Hvordan "glemme" prøvingen?

[cappocino]

Overalt hvor jeg går sier mennesker til meg: ikke stress med prøving, slapp av så sittern...

Husker før i tiden, før mannen fridde og før vi fikk oss hund....livet var gankse annerledes... ikke noe testing av noe slag, ingen telling av dager... ingen babysnakk i gjengen...

Nesten så jeg savner litt av den tiden!

Vi levde livet, var skikkelig spontane og flinke på jobben, men nå dreier seg alt om baby.... (ikke misforstå meg, jeg vil ha baby, men skulle ønske jeg kunne klare å la være å stresse sånn)

Så; tips til hvordan "glemme" prøvingen mottas med stor takk!!!!!

Hadde det ikke vært godt å plutselig overraske seg selv med en positiv CB test ?

....måtte bare få ut litt frustrasjon...litt pms idag.... :cry:

[Lisemor]

Det lurer jeg også på......

Hva om vi fikk en hobby som intreserte oss veldigt??? :-) Vell ????

Vi får håpe på overraskelsen med to blå på :-)

[Gjest Engel, ikke pålogget]

VI FANT ET HUS I GÅR SOM VI HAR VELDIG LYST PÅ, MED STOR HAGE! Nå har jeg bestilt prospekt og har faktisk ikke tenkt på prøving før akkurat nå (drømmer bare om huset!)! Man må bare finne noe annet som opptar en, men det er sannelig ikke lett.

[cappocino]

Å så gøy med hus

Ja takk jeg vil også ha eget hus!

Hvor har dere funnet huset?

Holder øynene åpne for hus i område men det er søren meg ikke lett å "glemme" prøvingen.

Har ellers mange "hobbyer" men uansett hva jeg gjør så tenker jeg på baby.. el... vogner... etc..

[April]

Skjønner hvordan du har det, Cappo! Vi er ikke prøvere før i juni, men allerede tenker jeg på alt, ser på vogner, har handlet litt klær..

Og hvordan skal jeg da i all verden greie og roe det ned når prøvingen starter?

Lykke til i allefall og krysser fingre for 2 blå hos deg snart

[9na]

Skjønner hvordan du har det, Cappo! Vi er ikke prøvere før i juni, men allerede tenker jeg på alt, ser på vogner, har handlet litt klær..

Og hvordan skal jeg da i all verden greie og roe det ned når prøvingen starter?

Lykke til i allefall og krysser fingre for 2 blå hos deg snart

Du også, Juni? Jeg visste ikke at du var så ivrig!

Jeg og samboeren min skal begynne å prøve til sommeren, etter bryllupet, og jeg frykter allerede at det kan bli vanskelig å tenke på andre ting.

Jeg har vært fryktelig babysyk lenge, og det har ikke hjulpet at jeg har jobbet på fødeavdelingen på et av Oslos sykehus...

Heldigvis skal jeg slutte der i juni, tror det kunne blitt uutholdelig å jobbe der hvis det hadde tatt lang tid å få det til selv...

[April]

Du også, Juni? Jeg visste ikke at du var så ivrig!

:oops: Har en pappeske full av klær jeg..Synes det er så mye fint at jeg kan ikke la være å kjøpe! Og vi som skal til USA i sommer..Vet at det blir litt handling der også!

Men godt å se vi er flere, 9na!!!

[mariann]

jeg ble gravid etter 7 mnd prøving når jeg "ga opp"

fjernet hormonspiral før vi beg å prøve etter et halv år sa jeg til meg selv at nei...dette tar tid....jeg blir ikke gravid før det har gått 2 år så bare kutt uten mnd etterpå var jeg gravid...

[Karoline]

Jeg vet det ikke er lett, men hvis man jobber litt med seg selv, går det faktisk an å "slippe" å tenke på barn i perioder.

Vi er igang med forsøk, og da har tankene lett for å bare spinne rundt temaet barn, og det tror jeg at er riktig - i perioder. I perioder vi ikke er i et forsøk, prøver jeg å legge tankene litt til side. Tenker på ting jeg gleder meg til, og har lagd meg et par slike "tankeprosjekter" i løpet av året. Fra nyttår og fram mot sommeren, gleder jeg meg til å begynne med båtpussen, og til å komme ut med båten. Jeg tenker aktivt på det, og da kommer det med barn litt i bakgrunnen (prøver bevisst å la være å tenke på barn).

Fra tidlig på høsten og fra mot jul, tenker jeg aktivt på å reise til Alpene i jula (for å slippe jula med mange tanker om at jeg ikke har barn enda).

Mao jeg lager meg noen mentale "fristeder", hvor tanken på barn ikke er "tillatt". Det fungerer ikke bestandig, men det hjelper i hverdagen fordi jeg bestandig har noe å glede meg til.

[KalloRilla]

Jeg er selv i PP2 og har IKM i disse dager. Jeg kjenner selv hvor stresset jeg kan bli. Vil så inderlig gjerne at det skal klaffe. Teller dager på kalenderen, kjenner etter alt av signaler kroppen sender ut osv. Nå er ikke jeg av dem som bruker EL tester og temper, men allikevel er det skremmende hvor mye en stresser seg selv. Dersom en er i en venninnegjeng hvor det ikke er så mange med små unger eller i hvertfall par som ønsker seg veldig unger er det lettere å koble ut. Jeg tror det viktigste en gjør for ikke å stresse seg selv er å tenke mer over ting en kan gjøre som en liker. Har en venninner som ikke er så opptatt av babyprat - ta en kafetur med henne osv. Vi jenter må bare ta oss selv i nakken å lære oss viktigheten av å flytte fokus.

Jeg har et vennepar, hvor hun stresset veldig i starten av pp. Det skjedde ingen ting.... Hun stresset i ca et år, og fikk tilslutt den følelsen at "jeg får ikke egne unger jeg" hva er galt med meg osv. Mannen hennes fikk henne til å slappe av, flytte fokus og nå er hun gravid. Uten at jeg er noe allvitende, så velger jeg å tro at stresset var resultatet til manglende graviditet.

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Stress har beviselig stor innvirkning på om man lykkes med å bli gravid. Så man bøe virkelig prøve å koble av og tenke på andre ting. Men det er sannelig ikke lett nei! Selv om jeg har masse å gjøre så ligger tankene der. Og det hjelper ikke akkurat å ha flere gravide venninner heller...

ps: Cappo, vi kikker på hus nedover i Vestfold, vi ønsker å flytte litt nærmere familien (i dette tilfellet min manns familie) og venner. Hadde tenkt å vente til barnet var født da av hensyn til jobb og sånn, men nå er det et hus som ser veldig interessant ut. Riktig nok et ombyggings og oppussingsprosjekt ser det ut for, men vi liker sånt og kan gjøre mye av jobben selv. Jeg venter spent på prospekt nå! Hadde vært deilig med stoor hage når man får små!

[Gjest agurk]

Vi prøvde en stund nå, og tilslutt gikk jeg lei. Så jeg ringte vidergående her å maste til meg plass (hadde ikke søkt, men ønska i grunn plass). Jeg ringte hver dag i mange uker. Så ringer dama meg for å fortelle at jeg fikk plass, og da gitt var jeg vistnok akkurat blitt gravid! Så sånn kan det gå.

[Siam]

Jeg melder meg på her, jeg også! To brett igjen, så setter vi igang... Vi får holde sammen vi da!

Det er ikke så lett å la være å tenke på det, nei. Men jeg slites litt i to retninger. Jeg prøver å glede meg over tiden som barnløs nå. Kan stikke ut og treffe venninner og ta en øl akkurat når det passer meg. Det kan jeg ikke gjøre når det er barn i magen eller huset.

Men gleder meg til å komme i gang med prøvingen.

[Gjest endelig mamma]

Jeg ville gjerne sett noe dokumentasjon fra Engel (litteraturreferanse) som mener det er bevist at stress minsker sjansen for å bli gravid. Jeg har nemlig lest det stikk motsatte i en meget god artikkel om ufrivillig barnløshet. Vet ikke hvorfor myten om at "bare du stresser ned så blir du gravid" er så seiglivet. Når det er sagt er det selvfølgelig ikke noen god ting å stresse (selvom det altså ikke minker sjansen for å bli gravid). Mitt tips er å huske på at 80% av par blir gravide helt av seg selv innen ett år dersom de ikke bruker prevensjon og har jevnlig samleie. (Ikke nødvendig å telle dager etter eggløsning osv). Det fikk hvertfall meg til å stresse ned. Etter et år uten resulatat bør man oppsøke helsevesenet for å få utredet om det kan være noen medisinsk årsak.

Lykke til!

[Plonk]

Er helt enig med siste taler - det er en enormt sterk myte at jo mer du tenker på å bli gravid, jo mindre gravid blir du. Alle som hevder det her inne - gang på gang på gang - må bevise det med en forskningsrapport!!

At STRESS i betydningen et ufattelig strevsomt og kavete liv med for lite søvn, for mye jobb, for lite mat og altfor mye press fra alle kanter kan virke inn på hormoner og menssyklus er én ting, men at det å være mentalt OPPTATT av å bli gravid skal virke negativt inn på kroppen, virker ikke særlig sannsynlig. Jeg tror det er litt som å legge paraplyen igjen hjemme - da tror du at regnet kommer bare fordi du glemte paraplyen. Reinspikka overtro, med andre ord!!

Det florerer masse historier om damer som strever med å bli gravide, men som ikke blir det før de gir opp eller adopterer eller begynner på utredning eller hva som helst. Sannheten er vel ofte at de har rett og slett HAR vanskelig for å bli gravide, og at det derfor ikke skjer før det har gått veldig lang tid og mange forsøk - og i mellomtiden ga de opp og begynte å prøve noe annet. Det er som å kurere forkjølelse med sjokolade. Det virker ikke, men før eller siden blir du jo faktisk frisk igjen, så er det bare tolkningen det kommer an på...

[9na]

Her er en artikkel om stress og barnløshet:

http://www.conceivingconcepts.com/learning...les/stress.html

Det er ikke er forskningsartikkel, de bare refererer til forskning.

I databasen Medline finnes mange artikler om emnet, men ikke alle er så lette å lese...

Her er noen utdrag:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.f...t_uids=12969582

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.f...st_uids=8041552

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.f...t_uids=12938775

Dette ble veldig lange linker...

Men det er gjort mye forskning på dette området.

Jeg brukte søkeordene "stress", "infertility" og "ovulation" og fikk opp over 40 sider med artikler,

På denne siden kan de som er interesserte søke etter artikler:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/PubMed

[apriljente]

Hva med å glemme KG en stund, kaste EL-tester, få seg en "hobby" og elske annenhver dag ihvertfall en uke sånn rundt EL.

Har noen ganger lurt på om et slikt forum får en til å tenke mer, og underbevisstheten blir mer stressa. Høres kanskje litt rart ut men...

Jeg har ikke vært innom her på lenge, har gått over til Bryllup og håper at det vil hjelpe, men så er det det med å ha stor mage under brudekjolen da *ler*... Men det får ikke hjelpe

*ønske ønske* og lykke til til alle

[Snuppelure]

Jeg ville gjerne sett noe dokumentasjon fra Engel (litteraturreferanse) som mener det er bevist at stress minsker sjansen for å bli gravid

Det er bevist at ved stress øker prolactin nivået i kroppen. Formye prolactin hemmer eggløsing eller fremmer dårlig eggkvalitet. Noen fag-referanse har jeg desverre ikke for hånden akkurat nå.. Således stemmer det at stress kan minske tjansenn for graviditet.

Jeg har nemlig lest det stikk motsatte i en meget god artikkel om ufrivillig barnløshet.

Det er i allefall en god nyhet du kommer med her! Håper det passer for meg, for jeg er vel det som kalles super stresset fortiden :-)

(mye å gjøre på jobb før ferie, hus som skal stelles før sommeren osv )

Lykke til!

takk :-)

[9na]

Det er bevist at ved stress øker prolactin nivået i kroppen. Formye prolactin hemmer eggløsing eller fremmer dårlig eggkvalitet. Noen fag-referanse har jeg desverre ikke for hånden akkurat nå.. Således stemmer det at stress kan minske tjansenn for graviditet.

Det er i allefall en god nyhet du kommer med her! Håper det passer for meg, for jeg er vel det som kalles super stresset fortiden :-)

(mye å gjøre på jobb før ferie, hus som skal stelles før sommeren osv )

takk :-)

Jeg har noen litteraturreferanser i innlegget mitt litt over + et tips til hvor man kan søke etter forskning på dette emnet.

Det er som jeg skrev over gjort masse forskning!