrene hans forgudet eksen hans, og jeg vet hun har problemer med å gi slipp på han og la han leve sitt nye liv. Det går mye i trusler om både det ene og det andre fra den kanten, så jeg sitter igjen med en følelse av at hun gjerne sliter med psyken.

Han snakker en del om foreldrene sine, men for meg så oppfatter jeg dem ikke videre som koselige og inkluderende mennesker. Det virker som bruk av herseteknikker er del av hverdagen deres og at dette blir aktivt brukt, spesielt mot kjæresten min (som også finner seg i det).

Syns det er en utrolig ubehagelig situasjon, ikke er det lenge igjen til babyen kommer heller og syns det er vondt å tenke på at barnet mest sannsynlig ikke kommer til å bli involvert i hans familie. Ikke har mannen brydd seg noe særlig om graviditeten heller, så kanskje de bare er av den likegyldige sorten denne familien?

Anonymous poster hash: 0a6a7...888

[AnonymBruker]

Kanskje han har noe å skjule, flere lausunger over halve landet kanskje.

Anonymous poster hash: ac75a...78e

[Britt Banditt]

Her er det en del som skurrer for meg. Dere skal ha barn sammen, men bor ikke sammen og du er aldri hos han? Er det fordi du ikke "får lov"? Virker som om han har noen andre, beklager.

[AnonymBruker]

Kjenner du hans søsken, deres partnere og barn? Kan de bekrefte at foreldrene hans er negativt innstilte til å møte deg? Er du inkludert i hans vennegjeng, har du møtt kolleger han evt omgås med på fritiden? Sikker på at det ikke er han som holder deg skjult for familien sin, noe han ikke vil at du skal vite? Jeg synes hans historie virker suspekt, og ville prøvd å finne ut av ting selv, slik at du kan få på det rene om du blir ført bak lyset her, og forutsetningene for din lille familie er annerledes enn du har blitt forespeilet.

Anonymous poster hash: b0932...2e7

[Alja]

Er disse folkene læstadianere?

[Gjest]

Han høres veldig spesiell ut, TS.

Ville han ha dette barnet?

Hva ved han er det som får deg til å tro at han blir en god far?

Og hvorfor ønsker du å knytte deg til en så spesiell familie?

Er du fornøyd med at han kommer og går som han vil?

Tror dere trenger å jobbe med forhold, kommunikasjon og ansvar, i første rekke.

Søk hjelp!

[AnonymBruker]

TS igjen.

Jeg får ikke ha noe med resten av familien hans å gjøre heller så har heller ikke møtt søsken o.l. Vi har noen felles venner fra før, ellers har jeg fått møte en håndfull av hans egne venner, resten får jeg ikke treffe. Og de vennene vi hadde felles fra før unngår han og ønsker ikke lenger ha noe med å gjøre og blir han blir sur og sint på meg dersom jeg snakker med dem.

Jeg sitter vel egentlig med en følelse av at kjæresten min skjuler noe for meg, men skjønner ikke hva det kan være og hvorfor det er sånn. Grunnen til at jeg ønsker å knytte meg til hans familie har og gjøre med hvordan resten av livet mitt kommer til å bli. Jeg ønsker så høyt at ting hadde vært normalt og jeg kunne omgåes med dem. I stedenfor føler jeg meg gjemt og glemt og er redd for at det er slik jeg skal måtte forholde meg til livet fremover. Jeg syns ikke det er OK at han kommer og går som han vil, men jeg får kjeft dersom jeg tar det opp. Jeg får tilbakemelding om jeg er en kontrollerende og sur kjerring og at han kommer når han selv ønsker.

Om han blir en god far vil jo tiden vise, men jeg har vel også her innerst inne mine tvil på at han vil stille noe særlig opp i forhold til barnet, når jeg ser hvor lite han engasjerer seg i noe som har med meg å gjøre.

Anonymous poster hash: 0a6a7...888

[Britt Banditt]

Herregud, det der hadde jeg ikke giddi. Har denne mannen noen gode sider som veier opp for alt dette egentlig?

Vet du at familien hans faktisk vet om deg?

Det virker veldig som om han har noen andre.. Jeg blir bare mer sikker jo mer du skriver..

[Gjest]

Det lukter svin på skogen lang vei!

Vet du hvor foreldrene hans jobber?

Jeg hadde troppet opp der og sagt hei.

Så får man katta ut av sekken.

Denne mannen er ikke mange sure sild verdt uansett.

Om han blir sur, så får han bare bli det i fred.

[AnonymBruker]

Beklager, men det virker som at han lyver, og at han kanskje slett ikke har informert søsken og foreldre om at han har deg og et nært forestående barn i livet sitt. Her må du være forberedt på mange uhyggelige muligheter, som at han kan ha en annen, eller at han egentlig ikke har tenkt å satse på et liv med deg og derfor ikke viser deg fram, eller at han er redd for at familie og venner skal fortelle deg ting om ham som han vil holde skjult for deg.

Her ville jeg ha sørget for å kontakte hans foreldre eller søsken for å i hvertfall finne ut om de visste at jeg eksisterte. Hvis han virkelig lyver stort for deg, ville jeg selv ha ønsket å vite det før fødselen.

Anonymous poster hash: b0932...2e7

[AnonymBruker]

Uff, dette høres ikke bra ut Føler med deg TS, dette er ikke en moro situasjon å vere oppe i.

Har du en av deres felles venner du stoler på og kan snakke litt med? Du og babyen din fortjener å få vite om det er noe snusk her!
For alt her roper og skriker at du ikke er viktig for ham. (Selvfølgelig kan det vere det at han ikke får aksept for ny dame sidan familien likte så godt den gamle, men tenker tjangsen er liten for det med tanke på hvor drittsekk han oppfører seg )

Og om du ikke har en felles venn du kan betro deg til ville jeg faktisk gått det skrittet og kontaktet et søsken av han som virker vettig. For du har faktisk snart flere enn deg selv å tenke på, og dette her går jo ikke an!

......Bare det å "forby" deg å snakke med noen av hans venner eller familie høres jo helt skrudd ut, og ikke noe som skjer i min verden i hvert fall..... Så DET hadde jeg hevet meg over og ikke brydd meg om.!

Lykke til TS, jeg har en lei følelse av at du trenger det :/

Anonymous poster hash: 022e3...0c8