Hvordan håndtere samboers faddertid

[Gjest Helene]

Hei! Samboeren min og jeg møttes under vår faddertid sammen for tre år siden. Nå skal han begynne på en ny bachelorgrad og har derfor også en ny faddertid. Han begynte i går, og jeg sitter bare hjemme og er superbekymra og sjalu. Nå høres det ut som jeg er sykelig sjalu, men det er jeg egentlig ikke. Har ikke noe problem med at han er på byen uten meg og har jentevenner osv, men jeg bare føler at han starter en helt ny tid uten meg. Siden vi har studert sammen syns jeg det er litt sårt at jeg ikke får være med i den delen av livet hans lengre.

Hjelper heller ikke på saken at jeg generelt har sett/hørt mange brudd under faddertiden. To venninner har blitt dumpa fordi kjæresten har funnet en ny en og under min egen faddertid var det opptil flere som var utro. Han studerer noe innenfor idrett, med mange veltrente og pene jenter. Hjelper heller ikke at det er mye større andel av jenter enn gutter.

Vet jeg høres litt gal ut, men er bare så redd for at han skal finne en som han passer bedre sammen med en meg. Vet han elsker meg og alt, men jeg kan jo ikke hindre han om han blir kjent med en jente han rett og slett liker bedre.

Noen som har noen råd og/eller erfaringer til en sjalu pessimist?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 53d08...100

[Gjest Mimi]

Min samboer har også fadderuke denne uken, og jeg kjenner det stikker litt siden jeg vet det kommer til å være jenter der som han kommer i snakk med!

Men vis man skal gå rundt å tenke sånn hele tiden, så gjør det det bare verre for en selv Det har jeg erfart noen ganger, og det hjelper virkelig ikke!

[Mormont]

Anonymous poster hash: 53d08...100

Herregud, så unødvendig.

Forstår godt at du syns dette er kjipt! Det eneste rådet jeg egentlig kan gi deg er å ikke ta alle sorger på forskudd. Det er nok ikke en super idé å sitte inne og tenke hele dagen, da blir det nok litt verre. Hva med å finne på noe med venner? Trene? Bare gå deg en tur? Du gjør ikke noe annet enn å plage deg selv når du sitter inne og tenker på det. Jeg og min samboer har holdt sammen gjennom to faddertider, det går ikke alltid galt Kjenner massevis av folk som verken har vært utro eller blitt dumpa på grunn av nye studier. Du får rett og slett bare holde ut disse to ukene, er ikke så mye annet å gjøre.

[Anglofil]

Er det virkelig noe å håndtere? Jeg må innrømme at jeg helt ikke forstår problemstillingen. Dere er vel voksne mennesker, og hvis du ikke kan stole på ham, eller han virker som en fyr du ikke kan stole på, hvorfor er du da sammen med ham?

Jeg forstår at man kan kjenne på sjalusifølelsen, det er ganske menneskelig. Derimot kan man ikke la den styre seg. Og du er rett og slett bare nødt til å stole på ham. Holder han seg ikke på matta er vel ikke deres forhold liv laga uansett. Det er dessuten lite du kan gjøre med dette, med mindre du nekter ham å delta på fadderuka, og det tror jeg ikke akkurat faller i god jord.

Selv har jeg vært student i åtte år. Jeg har i grunn aldri giddet å delta på fadderukene, jeg synes det bare er drikking og mas, men jeg har en mann som har vært med. Og vet du? Man må bare stole på at mannen man er sammen med klarer å ta de riktige valgene. Gjør han ikke det så er det hans tap.

Jeg forstår at det kanskje er skremmende at andre har endt sine forhold etter fadderukene, men til gjengjeld er det også mange forhold som faktisk ikke har hatt noe problem å takle fadderukene, inkludert mitt eget. Vi har klare grenser i forholdet, så stoler jeg på at mannen faktisk etterlever dem. Mer får jeg ikke gjort.

Mvh Yvonne

Endret 13. august 2013 av Yvonne

[Krysanti]

Det er så typisk at det kommer råd som "hvis du ikke kan stole på han, hvorfor er du sammen med han da?", men som regel bunner ikke sjalusi og usikkerhet ut i partnerens oppførsel, men i deg selv. Da er det jo ikke nødvendigvis sånn at han ikke er noe å spare på? Vi mennesker er ikke perfekte, og hvis alle som sliter med usikkerhet eller sjalusi innimellom burde gjøre det slutt med kjærestene sine og være single blir det jammen ikke mange par igjen!

TS, jeg skjønner deg godt. Jeg tror egentlig mitt beste tips er å ikke snakke så veldig mye med han om det - jeg synes ikke det skal gå utover kjæresten at man sliter med usikkerhet og/eller sjalusi (med mindre det er direkte grunnet hans oppførsel), men prøve å fylle tiden med ting som gjør at du føler deg bra! Jentekveld, ut og danse med venner, en god treningsøkt eller tre for å svette ut de lite konstruktive tankene ... og bite det i deg. Det er bare sånn det er innimellom. Stor klem!

[Anglofil]

Det er så typisk at det kommer råd som "hvis du ikke kan stole på han, hvorfor er du sammen med han da?", men som regel bunner ikke sjalusi og usikkerhet ut i partnerens oppførsel, men i deg selv. Da er det jo ikke nødvendigvis sånn at han ikke er noe å spare på? Vi mennesker er ikke perfekte, og hvis alle som sliter med usikkerhet eller sjalusi innimellom burde gjøre det slutt med kjærestene sine og være single blir det jammen ikke mange par igjen!

Nå tror jeg du misforstår meg litt, for jeg mener ikke at ts' sin kjæreste ikke er noe å samle på. Det er hun som må jobbe med seg selv, han har ikke gjort noe galt.

Men samtidig forstår jeg ærlig talt ikke hvordan man orker eller klarer å være sammen med noen man ikke stoler på. Hadde hun stolt på sin kjæreste så hadde hun neppe vært så usikker som hun er. Som sagt, alle kan føle på sjalusi og usikkerhet, men man kan ikke la det overstyre forholdet og en selv. Forøvrig er det ingen som hevder at noen er perfekte, ingen forhold eller mennesker er det.

Mvh Yvonne

Endret 13. august 2013 av Yvonne

[Antique]

Vær glad på hans sine vegne, og se på det som en fin mulighet for han å bli kjent med nye folk på! Jeg syns mange overdramatiserer fadderuka. Ja, det er mye fyll (kan være) - men det betyr jo ikke at alle løper rundt og klår på hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt TS. Er i samme situasjon. Synes det er kjipt at typen får seg mange nye og henge med og har det superfett med nye jenter og gutter. Høres egoistisk ut, jeg er jo glad på hans vegne også, men jeg blir også usikker og sjalu i slike situasjoner. Han har opptill flere ganger gitt meg grunn til å ikke kunne stole på han, men vi jobber med å få det til å fungere. Men jeg klarer ikke la være i å tenke på ting som tidligere har skjedd nå som han er i fadderuka og møter masse folk og er ute langt på natt. Men jeg prøver å tenker at det er meg han er sammen med og elsker, så får bare bite tenna sammen å håpe at han ikke er drittsekk nok til å finne seg en ny en på skolen han begynte på nå.

Du får vel bare holde ut du også, går nok som regel bra Tenk på så mange som har kjæreste i studietiden da, er jo veldig mange, og har man et sterkt forhold så er det piece of cake. Mitt forhold er ikke på det sterkeste nå, derfor sitter jeg hjemme litt redd.

Anonymous poster hash: eb191...88f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt problemet. Mannen min var læreren min, men det betyr ikke at han legger an på alle elevene sine eller at jeg legger an på alle mine mannlige lærere. En venninne fant mannen sin under fadderuken, men de har da vært med på fadderuker senere og likevel holdt sammen. Som sagt, hva er problemet her? Det er akkurat som om du tror du ikke er spesiell, men at det var selve settingen som gjorde at dere ble sammen. Get a grip girl.

Anonymous poster hash: f6da9...461

[Ferny]

Herregud tenker jeg. Ikke alle som ligger rundt og er utro selv om det er alkohol og fadderuke på gang. Finnes faktisk single mennesker som ikke har sex/roter i fadderuken engang. Så hvorfor skal de som er i forhold gjøre det? Noen trenger mer selvkontroll/selvrespekt bare. Er det virkelig SÅÅÅ stas å hooke opp med (så og si) fremmede??! Jeezes. Skjønner ikke greien.

[AnonymBruker]

Men jeg synes ikke det er så kult at typen blir kjent med jenter og flørter og gir komplimenter og har det så gøy med sine nye "venner". Han verken kysser eller knuller.. Men jeg er ikke komfortabel med uskyldig flørting heller... Det er det som er skummelt med fadderuken, at det er så mange nye interessante jenter for han. Ikke at jeg tror han er utro, det er bare dritt å tenke på.

Anonymous poster hash: eb191...88f

[Gjest maja]

Jeg skjønner deg, men samtidig ikke. Du må jo rett og slett bare stole på han. Sånn er livet :-/ men det jeg ikke helt skjønner, er hvorfor voksne, altså de som har studert lenge før, kanskje jobbet i mellomtiden osv har noe ønske om å være med på denne fadder-festinga. Det var kule når jeg var 21 og begynte på min grunnutdanning, men nå som jeg er 10 år eldre kunne det ikke falt meg inn å blitt med på slike ting som studentkro osv...å være med på det sosiale som ikke inneholder drikking er selvfølgelig helt ok, men unnskyld meg, det er en tid for alt...min mening

[Gjest Helene]

Jeg skjønner deg, men samtidig ikke. Du må jo rett og slett bare stole på han. Sånn er livet :-/ men det jeg ikke helt skjønner, er hvorfor voksne, altså de som har studert lenge før, kanskje jobbet i mellomtiden osv har noe ønske om å være med på denne fadder-festinga. Det var kule når jeg var 21 og begynte på min grunnutdanning, men nå som jeg er 10 år eldre kunne det ikke falt meg inn å blitt med på slike ting som studentkro osv...å være med på det sosiale som ikke inneholder drikking er selvfølgelig helt ok, men unnskyld meg, det er en tid for alt...min mening

Ja, vet jeg bare må stole på han. Forstår ikke meg selv heller, er i grunn skikkelig tullete. Vi begynte på vår bachelor rett etter vgs, så er ikke eldre enn 21/22 nå altså Er ikke sånn at han er 30 og ute på fest med alle 20-åringene, heldigvis.

[Gjest Helene]

Takk for svar alle sammen. Fullstendig klar over at dette høres paradoksalt ut, men jeg stoler jo på han. Vet han aldri kunne vært utro, men vi er fremdeles unge og sannsynligheten for at han faktisk treffer en annen er jo der. Det at jeg er usikker har ingenting med at jeg ikke stoler på han å gjøre. Kunne aldri nektet han i å delta på fadderukene, er selvfølgelig glad for at han har deg gøy! Klarer bare ikke å styre det faktum at det stikker litt i magen, uansett hvor teit og ulogisk det er.

Takk til AB som påpekte at det faktisk ikke var settingen vi ble sammen i som var spesiell. Det var et veldig godt poeng. Jeg må rett og slett bare ta meg sammen. Takk for alle råd

[Kjempeliten]

Nå tror jeg du misforstår meg litt, for jeg mener ikke at ts' sin kjæreste ikke er noe å samle på. Det er hun som må jobbe med seg selv, han har ikke gjort noe galt.

Men samtidig forstår jeg ærlig talt ikke hvordan man orker eller klarer å være sammen med noen man ikke stoler på. Hadde hun stolt på sin kjæreste så hadde hun neppe vært så usikker som hun er. Som sagt, alle kan føle på sjalusi og usikkerhet, men man kan ikke la det overstyre forholdet og en selv. Forøvrig er det ingen som hevder at noen er perfekte, ingen forhold eller mennesker er det.

Mvh Yvonne

Jeg er enig der. Er man sjalu så tror man jo (i noen tilfeller "vet" man) at kjæresten kommer til å gjøre noe galt. Det er jo ikke rettferdig ovenfor kjæresten heller. Min eks var sjalu, og jeg måtte hele tiden bevise at jeg ikke var utro. Sånt tærer ikke bare på den ene parten, med mindre man lar det ligge og jobber med det selv.

Endret 15. august 2013 av Kjempeliten

[Kjempeliten]

Takk for svar alle sammen. Fullstendig klar over at dette høres paradoksalt ut, men jeg stoler jo på han. Vet han aldri kunne vært utro, men vi er fremdeles unge og sannsynligheten for at han faktisk treffer en annen er jo der. Det at jeg er usikker har ingenting med at jeg ikke stoler på han å gjøre. Kunne aldri nektet han i å delta på fadderukene, er selvfølgelig glad for at han har deg gøy! Klarer bare ikke å styre det faktum at det stikker litt i magen, uansett hvor teit og ulogisk det er.

Takk til AB som påpekte at det faktisk ikke var settingen vi ble sammen i som var spesiell. Det var et veldig godt poeng. Jeg må rett og slett bare ta meg sammen. Takk for alle råd

Det går da fint an å møte andre jenter alle andre plasser og.

[Gjest Helene]

Jeg er enig der. Er man sjalu så tror man jo (i noen tilfeller "vet" man) at kjæresten kommer til å gjøre noe galt. Det er jo ikke rettferdig ovenfor kjæresten heller. Min eks var sjalu, og jeg måtte hele tiden bevise at jeg ikke var utro. Sånt tærer ikke bare på den ene parten, med mindre man lar det ligge og jobber med det selv.

Går selvfølgelig ikke rundt og informerer han om jeg er sjalu. Han vet ingenting om mine dumme tanker. Det er unødvendig å plage han med det, han tror jeg utelukkende syns det er hyggelig at han er ute hele natta hver dag. Vet det er skikkelig urettferdig overfor for han, derfor sier jeg heller ingenting.

Det går da fint an å møte andre jenter alle andre plasser og.

Selvfølgelig. Poenget er at nå møter han 55 nye jenter, ikke en her og der. Har aldri påstått at mine følelser er logiske og riktige, det er de på ingen måte. Kan bare ikke styre det helt.