" Dette hadde jeg aldri funnet meg, dump han"- Blir sagt mye i våre dager, men når gjelder det egentlig?

[Gjest Livston]

Synes svaret på mange av folks spørsmål når det gjelder forhold er at de burde dumpe kjæresten.

Du har psykisk vold som er all form for utskjelling og bruk av kallenavn.

Du har fysisk vold som innebærer dytt og lugg, klyp til det med slag og spark osv.

Du har mobbing i hjemmet som går på det samme som det første punktet.

Du har menn eller kvinner som ikke bidrar nok økonomisk.

Du har de som er utroe eller de som har vært det en gang eller har flørtet med noen mens de er i et forhold.

Du har de som aldri bidrar i hjemmet med renhold osv.

Du har de som fester for mye og konsumerer for mye alkohol. Alkholikern.

Du har den masete, kontrollerende partneren som skal vite hva du gjør og hvem du er sammen med.

Du har den kommanderende dama som ikke synes noe er bra nok, eller omvendt.

Du har den som bare vil ha sex og ikke gir så mye mer i forholdet.

Dersom alle punktene over gjelder er det nok på tide å se seg om etter en annen, men i mange tilfeller kan noen av punktene være oppfylt også vil mange råde en til å dumpe partneren.

Det er ofte det som er det riktige, og man får en ekstra stjerne i boka dersom man sier at man forlot kjæresten fordi man selv fant ut at det ikke var riktig. Synes det er vanskelig selv, i hvertfall når det er barn i bildet og det er et samboerskap som har vart i mange år med mye positivt.

Er det sånn at de som forlater mann eller kone virkelig føler at de alltid tar det rette valget 2 år etterpå? Og de som råder en til å dumpe, er de så sterke at de selv dumper kjæresten for samme grunn? Det er så lett å si, men så vanskelig å gjøre. Finnes det så perfekte menn eller kvinner der ute at de ikke har noe å dumpes for?

Det var en gang et par som fikk spørsmålet: " hva er hemmeligheten bak å lykkes i et ekteskap sånn som dere har gjort" og svaret var - " Vi ble gift i de tider der ting som ikke fungerte ble reparert, ikke kastet".

Synes selvsagt det er bra det er akspekt for at folk skal kunne gå når det er vold i hjemmet, men vet nå ike om vi er så mye lykkeligere i dag med dette evig strevet etter den perfekte.

[ainna]

Enig

[Bernardette]

Jeg er sikker på at en av årsakene til at det er så mange samlivsbrudd nå, er fordi folk krever og forventer Det Perfekte.

Som nevnt over, tidligere repaerte man ting i stedet for å kaste det i søpla.

De jeg kjenner som er godt oppi årene, og fremdeles er gift, har ofte gått gjennom ild og vann sammen.

Og de elsker hverandre på ekte.

[Gjest Svampebob1]

Uenig.

Hva skjedde med å stille opp for de man er glad i?

Man dumper når man ser at det utvikler seg i negativ retning og man har prøvd men klarer ikke å gjøre noe med det, fullstendig uavhengig årsak.

Punkt 1: Utskjelling, hersketeknikk, selvhevdelse, sjalusi og alle andre lignende ting som kan påvirke et annet menneske negativt er faktisk noe alle driver med. Mange gjør dette ubevisst fordi de har lært seg at dette fungerer fra barndommen av.

Jeg synes at toleransen for menneskelig feil har blitt veldig lav. Det er veldig høyt fokus på at alle skal være perfekte og det er veldig veldig lett å skylde på andre fremfor å ta kritikk selv slik at man kan bedre situasjonen.

Og det er en grunn til at så mange mennesker er single her i landet. I tillegg er det veldig mange single som sliter psykisk. Single er de med høyest selvmordsstatistikk her til lands.

Endret 14. august 2013 av Svampebob1

[Gjest Gjest]

Uenig.

Hva skjedde med å stille opp for de man er glad i?

Man dumper når man ser at det utvikler seg i negativ retning og man har prøvd men klarer ikke å gjøre noe med det, fullstendig uavhengig årsak.

Punkt 1: Utskjelling, hersketeknikk, selvhevdelse, sjalusi og alle andre lignende ting som kan påvirke et annet menneske negativt er faktisk noe alle driver med. Mange gjør dette ubevisst fordi de har lært seg at dette fungerer fra barndommen av.

Jeg synes at toleransen for menneskelig feil har blitt veldig lav. Det er veldig høyt fokus på at alle skal være perfekte og det er veldig veldig lett å skylde på andre fremfor å ta kritikk selv slik at man kan bedre situasjonen.

Og det er en grunn til at så mange mennesker er single her i landet. I tillegg er det veldig mange single som sliter psykisk. Single er de med høyest selvmordsstatistikk her til lands.

Ja, det kan jeg tro. Kjenner de som er godt over 30 som drikker og fester hver helg for å finne en mann. Blir litt "sex and the city" preg på livet hvor det klages over at menn de møter er sleipe og kun vil ha sex. Møter de noen skal det litt til for at det varer. Er nok det at folk også er totalt forvirret. Det er fint med likestilling, men tror vi er en generasjon prøvekaninser i et tilpasningsfase hvor vi ikke har ordentlige rammer å forholde oss til. Kvinner skal ikke finne seg i noe, de skal studere og bli selvstendige. Deretter sitter de med jobb, bil og penger. Melder seg på sukker.no for å finne en mann, går på byen og jakter. Synes selv det er vanskelig å forene alt som forventes.

[Gjest Svampebob1]

Ja, det kan jeg tro. Kjenner de som er godt over 30 som drikker og fester hver helg for å finne en mann. Blir litt "sex and the city" preg på livet hvor det klages over at menn de møter er sleipe og kun vil ha sex. Møter de noen skal det litt til for at det varer. Er nok det at folk også er totalt forvirret. Det er fint med likestilling, men tror vi er en generasjon prøvekaninser i et tilpasningsfase hvor vi ikke har ordentlige rammer å forholde oss til. Kvinner skal ikke finne seg i noe, de skal studere og bli selvstendige. Deretter sitter de med jobb, bil og penger. Melder seg på sukker.no for å finne en mann, går på byen og jakter. Synes selv det er vanskelig å forene alt som forventes.

Jeg kjenner godt til problematikken. Det har tydeligvis blitt utrolig vanskelig å finne seg noen.

Sukker.no er en annen historie. Mange mennesker som alle søker det samme, men som ikke klarer å finne hverandre allikevel.

Jeg synes samfunnet har blitt for overfladisk. Ting kommer ikke av seg selv. Man må regne med å jobbe litt for å få det man vil ha. Denne tråden er et godt eksempel på dette. Altfor mange skal ha lette løsninger og gidder ikke å bruke energi på hverandre. Dermed blir det som det blir.

[I Grosny]

Jeg synes reparasjon i stedet for kasting er en god tanke. God, men krevende. Anbefales.

Samtidig synes jeg at dersom det er mangel på respekt, så bør forholdet avsluttes.

Dersom man vegrer seg for å gå hjem, men jobber overtid i stedet (og f.eks. bruker "overtiden "til nettsosialt liv), så er det kanskje ikke meninga at man skal hjem, Hjemmet skal være ett sted der man kan slappe av, og hvis det bor ett monster der som ødelegger det, så er det ikke noe godt hjem. Å være redd for kjeft eller slag er ikke brukbart. Man må ta ansvar for sin egen helse og ikke utsette seg for slikt.

[Gjest Svampebob1]

Jeg synes reparasjon i stedet for kasting er en god tanke. God, men krevende. Anbefales.

Samtidig synes jeg at dersom det er mangel på respekt, så bør forholdet avsluttes.

Dersom man vegrer seg for å gå hjem, men jobber overtid i stedet (og f.eks. bruker "overtiden "til nettsosialt liv), så er det kanskje ikke meninga at man skal hjem, Hjemmet skal være ett sted der man kan slappe av, og hvis det bor ett monster der som ødelegger det, så er det ikke noe godt hjem. Å være redd for kjeft eller slag er ikke brukbart. Man må ta ansvar for sin egen helse og ikke utsette seg for slikt.

Man kan ha de samme spillereglene der som ellers. Det går an å sette seg i respekt også. Jeg har gjort det der jeg trodde det ikke var mulig....

[Gjest Badebuksa]

Det var vanskelig å lese. Men ja..ok....... Reparere=bra i noen tilfeller.

[Gjest sweetsugar]

Såsant, såsant.

[I Grosny]

Man kan ha de samme spillereglene der som ellers. Det går an å sette seg i respekt også. Jeg har gjort det der jeg trodde det ikke var mulig....

Jeg tror ikke vi snakker om det samme, med tanke på ordet respekt. Hvis du f.eks var snekker, og kona di spurte en annen snekker til råds om saker og ting, da mangler jo en grunnleggende respekt, og det er vel ikke noe man bare kan fikse med å sette seg i respekt?

[Gjest Svampebob1]

Jeg tror ikke vi snakker om det samme, med tanke på ordet respekt. Hvis du f.eks var snekker, og kona di spurte en annen snekker til råds om saker og ting, da mangler jo en grunnleggende respekt, og det er vel ikke noe man bare kan fikse med å sette seg i respekt?

Respekt, tillit eller kanskje tiltro til den andres evner, tenker jeg.

Men jo, det går an å sette seg i respekt der også og få den andre til å innse at det der er teit.

Påpek idiotien rundt det hele, vis hva du har å by på og gi den andre en god grunn til å ønske deg for det du kan og vet.

[I Grosny]

Respekt, tillit eller kanskje tiltro til den andres evner, tenker jeg.

Men jo, det går an å sette seg i respekt der også og få den andre til å innse at det der er teit.

Påpek idiotien rundt det hele, vis hva du har å by på og gi den andre en god grunn til å ønske deg for det du kan og vet.

Selvhøytidelighet og selvrespekt. Jeg orker ikke å bli vurdert lavere av min partner enn jeg vurderer meg selv. Da er det bedre å være ensom. Jeg tåler ikke å trykkes ned slik, og trenger ikke en slik partner. Så mye er det ikke verdt å betale for sex .

[Gjest Svampebob1]

Selvhøytidelighet og selvrespekt. Jeg orker ikke å bli vurdert lavere av min partner enn jeg vurderer meg selv. Da er det bedre å være ensom. Jeg tåler ikke å trykkes ned slik, og trenger ikke en slik partner. Så mye er det ikke verdt å betale for sex .

Nei, folk som trykker en ned er ikke noe å samle på i lengden.

Men der og kan man sette grenser. De som gjorde det mot meg før gjør ikke det lenger av de jeg har beholdt.

Endret 14. august 2013 av Svampebob1

[edderkoppdame]

Sikkert vel å bra å reparere når man har 10-20 år bak seg sammen og familie og noe å reparere, men det er vel litt annerledes når man har vært sammen 1-3 år og finner ut at det ligger fundamentale forskjeller bak. Hadde f.eks ikke giddet å jobbe med et forhold om han i løpet av de første årene kom med kallenavn, flørtet med tenåringer over facebook eller aldri ville utføre en drit i hjemmet, eller andre mindre usjarmerende karaktertrekk. Om min store kjærlighet etter ti år gjorde en gedigen tabbe og ønsket å gjøre opp for seg og vi hadde hatt noe å kjempe for, kunne jeg tilgitt mye og jobbet med det.

Uansett antall år: Jeg har økonomi og selvstendighet nok til å gå fra et dårlig forhold og en mann som ikke respekterer meg, noe som var litt vanskeligere for 50-tallets husmødre. Livet er kort, og jeg gidder ikke kaste bort mine beste år på en tulling som ikke gir meg noe, slik mine formødre måtte.

[Gjest Gjest]

Det er mye bruk og kast for tida. Godt fungerende mobiler byttes ut til noe kulere, en et par måneders dyr salong byttes ut til noe som er mer in... Man kjøper stadig nye klær, for man er lei de gamle, og vil knapt gå i samme skjorte mer enn èn gang.

Man vil helst ikke ha sex med samme mann mer enn èn gang heller, så det er ons som gjelder.

Kjæresten er ikke en tankelesende gud heller, så klart han byttes ut...

Noe har skjedd med hele samfunnet. Før tok man frem nål og tråd når sokkene ble hullete. Nå går de rett i søpla etter noen gangers bruk.

Rett i søpla går det med forholdene og, prøver på nytt med en ny!

Tror det er viktig å ha respekt for hverandre, godta at man er to ulike individer, dempe kravene og bare slappe av mer. Jeg liker å tenke at jeg og typen er en begynnende familie, vi er et team. Vi har all verdens tid til alt, så det er bare å ta det med ro og nyte nuet.

[I Grosny]

Nei, folk som trykker en ned er ikke noe å samle på i lengden.

Men der og kan man sette grenser. De som gjorde det mot meg før gjør ikke det lenger av de jeg har beholdt.

Nedtrykking er dessverre for vanlig i forhold, og du har helt rett i at man kan sette på plass folk som har slike tilbøyeligheter. Nedtrykkerne trenger å ha folk som ønsker og klarer å sette dem på plass på ett tidlig tidspunkt, før ting sklir ut.

[Gjest Gjest]

Bra tråd! Selv er jeg ei som leter etter Mr. Right. Med det, mener jeg ikke at jeg har ons, fuckfriends her og der, at jeg er på diverse nettdatingsteder...Nei, jeg lever alene, er godt voksen( selv om jeg føler meg veldig ung ), uten barn, og håper å ginne han som skal få hjertet mitt til å banke..Har møtt et par tidligere i livet, men aldri bodd sammen, satset alt for det var ikke HAN!

Tror man må tåle å være alene når man leter etter drømmemannen eller drømmedama for den saks skyld, ikke ha en masse annet på gang samtidig... Følte for å kommetere dette, da jeg vet at de fleste single holder på sånn, og da er det ikke rart at de forblir single...Joda er singel jeg og, men bedre å være EKTE singel, ikke "holde på" med noen stadig, fordi man er redd for å være alene...Synes f.eks fuckfriends og ons er et sykt samfunnsfenomen! Man tar jo bort savnet man får, og skal ha, når man først møter noen.

Ellers er jeg enig i andre her som sier at man må prøve FØR man gir opp, men at det selvsagt kommer an på om det ikke er karaktertrekk som dreper kjærligheten...Men ja, de aller fleste bør prøve litt MER i dagens samfunn , enn de gjør pr dags dato! Mange tar med seg samme feil inn i nye forhold! Tror det ofte handler om at vi alle må gå mer inn i oss selv, før vi sier at et forhold er over...Og , man må elske hverandre på godt og vondt... mange glemmer det siste, og stikker straks problemer dukker opp..

[Havbris]

Det er synd at samliv og kommunikasjon ikke er et eget fag i skolen idag. Det følger desverre ikke bruksanvisning med samliv/ekteskap.

[I Grosny]

Det er synd at samliv og kommunikasjon ikke er et eget fag i skolen idag. Det følger desverre ikke bruksanvisning med samliv/ekteskap.

Vet du hva, jeg tror jeg må ta en skikkelig lang prat med sønnen min om samlivskommunikasjon. Føler at jeg ikke har gitt god nok opplæring. Foreldre bør nok mer inn på banen. Det er ikke bare jeg som har levert for lite kunnskap til barna.