Far vel, tullekopp.

[Gjest Pop Corn]

Du var som en jojo.

Heldigvis var du min jojo.

En dag glad som en laks, en annen ga du kjeft for ting jeg ikke har gjort.

Jeg sa at det var greit, at du hadde ADHD, og at alle de vonde tingene du sa var egentlig ikke ting du mente.

Men det var en løgn.

Tingene du gjorde og sa stakk dypt.

Da jeg mottok brevet ditt som sa adjø, og hintet til selvmord, var det bare fillene igjen av meg.

I en siste krampetrekning gjorde jeg mitt aller aller ytterste for å oppmuntre deg.

Etter mye om og men, trodde jeg situasjonen hadde stabilisert seg.

Du spurte om du var frastøtende.

Jeg sa at såklart var du frastøtende.

Du kuttet kontakten før jeg fikk sagt, at du var frastøtende pga brevet.

Selvmord er det værste jeg vet, og er det ikke frastøtende så vet jeg ikke.

Såklart du var frastøtende.

Men jeg er ferdig, jeg er utslitt. Jeg orker ikke å lappe på dette forholdet.

Jeg skulle ønske du sluttet å bruke hasj for å kortvarig kontrollere ADHD'n din, og skaffet deg noen forpulte tabletter.

Jeg tror ikke du tar selvmord. Du er for smart til det.

Tiden vi hadde, før jeg visste at du hadde ADHD og brukte hasj, er den beste tiden jeg hadde i livet mitt.

Håper du får orden på livet ditt, og gå den skolelinja du ønsker.

Jeg vet ikke mer hva jeg skal si.

Jeg skal faen meg leve alene resten av livet, og runke til porno istedet.