Brevet jeg aldri sendte.

[AnonymBruker]

Kjære Deg.

Dette bruddet er hardt, selvom vi ble enige om å gjøre det slutt så sitter jeg igjen med en vondt følelse.

Jeg tror ikke at jeg visste hva jeg hadde før det ikke var noe mer. De første dagene gikk veldig bra, jeg var med jentene og tenkte på andre ting. Så kom dagen jeg skulle flytte til til en annen by. Jeg var helt tom. Tenkte bare på deg, klarte ikke å spise, gikk bare rundt i en konstant uro. Mange spørsmål og tanker streifet meg. Hva gjør han nå? Tenker han aldri på meg lenger? Hvorfor svarer han alltid veldig sent, kort eller ikke i det heletatt.

Betydde jeg virkelig så lite for deg? Etter alt jeg har gjort for deg, for å prøve å gjøre deg glad? (Du var ofte sur på meg, uten grunn)da gjorde jeg alltid masse for å få deg i godt humør. Siste gangen jeg var hos deg la du ikke en gang merke til at jeg hadde vasket hele hybelen din og du var ikke litt glad engang de gangene jeg sto på kjøkkenet halve dagen å lagde mat til deg. Hva forventes egentlig av en kjæreste? Hvor mye må jeg gi for å få litt tilbake? Jeg trengte bare en klem eller et "takk for maten". Jeg ble god venn med dine venner, og ble akseptert av dem. Allikevel var du som regel sur når vi var sammen med dem.

Kom du over meg så fort? Bare på et par dager?

Så kom tankene man ikke har LOV til å tenke. De tankene om at du kanskje roter rundt med noen andre, eller ser på noen andre på en måte som i mine øyne (når vi var sammen) ikke var lov. Dette fikk meg til å granske meg selv. Jeg ser en stygg person i speilet nå, en person som ikke fortjente en dritt. Jeg er også sinna på meg selv. Hver gang jeg har vært i et forhold, så har jeg stått for oppvartningen Jeg at alltid gitt 110 prosent, uten å få noe som helst tilbake.

Jeg spiser lite, så lite som mulig, jeg skal bli tynn og få silikonpupper. Kanskje du vil ha meg da ? Når jeg skriver dette ned, så ser jeg hvor dumt det høres ut, allikevel vil jeg bli sånn, jeg vil bli tynn, veldig tynn. Etter at jeg flyttet har jeg fått øynene opp for det å ikke spise/spise lite. Det å kjenne Sultfølelsen snike seg på, og deretter forsvinne igjen er fantastisk...

Jeg føler meg som dritt. Uansett hva jeg har på meg, hvor mye jeg fikser håret eller hvor mye tid jeg bruker på sminke, så føler jeg meg stygg. Jeg føler meg ikke bra nokk. Selvfølgelig så skal jeg ikke klandre deg for det. Alikevell er det ting som fortsatt sitter lang inne i sjela mi, det at du syntes at jeg var overvektig, (noe jeg teoretisk sett ikke er, jeg bare føler meg feit og vet selv at å gå ned noen kilo ikke kan skade)

Det at du alltid skulle være med å bestemme hva jeg skulle ha på meg, hvordan jeg skulle gå på håret og hvordan jeg skulle sminke meg, gjorde at jeg ikke følte meg bra nokk. Uansett hva du sier nå , så føler jeg at det er MEG det er noe galt med. Jeg la ned mye i forholdet vårt, jeg ville virkelig at det skulle fungere, og når man forventer og håper på det, og det ikke blir slik man håpet på så blir man ganske skuffet.

Jeg savner ikke bare deg, jeg savner familien din også, moren din spesielt, hun var helt fantastisk. Med tanke på at jeg ikke har noe mor selv, så ble hun ganske spesiel for meg.

Jeg burde egentlig være glad og fornøyd nå, jeg har akkurat blitt student og fadderuken står for tur, allikevel er jeg lei meg og tankefull. Hvis jeg sammenligner dette bruddet med han jeg var sammen med før deg, så er dette her helt annerledes. Jeg klarer ikke å se på andre gutter, jeg tenker at jeg ikke har sjangs på noen uansett og at jeg ikke gidder å prøve engang, fordi jeg vet at i det øyeblikket jeg begynner å flørte med andre, så kommer jeg til å tenke på deg.

Dette bruddet er annerledes en mine tidligere kjærester. Jeg føler meg helt tom,. Man sier at tiden leger alle sår, og det er mye mulig jeg er bare så vanvittig skremt over at jeg føler meg så nede, og det har jeg også følt lenger enn hva jeg synes er ok. Det er hele 3 uker siden det ble slutt, burde jeg ikke da klare å se litt fremover? Jeg klarer ikke å komme meg på "topp" igjen. Blandt andre er jeg alltid blid, når jeg er alene er jeg som regel trist og tankefull.

Dette brevet kommer du mest sannsynlig aldri til å lese, jeg tviler på at du i det heletatt bryr deg om meg, så jeg ser ingen vits i å dele dette med deg.

Anonymous poster hash: 2ebc8...68f

[Gjest Gjest]

Hm, kunne sendt det brevet selv jeg! Så tok jeg meg i nakken og visste at dette går til slutt over!

Tenk på at ved neste forhold skal du ikke gi 110 prosent! Du skal motta 100 prosent også! Det er det som er kjærlighet!

Love yourself most!!

[AnonymBruker]

Er det mulig å dele sine egne brev i denne tråden? Har ett jeg heller aldri sendte ...

Anonymous poster hash: 9d3dd...7c8

[Gjest anonym]

Hvorfor ble det slutt ts?

[AnonymBruker]

Høres ut som du skal være glad du ble kvitt han! Husk, en teit fyr definerer ikke hvem du er.

Anonymous poster hash: 54885...147

[Gjest anonym]

Tenker at du burde jobbe med selvbildet før du involverer deg i nien på nytt ts! Husk : du er bra nok som du er! Ikke la en fyr avgjøre om du er bra nok. ALDRI!

Og ikke ta silikon!

[Gjest anonym]

Tenker at du burde jobbe med selvbildet før du involverer deg i nien på nytt ts! Husk : du er bra nok som du er! Ikke la en fyr avgjøre om du er bra nok. ALDRI!

Og ikke ta silikon!

før du involverer deg i NOEN på nytt sulle det stå...gikk litt fort i svingene..

[Gjest anonym]

før du involverer deg i NOEN på nytt sulle det stå...gikk litt fort i svingene..

sulle.. ..ennå en skrivefeil...he, he, nytter visst ikke dette, jeg må legge meg å sove nå..