Hvorfor skal det være akkurat sånn eller sånn?

[Gjest Kv84]

Jeg har hele tiden følt at det er noe mer her i livet som gir mening for hver og en av oss, som om vi hele tiden ser etter det eller vente på at det skal skje. For noen handler det om å bli kjent, skrive blogg eller være forfatter eller rett og slett å reise verden rundt. Hvorfor finner jeg ikke den tingen som er så spesiell for meg at jeg ikke trenger å stresse mer med å finne på ting skal skje? Kan det være at jeg må leve i flere tier for at akkurat den tingen skal skje, akkurat den personen som jeg møter som får meg til å slappe av og ikke være redd for at det ikke er mer. Eller er det ikke å møte akkurat en person som gjør meg hel? Jeg føler meg ensom, men også riktig glad for å slippe unna små dagligdagse krangler.

Hva er det her i livet som gir mening akkurat her og nå? Er det at man har klær, sted å bo, familie og venner? Jeg får det bare ikke til å stemme, at det er så fantastisk? Jeg finner ikke glede, jeg ser glade folk hvor hen jeg går, hvorfor klarer jeg ikke å være glad? Hva om det er meningen at jeg ikke skal komme meg videre, være lykkelig? Er det ikke noe mer, skal dager etter dager bare gå forbi? Tiden går fort, men de er jo tomme, de er jo glemt neste dag og neste dag der igjen blir glemt.

Hvorfor møter en på folk en liker, men som man aldri kan få? Skal man bare bli fristet? Er det som når man er barn, ønske seg noe hele tiden, men vent, du har ikke bursdag ennå, vent, det er jo bare evige ventingen, men så kjedelig det er og så mister man helt lysten på det man har ønsket seg i måneder fordi en bygger opp tanker om hvor fantastisk det kunne vært med den tingen, så overdrivende glede og så er det overhodet ikke noe morsomt etter noen minutter.

Jeg skulle ønske at noen ting kunne bli akkurat sånn som man tenker at de skulle bli, kjenne de samme gledene. Handler livet om å ikke fantasere, da man gjerne ikke er realistisk nok når en ser det for seg. Skal man bare gå rundt og ikke ønske seg noe?

Bare noen tanker, jeg går vel alt for mye alene og dermed lettere å henge seg opp i ting og kanskje ikke føle at man ser lykke komme til seg.

[Gjest Snørev]

Samme her. Har ille funnet deg brenner for. Men man må hs to tanker i hofet på en gang. Finne det man mangler samtidig som man lever i nuet og ikke lar tankene gjøre livet kjipere

[Steinar40]

Det er i hvert fall bedre å møte på folk en liker, enn folk en ikke liker.

Ellers er jo dette også en måte å se det hele på ...

Endret 13. august 2013 av Steinar40

[Knirke]

Jeg har kjent på det samme i det siste. Husker tilbake til forrige gang jeg var virkelig hoppende glad. Hvorfor var jeg glad? Jo, fordi akkurat den personen smilte til meg og jeg begynte å høre bryllupsklokker i det fjerne.

Håp og drømmer, det er det som har drevet meg i alle år. Og jeg innser nå at alt er bygd på falske forhåpninger... Prøver å tenke på hva som gjorde meg glad før i tiden, og det var bare ungpikedrømmer og luftslott det også. . Hvordan finne noe å erstatte det med? Ikke vet jeg... Selvbekreftelse? ONS? Penger, shopping? Gleden varer bare en kort stund uansett...

[Lutetium 71]

Jeg har hele tiden følt at det er noe mer her i livet som gir mening for hver og en av oss, som om vi hele tiden ser etter det eller vente på at det skal skje. For noen handler det om å bli kjent, skrive blogg eller være forfatter eller rett og slett å reise verden rundt. Hvorfor finner jeg ikke den tingen som er så spesiell for meg at jeg ikke trenger å stresse mer med å finne på ting skal skje? Kan det være at jeg må leve i flere tier for at akkurat den tingen skal skje, akkurat den personen som jeg møter som får meg til å slappe av og ikke være redd for at det ikke er mer. Eller er det ikke å møte akkurat en person som gjør meg hel? Jeg føler meg ensom, men også riktig glad for å slippe unna små dagligdagse krangler.

Hva er det her i livet som gir mening akkurat her og nå? Er det at man har klær, sted å bo, familie og venner? Jeg får det bare ikke til å stemme, at det er så fantastisk? Jeg finner ikke glede, jeg ser glade folk hvor hen jeg går, hvorfor klarer jeg ikke å være glad? Hva om det er meningen at jeg ikke skal komme meg videre, være lykkelig? Er det ikke noe mer, skal dager etter dager bare gå forbi? Tiden går fort, men de er jo tomme, de er jo glemt neste dag og neste dag der igjen blir glemt.

Hvorfor møter en på folk en liker, men som man aldri kan få? Skal man bare bli fristet? Er det som når man er barn, ønske seg noe hele tiden, men vent, du har ikke bursdag ennå, vent, det er jo bare evige ventingen, men så kjedelig det er og så mister man helt lysten på det man har ønsket seg i måneder fordi en bygger opp tanker om hvor fantastisk det kunne vært med den tingen, så overdrivende glede og så er det overhodet ikke noe morsomt etter noen minutter.

Jeg skulle ønske at noen ting kunne bli akkurat sånn som man tenker at de skulle bli, kjenne de samme gledene. Handler livet om å ikke fantasere, da man gjerne ikke er realistisk nok når en ser det for seg. Skal man bare gå rundt og ikke ønske seg noe?

Bare noen tanker, jeg går vel alt for mye alene og dermed lettere å henge seg opp i ting og kanskje ikke føle at man ser lykke komme til seg.

Du vet ikke om de virkelig er glade og lykkelige, sånn innerst inne.

Tror det er mange som har de samme tankene, meg selv inkludert. Man går rundt og innbiller seg at andre har det så bra, mens de tenker nøyaktig det samme om deg, og resten av menneskeheten. Vi lurer oss selv på et vis.

Jeg tror de aller, aller fleste sliter med å finne mening i tilværelsen, og bare et fåtall faktisk viser det, av og til. Etter at facebook kom inn i bildet, har det bare blitt enda viktigere å smøre glansbildet. Hvorfor gidder vi egentlig?

Fokk it.

Grav deg ned i en hobby, så du glemmer tilværelsens rastløshet. Ihvertfall for en stakket stund.

[makkapakka]

Dette har jeg også lurt på. Det er akkurat som alle har en brennende interesse for noe, mens jeg aldri finner akkurat den smale veien til noe spesielt. Jeg er litt interessert flere ting og kan flere ting men det er ikke det store åååååh gjør du det du... og har du det du.. i min retning..

Og jeg har lurt på om facebook lurer meg mange ganger. Så fantastisk som alle har det, eller om jeg dessverre plukka feil venner og de fleste har det enkelt og greit.

[Lutetium 71]

Dette har jeg også lurt på. Det er akkurat som alle har en brennende interesse for noe, mens jeg aldri finner akkurat den smale veien til noe spesielt. Jeg er litt interessert flere ting og kan flere ting men det er ikke det store åååååh gjør du det du... og har du det du.. i min retning..

Hø?

Og jeg har lurt på om facebook lurer meg mange ganger. Så fantastisk som alle har det, eller om jeg dessverre plukka feil venner og de fleste har det enkelt og greit.

Jeg tror det er mer facebook sin skyld, enn vennene dines. Det blir som å ta bilder av bare brylluper og fødselsdager. Når fremtidens arkeologer finner dem, vil det se ut som folk levde i sus og dus før i tida.

[Gjest Svampebob1]

Jeg har kjent på det samme i det siste. Husker tilbake til forrige gang jeg var virkelig hoppende glad. Hvorfor var jeg glad? Jo, fordi akkurat den personen smilte til meg og jeg begynte å høre bryllupsklokker i det fjerne.

Håp og drømmer, det er det som har drevet meg i alle år. Og jeg innser nå at alt er bygd på falske forhåpninger... Prøver å tenke på hva som gjorde meg glad før i tiden, og det var bare ungpikedrømmer og luftslott det også. . Hvordan finne noe å erstatte det med? Ikke vet jeg... Selvbekreftelse? ONS? Penger, shopping? Gleden varer bare en kort stund uansett...

Livet er ikke slik man forestilte seg det, nei.

Tenk deg de som lever ut livet på en slik boble? Hvordan har de det, mon tro? ;-)

[Knirke]

For min del kunne ikke Facebook spilt mindre rolle. Jeg VET at folk lider bak maskene sine, og at alle mat- og solnedgangsbildene bare er et spill for galleriet. Min egen Facebook fremstiller jo heller ikke alle sidene av meg.

Har prøvd å lære med mindfulness - å være til stede i øyeblikket og nyte alle de små tingene. Men skjønte ikke helt greia... Mulig jeg bare fant en dårlig lærebok. Jeg vet at mennesket i oss behøver drivkrefter utenom de rent kroppslige. På sett og vis har vi det altfor godt i vesten i dag (ikke at jeg klager). Jeg har prøvd å leve primitivt (f.eks ved å bo i båt, backpacke osv) og når de daglige behovene plutselig blir vanskeligere å oppfylle, forsvinner tungsinnet lettere og man legger mer merke til lyspunktene

[Gjest Gjest]

Egentlig så burde man slutte med sosiale medier.

[Steinar40]

For min del kunne ikke Facebook spilt mindre rolle. Jeg VET at folk lider bak maskene sine, og at alle mat- og solnedgangsbildene bare er et spill for galleriet. Min egen Facebook fremstiller jo heller ikke alle sidene av meg.

Har prøvd å lære med mindfulness - å være til stede i øyeblikket og nyte alle de små tingene. Men skjønte ikke helt greia... Mulig jeg bare fant en dårlig lærebok. Jeg vet at mennesket i oss behøver drivkrefter utenom de rent kroppslige. På sett og vis har vi det altfor godt i vesten i dag (ikke at jeg klager). Jeg har prøvd å leve primitivt (f.eks ved å bo i båt, backpacke osv) og når de daglige behovene plutselig blir vanskeligere å oppfylle, forsvinner tungsinnet lettere og man legger mer merke til lyspunktene

Det viktige er å gjøre noe som føles meningsfullt for en selv.

[AnonymBruker]

Hvis du hadde fått to døgn på deg til å gjøre hva du ville, men alt hadde blitt slettet etterpå (ingen konsekvenser, du kunne gjort hva du enn ville. Sagt hva du enn ville)... Hva hadde du gjort ute på gaten da? Hva hadde du gjort?

Anonymous poster hash: c0d0d...4f4

[AnonymBruker]

Jeg har hele tiden følt at det er noe mer her i livet som gir mening for hver og en av oss, som om vi hele tiden ser etter det eller vente på at det skal skje. For noen handler det om å bli kjent, skrive blogg eller være forfatter eller rett og slett å reise verden rundt. Hvorfor finner jeg ikke den tingen som er så spesiell for meg at jeg ikke trenger å stresse mer med å finne på ting skal skje? Kan det være at jeg må leve i flere tier for at akkurat den tingen skal skje, akkurat den personen som jeg møter som får meg til å slappe av og ikke være redd for at det ikke er mer. Eller er det ikke å møte akkurat en person som gjør meg hel? Jeg føler meg ensom, men også riktig glad for å slippe unna små dagligdagse krangler.

Hva er det her i livet som gir mening akkurat her og nå? Er det at man har klær, sted å bo, familie og venner? Jeg får det bare ikke til å stemme, at det er så fantastisk? Jeg finner ikke glede, jeg ser glade folk hvor hen jeg går, hvorfor klarer jeg ikke å være glad? Hva om det er meningen at jeg ikke skal komme meg videre, være lykkelig? Er det ikke noe mer, skal dager etter dager bare gå forbi? Tiden går fort, men de er jo tomme, de er jo glemt neste dag og neste dag der igjen blir glemt.

Hvorfor møter en på folk en liker, men som man aldri kan få? Skal man bare bli fristet? Er det som når man er barn, ønske seg noe hele tiden, men vent, du har ikke bursdag ennå, vent, det er jo bare evige ventingen, men så kjedelig det er og så mister man helt lysten på det man har ønsket seg i måneder fordi en bygger opp tanker om hvor fantastisk det kunne vært med den tingen, så overdrivende glede og så er det overhodet ikke noe morsomt etter noen minutter.

Jeg skulle ønske at noen ting kunne bli akkurat sånn som man tenker at de skulle bli, kjenne de samme gledene. Handler livet om å ikke fantasere, da man gjerne ikke er realistisk nok når en ser det for seg. Skal man bare gå rundt og ikke ønske seg noe?

Bare noen tanker, jeg går vel alt for mye alene og dermed lettere å henge seg opp i ting og kanskje ikke føle at man ser lykke komme til seg.

http://www.imdb.com/title/tt1149608/

Anonymous poster hash: c0d0d...4f4

[Lutetium 71]

Hvis du hadde fått to døgn på deg til å gjøre hva du ville, men alt hadde blitt slettet etterpå (ingen konsekvenser, du kunne gjort hva du enn ville. Sagt hva du enn ville)... Hva hadde du gjort ute på gaten da? Hva hadde du gjort?

Anonymous poster hash: c0d0d...4f4

http://www.anyclip.com/movies/the-invention-of-lying/if-you-could-do-anything/#!info/

[Gjest Kv84]

Hvis du hadde fått to døgn på deg til å gjøre hva du ville, men alt hadde blitt slettet etterpå (ingen konsekvenser, du kunne gjort hva du enn ville. Sagt hva du enn ville)... Hva hadde du gjort ute på gaten da? Hva hadde du gjort? Anonymous poster hash: c0d0d...4f4

Kjedelig det må bli slettet da hehe

[Gjest JakeGreen]

Bare noen tanker, jeg går vel alt for mye alene og dermed lettere å henge seg opp i ting og kanskje ikke føle at man ser lykke komme til seg.

Det i seg selv kan være et problem. Overdreven tankevirksomhet uten formål, også kjent som bekymringer, kan være en fin måte å drive seg selv inn i ulykken og depresjon.

Livet kan være og er fullt av smerte og lidelse. Men det kan også være et paradis på jord for de fleste av oss, om man så velger.

Min erfaring er at genuin lykke og glede kommer fra innsiden. Det er mange rike mennesker som har alt de kan ønske seg av materielle goder og også kjærester, men som fortsatt kan være dypt ulykkelige. De gangene jeg har vært lykkelig har vært når jeg er frisk, energisk og rett og slett bare gleder meg over alt jeg har, mulighetene jeg har og alt det vakre jeg møter og ser i hverdagen.

Jeg trodde også en gang at kvinner skulle gjøre meg lykkelig, men så møtte jeg flere kvinner og det utgjorde ingen forskjell. Selvsagt har jeg lyst til å ha kvinner i livet mitt, men det er ikke de som gjør meg lykkelig.

Akkurat nå er jeg en smule deprimert, men jeg ser ikke etter noen løsning på det på utsiden og jeg VET at ingen kvinne eller penger kan endre det. Men jeg er litt fascinert og identifisert med depresjonen min, så jeg skal holde på det noen dager til før jeg igjen bestemmer meg for å bli glad. Ofte krever det mer å krype ut av en depresjon enn behaget man finner ved å være i den.

Vet ikke om dette innlegget gav noe som helst mening og det var nok helt sikkert totalt unyttig.

Men i alle fall:

- Ikke se etter lykken på utsiden

- Prøv å være takknemlig for alt det gode du har i livet ditt. Tell gjerne over det hver morgen og lag en liste, så skal du se at du faktisk har mye å glede deg over tross alt. Noe fint har du vel i livet ditt? Bare friheten vi har her i Norge og alle mulighetene er noe vi burde lovprise.

- Prøv å fylle livet ditt med ting som gleder deg. Om du ikke vet hva det er, bruk tiden til å finne ut nettopp det og la det være ditt prosjekt. Det innebærer ofte en del prøving og feiling.

- Tenk mindre. Prøv gjerne enkel meditering.

Endret 14. august 2013 av JakeGreen

[Hapa]

For min del kunne ikke Facebook spilt mindre rolle. Jeg VET at folk lider bak maskene sine, og at alle mat- og solnedgangsbildene bare er et spill for galleriet. Min egen Facebook fremstiller jo heller ikke alle sidene av meg.

Har prøvd å lære med mindfulness - å være til stede i øyeblikket og nyte alle de små tingene. Men skjønte ikke helt greia... Mulig jeg bare fant en dårlig lærebok. Jeg vet at mennesket i oss behøver drivkrefter utenom de rent kroppslige. På sett og vis har vi det altfor godt i vesten i dag (ikke at jeg klager). Jeg har prøvd å leve primitivt (f.eks ved å bo i båt, backpacke osv) og når de daglige behovene plutselig blir vanskeligere å oppfylle, forsvinner tungsinnet lettere og man legger mer merke til lyspunktene

Jeg er til dels enig med deg, Knirke. Vi i vesten har det veldig godt og det fører nok til at mange, ikke alle, blir mere egoistiske og tenker mere på seg selv og hva de portretterer. For de fleste i Norge så er alle viktige behov tatt godt vare på, da blir fokuset større på ting som egentlig ikke betyr så mye i den store sammenhengen. Vi har alt vi trenger innenfor husets fire vegger og trenger knapt å bevege oss ute, så jeg tror mange i Norge er mindre sosiale i dag enn for 40 år siden. For mange fører det til lavere livskvalitet. Det å ha et nettverk rundt seg, i det virkelige liv og ikke på nettet, er blitt mindre vanlig. Veldig mange sitter på hver sin tue og kjemper om å ha størst hus, finest bil og se mest vellykket ut på internett. Det skaper ikke lykke, det skaper for mange bare ensomhet og ikke minst stress...

Det er menneskene man omgir seg med som som gjør livet til det det er og skaper de gode minnene. Det er i hvert fall min erfaring...

[AnonymBruker]

Egentlig så burde man slutte med sosiale medier.

Enig! Nå har ikke jeg noen interesse for sosiale medier som Facebook og lignende, så det er vel lett for meg å si...

Anonymous poster hash: 9bdae...17d

[Knirke]

Det viktige er å gjøre noe som føles meningsfullt for en selv.

Tror ikke poenget mitt kom helt frem... Problemet kommer jo når man ikke har noe som føles meningsfullt eller gledebringende. Hva gjør man da? Hvor skal man lete etter denne meningen? (bortsett fra på KG, selvfølgelig )

Å skylde på sosiale medier for at man er deppa blir bare for dumt. Det er jo som å skylde på McDonalds fordi man er feit, eller på TV'n for at man ikke leser flere bøker

[Knirke]

Jeg er til dels enig med deg, Knirke. Vi i vesten har det veldig godt og det fører nok til at mange, ikke alle, blir mere egoistiske og tenker mere på seg selv og hva de portretterer. For de fleste i Norge så er alle viktige behov tatt godt vare på, da blir fokuset større på ting som egentlig ikke betyr så mye i den store sammenhengen. Vi har alt vi trenger innenfor husets fire vegger og trenger knapt å bevege oss ute, så jeg tror mange i Norge er mindre sosiale i dag enn for 40 år siden. For mange fører det til lavere livskvalitet. Det å ha et nettverk rundt seg, i det virkelige liv og ikke på nettet, er blitt mindre vanlig. Veldig mange sitter på hver sin tue og kjemper om å ha størst hus, finest bil og se mest vellykket ut på internett. Det skaper ikke lykke, det skaper for mange bare ensomhet og ikke minst stress...

Det er menneskene man omgir seg med som som gjør livet til det det er og skaper de gode minnene. Det er i hvert fall min erfaring...

Folk bruker tydeligvis sosiale medier veldig forskjellig, og noen bruker det direkte feil etter min mening. Jeg bruker kun Facebook, og synes det er et nyttig verktøy for å holde kontakten med gamle venner, og skaffe seg nye venner igjennom arrangementer og aktiviteter som man får tips om. Jeg har definitivt blitt MER sosial irl etter FB's inntreden

Men ja, jeg har FB venner som syntes å leve hele livet sitt foran skjermen. Den nye folkesykdommen?