Jeg og mannen min har ingen venner

[Gjest Stavanger]

Tragisk, men sant. Vi tenkte ikke så mye over d da vi etablerte oss i Stavanger i begynnelsen av 30 årene og hadde d supertravelt med krevende jobber og småbarn, men nå når alt har "roet" seg og guttene er 5 og 8 år, merker vi d godt, vi har ikke et eneste vennepar/familie å finne på noe med.

Hvordan få venner i en alder av snart 40? Tips?

Virker som om d ikke finnes andre ensomme voksne par eller familier...

[AnonymBruker]

Tragisk, men sant. Vi tenkte ikke så mye over d da vi etablerte oss i Stavanger i begynnelsen av 30 årene og hadde d supertravelt med krevende jobber og småbarn, men nå når alt har "roet" seg og guttene er 5 og 8 år, merker vi d godt, vi har ikke et eneste vennepar/familie å finne på noe med.

Hvordan få venner i en alder av snart 40? Tips?

Virker som om d ikke finnes andre ensomme voksne par eller familier...

"Bruk" ungene! Foreldrene til andre unger er i deres situasjon de beste venner. Kan godt hende dere ikke har noe til felles, men da har dere i det minste sjansen til å byttelåne barnevakt og andre slike ungeting, og så kan det jo hende dere er heldige og finner noen trivelige dere kan være venner med en stund, til og med uten unger på slep.

Barnehage, fritidsaktiviteter, skole, nabolag ++ sikkert en haug av dem som mangler venner - det er helt vanlig å vekkprioritere dem i etableringsfasen, nemlig. Og så kan ungeprat være icebreaker til dere ev. føler dere frem til å foreslå en lunsj/skogstur/grillfest etc.

Eller så får dere lete på jobb, trening, hobbyarena, eller søke etter "venneklubben" i Stavanger. Var det ikke for en stund siden et slikt vennestunt mange steder i landet?

Anonymous poster hash: 43ca2...09b

[AnonymBruker]

Kan bare si at jeg føler med deg!

Jeg er ikke 30 enda, men vi er ensomme! Ingen venner og lite familie...

Jeg har førsøkt i 2 år å bli kjent med andre foreldre i bhg til frøkna, men ingen som har tid til å møte oss i fritiden.

Har gått på babysang/åpen bhg og barselgrpper for å prøve å få noen nye venner, men folk har rett og slett ikke tid/lyst

Vi er kjempe ensomme, aldri sammen med noen i fritiden, og ungene kjeder seg når dem aldri får noen ander å være sammen med...

Det er rett og slett ensomt å være småbarnsforeldre!

Håper du klarer å finne noen, man trenger venner selv som godt voksen...

Anonymous poster hash: c369e...295

[Gjest Stavanger]

TS her - og jeg har samme erfaring som deg over, har brøvd å bli kjent m foreldre i barnehagen og på skolen, men folk har rett og slett nok ned d de allerede har, og for oss føles d som ingen trenger oss fordi "alle" andre har nok venner og familie.

Statistisk vet jeg jo at vi ikke er alene, mange er ensomme, haf ungef som kjeder seg fordi foreldre har lite nettverk, og at d MÅ finnes flere par/barnefamilier som oss i denne såpass store byen som Stavanger er, men jeg har ikke greid å finne noen.

[AnonymBruker]

Folk i forhold som klager over at de er ensomme? *facepalm*

Anonymous poster hash: b7733...3ec

[Meridian]

Dere må jo ikke bare finne vennepar. Dere kan også finne venninner/kamerater på hver deres side, og kanskje det blir vennepar etterhvert av det?

Jeg har selv ingen venner, ei heller kjæreste, så skjønner jo godt ensomheten.

Problemet er at det blir vanskeligere å finne venner jo eldre man blir ... Etter 30 er det mye vanskeligere enn når man er i 20-årene.

Endret 14. august 2013 av Bølle

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen... Slik har vi det også. Har flyter mye tidligere, slo oss ned og kjøpte hus for 5 år siden.Men ingen venner. Føler stor skam over det. Ingen som besøker oss, ingen å be på kaffe, på middag. Har jo besøk av familie men det er ikke så ofte. Kjenner ofte på ensomheten. Spesielt når det er ferie og helg. Alle skal noe unntatt vi. Har mange ganger tenkt på om noen i det hele tatt tenker på oss. Vi er ikke de mest sosiale, er ikke bare å banke på døra hos folk. De har nok med sitt og nok venner. Ordet "venner" er et ord jeg frykter. Liker ikke det ordet. Er så sårt. Venner. Hva vil det si å be venner hjem? Skal snart gifte oss, men hvem skal vi be? Hvem skal være forlovere? Hva sier familien hvis de får vite vi ikke har venner? Off!

Anonymous poster hash: d8dd6...018

[Gjest Snørev]

Gå til aktivitetsvenner.no og legg ut en annonse eller svar på andres.

[Helene]

Må innrømme at dette er et ømtåelig tema for meg. Jeg kjøpte engang en enebolig i et "lukket" nabolag. Men det visste jeg ikka da... De nærmeste naboene ovenfor meg, et par i min foreldregenerasjon var fantastiske gode naboer!!! Resten i borligfeltet, vet ikke hva jeg skal si, etter 9 år hilste de ikke engang i gaten...De 5 første årene inviterte jeg dem på både kaffe og grilling, uten av de dukket opp en eneste gang. Etter 5 år tenkte jeg, " drit og dra".

Poenget mitt er ganske enkelt, om du bosetter deg i en bygd, tenkt 20 år tilbake i tid. Plesae, ta vare på d du har!!! Og overlev naboene ;-))

Endret 14. august 2013 av Helene

[AnonymBruker]

Poenget mitt er ganske enkelt, om du bosetter deg i en bygd, tenkt 20 år tilbake i tid. Plesae, ta vare på d du har!!! Og overlev naboene ;-))

Og jeg er litt uenig. Vi bosatte oss i en bygd for 3 år siden, og jeg syns det har vært veldig enkelt å bli kjent med folk her. Bor hovedsaklig barnefamilier med små barn eller eldre mennesker her, men de fleste har vært nysgjerrige på oss og mange har tatt initiativ til å bli kjent. Har fått flere gode venner på den tiden jeg har bodd her, og fått mange bekjente. Alle hilser på hverandre på gata og i butikken. Syns det er litt hyggelig jeg (men så må man overleve bygdesladderen da, folk visste for eksempel hva vi het og hvor vi var fra før vi hadde prata med noen)

TS: KG er faktisk et veldig fint sted å bli kjent med folk! Jeg har vært aktiv her i haugevis av år (litt flaut å tenke på hvor lenge.. ), og har blitt kjent med en god del folk her, og fått flere venner. En av mine beste venninner ble jeg faktisk kjent med her for mange år siden

Noen ganger er det også KG-treff. Hva med å prøve å dra i gang et i Stavanger? Det er et underforum her som heter "Personlige meldinger", og der kan man starte tråder for å bli kjent med andre.

Anonymous poster hash: 8933d...3f7

[mammamora90]

Jeg skjønner at det er ekstra vanskelig å bli kjent med nye folk i voksen alder, sliter med det selv. Men om ungene er store nok til å melde seg inn i en fritidsaktivitet tror jeg nok det blir enklere. Jeg tenker da på f.eks korps, speider, fotball etc. da er det bare å stikke innom øving/trening i ny og ned, og det blir nok lettere å komme i prat med andre foreldre der enn i barnehagen (man møter jo stort sett bare barnehageforeldrene når man skal hente/levere ungene og da er det kanskje ikke mange som har så god tid til å slå av en prat, så ikke ta det så veldig personlig).

I korps f.eks (og sikkert idrettslag og speider osv og) så er det jo gjevnlige dugnader, og selv om det kanskje ikke er det gøyeste å være med på, så er det faktisk en ganske fin sjangs til å bli kjent med andre foreldre på. På korpsøvingene var det alltid minst en foreldre fra styret som var til stede, og jeg vet at de alltid syns det var ekstra hyggelig når andre foreldre stakk innom for å se på slik at de kunne slå av en prat over en kopp kaffe.

[sweetheart87]

Dere må jo ikke bare finne vennepar. Dere kan også finne venninner/kamerater på hver deres side, og kanskje det blir vennepar etterhvert av det?

Jeg har selv ingen venner, ei heller kjæreste, så skjønner jo godt ensomheten.

Problemet er at det blir vanskeligere å finne venner jo eldre man blir ... Etter 30 er det mye vanskeligere enn når man er i 20-årene.

Dere må jo ikke bare finne vennepar. Dere kan også finne venninner/kamerater på hver deres side, og kanskje det blir vennepar etterhvert av det?

Jeg har selv ingen venner, ei heller kjæreste, så skjønner jo godt ensomheten.

Problemet er at det blir vanskeligere å finne venner jo eldre man blir ... Etter 30 er det mye vanskeligere enn når man er i 20-årene.

ikke godt å si. Jeg tviler på at det er noe med alderen å gjøre, jeg blir 26 snart og sliter med det veldig. Har ingen venniner som kan bli med meg ut på byen for å danse.. kjedelig når livet består bare av jobb.