Tror ingen kan bli forelska i meg

[AnonymBruker]

Tror jeg aldri i mitt liv har opplevd at en person har være type hodestups forelska i meg, føler så mange opplever det, at de møter personer som bare må ha dem og gjøre alt for å få dem (ofte er det jo gjensidig). Som virkelig jobber for å få den personen de vil ha og gjør alt. Har hatt er par kortvarige forhold, hvor jeg har blitt dumpet etter få måneder. Jeg har selv vært veldig forelska i de jeg var sammen med, men så har det vært så enkelt for dem å dumpe meg og de har brått ikke følt noe mer. Noe jeg da tolker som at de ikke kan ha vært veldig forelska i meg. Savner å treffe en person som faktisk faller for meg og ønsker sterkt å være sammen med meg. Men jeg tror faktisk ikke jeg kan ha den effekten på et annet menneske. Er det mulig, at noen ikke klarer å få andre mennesker til å bli forelska i dem?

Kan vel legge til at jeg har et normalt utseende, er nok mange som ser på meg som en søt jente. Likevel klarer jeg aldri å fange noens oppmerksomhet i så stor grad at det oppstår en forelskelse og et ønske om noe mer. Jeg sliter nok med ganske dårlig selvtillit, er litt sjenert og vanskelig å komme innpå. Det tar nok litt tid før jeg åpner meg for nye mennesker. Det er bare aldri noen som ser meg og gidder å jobbe litt for å bli kjent med meg på den måten.

Har jeg bare ikke møtt den rette? Er i midten av 20 årene og begynner å tenke at det rett og slett er meningen at jeg skal være alene. Kanskje det ikke er meningen at jeg skal finne en å dele livet med.

Spesielt kresen er jeg heller ikke, folk mener jeg dater "nedover" og jeg gir ofte folk en sjanse og mener personliget er viktigere enn utseende.

Anonymous poster hash: e8b88...a2b

[AnonymBruker]

Kanskje du søker etter en forelskelse hos gale folk?

Det hjelper ingenting å sitte inne HVER dag på KG og gråte over at det er ingen som foeelsker seg i deg hvertfall. Fordi det er stor forskjell på én person, og ingen, som ikke forelsker seg.

Og siden du er en jente, hvorfor ikke finne deg en mann?

Og hvis du er en jente, hvorfor tror du andre jenter nedprioriterer deg, når det er en mann de søker?

Im just sayin.. Det er ganske elementært dette. *kosemose*

Anonymous poster hash: 674e8...89e

[AnonymBruker]

Slutt å synes synd på deg selv, og gjør noe for å endre deg slik at noen blir forelsket i deg.

Anonymous poster hash: 5e1e3...9e3

[Cannavaro]

Du sier selv at du har dårlig selvtillit, er sjenert og introvert. Kan det være en ide' å starte med deg selv her, å utvikle deg på disse områdene ?? Hva gjør at du har dårlig selvtillit ?? Du er sikkert god på noe, finn dine beste egenskaper og dyrke de videre. La det smitte over på personligheten din. Sjenanse ; øv på å se folk i øynene, smil. Øv på å være mer deltagende i kommunikasjon med mennesker, ikke bare lytte. Tørre å si egne meninger, da er det lettere å åpne seg og samtidig få innspill tilbake.

Personligheten din kan preges av hvordan du føler deg innvendig, og speiler seg mot omverdenen. Om du er lykkelig - utstråler du lykke. Er du usikker og nedstemt og har dårlig selvtillit gjenspeiler det seg i kroppspråket ditt. Ta tak i usikkerheten din, bygg opp selvtillit ved å trene eller mestre noe, bygg på kunnskap og bli mer nysgjerrig. Da er jeg sikker på at du etterhvert blir mer synlig for det annet kjønn.

[Gjest Sebraen]

.

Endret 5. januar 2014 av Sebraen

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måten. Men jeg har reflektert mye over en ting. Og det er at jeg er en person som folk generelt har lett for å like, og jeg kan lett skaffe meg JENTEvenner, de liker meg veldig godt. MEN, aldri noen gutter som har oppført seg slik du beskriver ovenfor meg.
Det jeg da har tenkt mye på i forhold til meg selv, er at jeg sannsynligvis er ganske annerledes når jeg møter gutter, nettopp fordi jeg av en eller annen grunn ikke klarer å være meg selv helt slik jeg vil og er, fordi jeg vil at de skal like meg, fordi jeg knyter meg fordi jeg blir nervøs etc etc.
Så det kan nok handle mye om at man ikke klarer å gi nok av seg selv og være den beste versjonen av seg selv. At man ikke er åpen nok og at man rett og slett ikke viser nok "interesse" selv. (Mener ikke nødvendigvis interesse i form av romantisk interesse). Jeg vet nemlig med meg selv at jeg ofte blir reservert når jeg møter gutter fordi jeg er redd for at de skal tro jeg er forelska i dem ellernoe sånt, og da fremstår man jo sikkert fort motsatt. På en måte. Og da åpner man jo ikke for en interesse tilbake. Men når jeg er med jenter så har jeg ikke det "presset", da åpner jeg lett alle sluser og viser at jeg er "interessert" i dem og livene deres osv, og er meg selv fullt ut. Og de liker meg jo mer enn godt.
Bare noen tanker..

Anonymous poster hash: f3415...1d7

[AnonymBruker]

Kunne nesten skrevet det samme selv. Jeg har i grunn gitt opp. Jeg gjør absolutt ingen innsats for å bli kjent med noen heller, for det er bare å kaste bort tid og energi på noe som bare gjør meg trist og tom innvendig. Kan liksom ikke skjønne at noen skulle kunne bli forelsket i meg?? De mennene jeg har møtt på hittil, syntes bare jeg dugde til sex og ingenting mer. De har vel kanskje rett i det.

Det er ikke utseendet det er noe galt med, men personligheten min. Det er i grunn verre. Og jeg skjønner godt at ingen kan forelske seg i en bitter, selvmedlidende tulling som er så tafatt at hun ikke engang gidder å slutte å synes synd på seg selv og heller jobbe litt med seg selv. Heldigvis pleier jeg å holde disse tankene for meg selv, men det skinner sikkert litt igjennom. Og det er så usjarmerende som det kan bli.

Jeg er 26 år nå, og de rundt meg begynner virkelig å lure på hva som er galt med meg. De ser medlidende på meg og sier at jeg snart kommer til å finne meg noen jeg også. I sosiale sammenkomster blir jeg ofte det femte hjulet på vognen, siden andre har med kjæresten sin, eller snakker om kjæresten sin osv. Nå sitter jeg å gruer meg til et stort familieselskap, fordi alle mine fettere, kusiner og søsken kommer til å ta med sin bedre halvdel. Det er egentlig når det er veldig synlig utad at det er værst å være alene. Jeg har det ganske fint alene, vet ikke om noe annet heller. Men aller værst er det at jeg neppe kommer til å få egne barn.

TS, jeg håper virkelig for din egen del at du ikke blir som meg. Det er ikke noe særlig.

Anonymous poster hash: c76d2...289

[AnonymBruker]

Hva med å hilse på nye folk? Nytt miljø? Bli kjent med single mennesker i tillegg?

Jeg tror det hadde gjort deg veldig godt egentlig, hvis du ikke klarer å komme deg foruten omstendigheter som dette. For det er jo opplagt, og nesten lagt opp til, at det skal være kjipt å være singel der.

Det er en litt egen tilværelse. Men den kan være ganske spennende også egentlig.

Men du må finne deg et par "likesinnede". Og venner, ikke minst. Som du møter, utenfor husets 4 vegger.

Anonymous poster hash: 674e8...89e

[AnonymBruker]

Vet du TS, jeg hadde det på nesten samme måte som deg. Har ett langt og ett kort forhold bak meg, vært singel i flere år nå og har ikke vært interessert i noen som helst de siste årene, kun fokusert på meg selv og de jeg allerede har rundt meg.

Har hatt et ganske turbulent liv og det er først det siste året jeg har følt at jeg er den jeg skal være, jeg har jobbet med meg selv, fjernet mennesker med dårlig innflytelse fra livet mitt, gjort ting som gjør meg lykkelig og bestemt meg for å følge drømmen min. Det siste halve året har vært de beste 6 mnd i mitt liv, alt har klaffet både karrieremessing, akademisk, sosialt og personlig.

Og hva skjedde så? Jo, jeg møtte plutselig en fantastisk fyr; kjekk, smart, sporty, snill, omtenksom, morsom, og sosial...og han er så forelska i meg at han vet ikke hvor han skal gjøre av seg. Det gikk så fort og han sier han falt for utstrålinga mi og det faktum at jeg virket så ekte, hadde bein i nesen og smilte et genuint og strålende smil.

Jeg er så enig med de over her at man må slutte å synes synd på seg selv og heller bli sin egen beste venn. DET faller folk for. Hvorfor skal folk elske deg når du ikke skjønner selv hvor fantastisk du er?

Tenk litt på dette...hadde du villet blitt sammen med deg selv? Hvorfor? Hvorfor ikke? Skriv en liste og gjør så noe med "hvorfor ikke"-siden, fremhev "hvorfor"-siden.

Anonymous poster hash: b02de...1ef