Usikkerhet/frykt

[Gjest TS]

Jeg møtte en mann i vår og vi begge følte at vi hadde endelig møtt den rette. Vi er begge to skilt og med barn fra før. Vi har barna 50/50 og til forskjellige tider og jeg kan være borte innimellom 1/2 uker om gangen. Slik at vi ikke kan planlegge så mye og vi vet aldri når vi får tid til å møtes.

I starten gikk det fint og vi prioterte hver ledige stund for å få noen timer sammen. Enten at han kom innom meg i lunsjen eller at vi fikk barnevakt et par timer på kvelden.

I det siste har det skjedd en del forandringer. Vi har mindre og mindre kontakt og han er innimellom litt fjern når vi er sammen. Har snakket med han om dette og han sier at han er bare sånn og at det er tegn på at han slapper av og koser seg. Han snur like fort og det lyser kjærlighet fra øynene hans. Jeg har prøvd å slå meg til ro med dette og prøver å nyte den lille tiden vi får være med hverandre.

Vi fikk helga sammen og han sov hos meg fra man-tir. Alt virker bra inntil nå. Han ringte meg på ettermiddagen og fortalte om alt han skulle gjøre denne uka. Jobben hans ligger 5 min fra meg, mens han bor va 30 min unna jobben sin.

I går ringte han igjen etter jobb. Han hadde planer og sa at han kom til å overnatte på hytta. Vi hadde snakket om at det var perfekt at vi iallefall fikk sovet sammen denne uka. I går når jeg spørte han om når jeg fikk se han igjen kunne han ikke svare på det.

Jeg ble skikkelig lei meg og tok det opp med han over tlf. Han hadde det travelt så vi ble aldri ferdig med samtalen. Jeg har tenkt mye etter i går. Føler vi alt sklir mer og mer fra hverandre. Alt han tidligere har sagt er fjernt nå. Han sier han tenker på meg hele tiden uansett hva han gjør.

I dag svarte han meg på sms.

Skrev en lang meld at han hadde nok vært singel for lenge og var vant til å kun ta hensyn til seg selv/ungene. At han trives med å planlegge dag for dag og ha masse å gjøre. At han tenkte på meg i alt han gjorde, at med tiden ble det mer naturlig og inkludere oss mer i planene.

At han sier jeg er første pri dagen før får jeg ikke til å stemme. Jeg har forståelse for at han har mye på seg om dagen og at vi må leve hver våres liv også, men samtidig er det viktig for meg å se han innimellom for å ta vare på forholdet. Vi har på en måte et avstandsforhold selv om vi bor i samme by. Jeg takler det ikke like godt som han.

Jeg spørte han i siste sms om han ville ha avstand fra meg, men har ikke fått noe svar. Det er vondt å føle på disse tingene, men samtidig bedre å innse at vi har ulike forventinger i et forhold nå enn med tiden.

Jeg takler en ny smell og ærlighet, men å sitte å vente på en mann er ikke noe kjekt. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette nå. Setter stor pris på tilbakemeldinger/råd fra dere.

[Gjest TS]

Han skrev også at forholdet vårt kanskje har utviklet litt for fort i forhold til de daglidagse plikter/gjøremål og lyster.

Det har vært oss fra dag en. Vi har møtt foreldrene til hverandre/venner. Han sier at han er ekstrem stabil følelsemessig og at jeg er drømmedamen hans. Jeg klarer ikke helt tror på det. Forventer han at jeg alltid er der og at jeg skal rette meg etter han og hans planer? Dette er tanker som surrer nå.

Dersom han savner meg som han sier, hvorfor tar han avstand? He is not that into you er følelsen jeg sitter med nå og aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til han. Jeg er så uendelig glad i den mannen, men vet av erfaring at i lengden er ikke det alltid nok.

[AnonymBruker]

Jeg sitter ikke igjen med et inntrykk at han vil bort fra deg, tror kanskje han er ærlig når han sier at han er vant til å være alene og bare ta hensyn til seg selv og barna. Kanskje det har gått for fort for ham, og han føler han trenger litt rom.

Jeg syns ikke du skal gi opp nå. Jeg syns du skal tro på ham i det han sier, gi ham litt tid for seg selv, så kommer han nok snart. Tenk på at dere har all verdens tid å være sammen på, for hensikten med dette forholdet er jo forhåpentligvis å dele resten av livet sammen?

Men jeg skjønner at det er vanskelig. Har litt samme problemstillingen selv, men jeg ser at det funker å la mannen få litt tid og ikke å mase, han kommer stadig nærmere..

Anonymous poster hash: eefd4...5c4

[Gjest TS]

Tusen takk for tilbakemelding. Jeg får bare vente på svar/reaksjon på den siste meldingen jeg sendte til han. Frykter at jeg nå skyver han enda lengre bort fra meg med å være så åpen/ærlig mot han.

Hva gjorde du i deres situasjon? Lot du han styre kontakten? Redd for at om jeg slutter å gir av meg selv kan det ha mottsatt hensikt det også.

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemelding. Jeg får bare vente på svar/reaksjon på den siste meldingen jeg sendte til han. Frykter at jeg nå skyver han enda lengre bort fra meg med å være så åpen/ærlig mot han.

Hva gjorde du i deres situasjon? Lot du han styre kontakten? Redd for at om jeg slutter å gir av meg selv kan det ha mottsatt hensikt det også.

Jeg har latt ham styre litt ja, men han tar kontakt hver eneste dag, så jeg rekker igrunn ikke å sitte og gruble over om jeg skal /ikke skal ta kontakt...

Det jeg har lagt mest vekt på er å ikke mase på ham. Ikke kreve ting av ham, men bare vise ham at jeg setter pris på ham og trives sammen med ham. Han har hatt litt panikk fordi ting har gått for fort, og halvveis trukket seg et par ganger, men angret seg rett etterpå. Men jeg føler ting går i riktig retning nå, og med tanke på at vi ikke har datet så lenge (drøyt 2 mnd), så har ikke jeg noe krav om at ting skal være avgjort enda heller. Jeg er fryktelig usikker, redd for å bli såret, men jeg tar meg sammen og prøver å slappe av, og ta ting som de kommer.

En ting jeg er ganske sikker på, er at å mase på en mann som syns ting går litt fort, har som regel ikke noe for seg. Gi dem tid, man har bedre sjans til å lykkes da, enn om man stiller krav for tidlig.

Anonymous poster hash: eefd4...5c4

[Gjest TS]

Jeg skjønner. Men merker du stor forskjell på han nå enn helt i starten, selv om det er bare 2 mnd siden? Kanskje de får litt panikk og redd for å ikke ha den samme friheten lenger.

Min var veldig på og det var ikke måte på hvor mye kontakt han tok og at han savnet meg + prioterte meg når han først fikk sjangs. Vet at han har synst det er vanskelig når jeg er usikker siden han føler det samme for meg.

Jeg er også et brent barn og har panikk for å miste han og reagerer på miksede signaler, men må bare skjerpe meg og heller nyte det vi har. Jeg skal prøve å senke forventingene mine, men først skal jeg ta en prat med han om hvor vi står. Han ringte meg i kveld og sa han var glad i meg i slutten av samtalen. Han kommer til meg etterpå. Jeg er helt uvel her jeg sitter.

Tusen takk for at du tar deg tid til å svare meg. Har dere barn fra før også?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner. Men merker du stor forskjell på han nå enn helt i starten, selv om det er bare 2 mnd siden? Kanskje de får litt panikk og redd for å ikke ha den samme friheten lenger.

Min var veldig på og det var ikke måte på hvor mye kontakt han tok og at han savnet meg + prioterte meg når han først fikk sjangs. Vet at han har synst det er vanskelig når jeg er usikker siden han føler det samme for meg.

Jeg er også et brent barn og har panikk for å miste han og reagerer på miksede signaler, men må bare skjerpe meg og heller nyte det vi har. Jeg skal prøve å senke forventingene mine, men først skal jeg ta en prat med han om hvor vi står. Han ringte meg i kveld og sa han var glad i meg i slutten av samtalen. Han kommer til meg etterpå. Jeg er helt uvel her jeg sitter.

Tusen takk for at du tar deg tid til å svare meg. Har dere barn fra før også?

Min har også vært veldig på, faktisk er det han som har vært mest på, så det var så rart når han plutselig fikk panikk. Jeg er nok litt mer tilbakeholden enn ham, nettopp fordi jeg er litt redd for at han skal få panikk igjen, selv om han sier det ikke skjer igjen. Vi har det veldig bra om dagen nå, virker som ting har stabilisert seg nå

Tro meg, jeg har grått mange tårer av usikkerhet, og vært mye kvalm og uvel. Men jeg prøver så godt jeg kan å ikke vise ham det. Nettopp fordi han har vært litt usikker (han var så absolutt ikke på leit etter et forhold når jeg traff ham), så har jeg gitt ham rom, og det har han sagt at han setter veldig stor pris på. Jeg har sagt at jeg syns han er verdt å vente på, ettersom han er en sånn fantastisk mann. Og det mener jeg av hele mitt hjerte! Det er ikke ofte man finner bra menn, så denne vil jeg kjempe for!!

Jeg har ett barn fra før, han har ingen. Det at jeg har barn har aldri vært noe problem for ham, det er ikke der usikkerheten hans ligger.

Anonymous poster hash: eefd4...5c4

[AnonymBruker]

Er du heldig, så trenger han bare tid på seg. Hvis ikke, så sier jeg bare velkommen i klubben :-/. Jeg har en sånn kjæreste. Vi har vært sammen i 1 1/2 år og skulle egentlig flytte sammen i sommer, men så trakk han seg. Han gjør alltid sine ting og mine ønsker og behov kommer i sist i prioriteringene hans. Han sier han skal komme og vi lager halvveis planer, men så kommer han gjerne ikke likevel, eller han dukker opp rett før leggetid.... Gi mannen litt tid, men bedrer det seg ikke, så løp med du er god til. For jeg unner ingen andre å ha det slik jeg har nå.

Anonymous poster hash: e41d5...89c

[Gjest TS]

Vi hadde en koselig kveld/natt. Jeg ville ikke begynne å mase noe mer på han. Han tok selv intiativ til å snakke om samtalen/meldingene vi skrev dagen før. Han sa det var så utrolig godt å se meg, at han hadde tenkt mye på meg. Han sa flere ganger at han er så glad i meg, at jeg ikke aner hvor glad han er i meg + at jeg ikke måtte tro noe annet.

Jeg skal gi det tid, men ser helt klart at dette er en mann som mest sansynlig er vant til å sette sine behov først. Merkelig hvor på disse menna kan være når alt er nytt og spennende..

Ønsker dere lykke til videre begge to. Trist å lese om deg som akkurat er blitt dumpet. Du fortjener bedre enn en som er ustabil og som ikke ser din verdi og som ikke har respekt for deg.