Problemer med meg selv

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold i over 1 år nå, og vårt forhold ble utviklet av noe man mer kan kalle uvennskap. Vi kranglet hele tiden, men i stedet for å kutte ut hverandre som venner, ble vi heller forelsket i hverandre. Det er vel den perfekte beskrivelse på veldig intens lidenskap dette forholdet vårt. Vi gråter, krangler og elsker om hverandre, men vi begge vet at vi ikke kan leve uten hverandre. Han er en mer rolig person, fornuftig og veeldig ordentlig - den rake motsetningen av meg. Jeg er impulsiv, lever i nuet, mer som en tikkende bombe. Finner aldri ro noe sted, og vil alltid videre når jeg befinner meg på et sted. Han har beskrevet meg som veldig "hot and cold"-personlighet.

Mens jeg er hans første kjæreste og partner, er jeg det man kan kalle et brent barn som har vært ute en vinternatt før og som fant ut at jeg skulle holde meg unna følelser - helt til jeg ble forelsket i han, vel og merke. Min fortid og mine trust issues har innhentet meg, og jeg har store problemer med å stole på ham, selv om jeg ikke noen sinne kunne i realiteten tenkt meg at han vil være utro mot meg. Vi er veldig åpne, og han vet om mine problemer rundt dette, og gjør alt for at han skal gjøre meg trygg. Det er akkurat som jeg lever for å ikke bli ydmyket og satt på siden. Jeg takler ikke følelsen av at han kan bli forelsket i noen andre, og vil heller dø enn å se det skje.

Nå har han i dag begynt på universitetet, og det skal gå flere jenter i klassen hans. Jeg tenker selvsagt det verste og bare venter på å reise hjem om han blir forelsket i noen der. Det høres ganske dumt ut, ikke sant? Men det er slik jeg tenker når jeg er litt nede i tankene. Det er som jeg ikke tåler å dele han med andre (altså, vennskap med andre jenter). Det gikk bra når vi var på hjemplassen, med jenter jeg stolte mer på, og selv hadde bekjentskap til. Men når det er jeg som har vært den utsvevende og hatt flere sexpartnere tidligere, hvorfor er det akkurat jeg som skal slite med dette?!

Anonymous poster hash: 87955...509

[Gjest In love]

Du er nødt til å jobbe med deg selv. Du kveler først og fremst deg selv og både kjæresten din.

Jeg har hatt det som deg i mange år og den gangen jeg var singel i en lengre periode er da jeg følte meg mest lykkelig. Man kjører seg fast i sin egen negative tankegang.

Jeg har fortsatt mine mindre gode dager, men jeg er blitt flink til å ta kontroll når de vonde tankene/følelsene kommer. Kjæresten min fortjener ikke at jeg er on/off og et usikker troll. Jeg prøver å snu på sitiasjonen. Jeg møter mange menn på jobb/trening, men det er min kjære jeg tenker på og ønsker å være sammen med.

Vi har ingen gartiner her i livet, så det er viktig å nyte her og nå. Jeg vet at jeg kommer til å takle en smell til om det skal skje, men har bestemt meg for at jeg skal iallefall ikke drepe følelsene hans med å være en needy og sjalusi dame.

Det er din egen usikkerhet/selvfølelse som er problemet. Han kan ikke forandre seg bare for at vi skal være fornøyd hele tiden. Så lenge han ikke har gjort noe som tilsier at han ikke er til å stole på, må vi gi de pusterom. Fokus på å være den rette enn å higre etter mer og mer bekreftelser, men forventinger skal man segølgelig ha i et forhold.

[AnonymBruker]

Huffda

"Det er akkurat som jeg lever for å ikke bli ydmyket og satt på siden."

Det går ikke an å ha det sånn. Det er fint at du skjønner det. Ingen har det godt når ting er sånn som det er nå.

Jeg hadde rett og slett snakket med en spesialist. (Psykolog). Ta tak i dette, rydd opp, få det vekk, ikke bær på dette mer! Søk etter psykolog rundt der du bor med det samme.

Å få orden på dette på egenhånd hadde jeg aldri klart, i hvert fall... bare sånn at du vet det! Jeg hadde trengt hjelp. Du er tøff som prøver å gjøre dette helt alene, men som du ser så trenger du mye hjelp fra han (betryggelser). Bare det ene og alene hadde gjort at jeg hadde søkt hjelp, for det skal ikke ligge på betryggelser, det skal ligge inn i deg selv. Det er der tryggheten skal befinne seg. Er det ikke? For tenkt etter: uansett hvor mye HAN betrygger deg og gir deg trygghet, hjelper det ingenting når utryggheten uansett er på innsiden av deg selv.

Anonymous poster hash: 6c77b...336

[AnonymBruker]

Takk for fine ord begge to! Det dere sier er likevel ting jeg er helt klar over selv, og jeg vurderer veldig å søke hjelp for det. Kjæresten min sier at han aldri vil forlate meg uansett, for han vil heller leve med meg slik, enn uten meg. Men da må vel være midt i blinken at jeg likevel klarer å legge det av meg! Jeg skulle gjerne visst hva det er som gjør at jeg ser på det som så utrolig nedverdigende at f.eks. kjærester kan se på andre damer, være venner med andre damer, og generelt være glad i andre damer som en venn, mens de har kjæreste. Det er vel fordi jeg har dårlig erfaringer fra tidligere, og veldig ofte ser menn være utro mot damene sine.. slik at jeg automatisk tror det vil skje meg! Pessimist.. tja, det er nok helt sant.

- TS

Anonymous poster hash: 87955...509

[Gjest gjestesen]

Hei, jeg har det på samme viset, det var som å lese om meg selv. Sliter med usikkerhet og sjalusi, enda jeg har en kjæreste som gjør alt for å vise meg at han er trygg og til å stole på.

Har fått time til psykolog, for både jeg og han fortjener at jeg viser ham tillit, og jeg har skjønt at jeg trenger hjelp for å komme utav handlingsmønstrene mine. Så mitt tips er ekstern hjelp.

[AnonymBruker]

Lykke til til dere begge to som skal ta tak i dette Har troa på dere!

Når kroppen går inn i dette forsvar-moduset/alarm-moduset, er det ikke bare bare å skru det av og tenke konstruktivt. Du skrev at du kunne tenkt deg å visst hvorfor det blir sånn, at man blir redd for at han ser på andre, utroskap o.l. Det er vel fordi du har funnet en fantastisk fyr, som du gjerne vil føle deg trygg på og ikke miste, ikke bli såret, at andre jenter der ute er bedre/like god som deg (at selvbildet ditt om egen-person, og selvtilliten, er lav)... virker som at du ikke har så stor egen-verdi. Mens han ser en jente som er alt han vil ha! Han ser deg som den han vil elske, og kan ikke skjønne at noen andre skulle komme å være mer interessant og bedre. Han liker deg og synes du er god nok, med og uten dette problemet.

" I svært pressende situasjoner, kan mennesker imidlertid ha behov for ekstra assistanse. Når vi på en eller annen måte føler oss truet, usikre eller redde i møte med livet, hender det at det psykiske forsvaret kobler inn for å avhjelpe situasjonen. Det psykiske forsvaret er noe som kobles inn i tillegg til våre mer karakteristiske egenskaper, og det krever ekstra «psykisk» energi. " http://www.webpsykologen.no/artikler/psykisk-forsvar-i-hverdagen/

http://www.webpsykologen.no/artikler/avhengighet-avvisning-panikk/

http://www.webpsykologen.no/artikler/hvordan-utvikles-darlig-selvtillit/

http://www.webpsykologen.no/

Anonymous poster hash: 6c77b...336

[AnonymBruker]

Lykke til til dere begge to som skal ta tak i dette Har troa på dere!

Når kroppen går inn i dette forsvar-moduset/alarm-moduset, er det ikke bare bare å skru det av og tenke konstruktivt. Du skrev at du kunne tenkt deg å visst hvorfor det blir sånn, at man blir redd for at han ser på andre, utroskap o.l. Det er vel fordi du har funnet en fantastisk fyr, som du gjerne vil føle deg trygg på og ikke miste, ikke bli såret, at andre jenter der ute er bedre/like god som deg (at selvbildet ditt om egen-person, og selvtilliten, er lav)... virker som at du ikke har så stor egen-verdi. Mens han ser en jente som er alt han vil ha! Han ser deg som den han vil elske, og kan ikke skjønne at noen andre skulle komme å være mer interessant og bedre. Han liker deg og synes du er god nok, med og uten dette problemet.

" I svært pressende situasjoner, kan mennesker imidlertid ha behov for ekstra assistanse. Når vi på en eller annen måte føler oss truet, usikre eller redde i møte med livet, hender det at det psykiske forsvaret kobler inn for å avhjelpe situasjonen. Det psykiske forsvaret er noe som kobles inn i tillegg til våre mer karakteristiske egenskaper, og det krever ekstra «psykisk» energi. " http://www.webpsykologen.no/artikler/psykisk-forsvar-i-hverdagen/

http://www.webpsykologen.no/artikler/avhengighet-avvisning-panikk/

http://www.webpsykologen.no/artikler/hvordan-utvikles-darlig-selvtillit/

http://www.webpsykologen.no/

Anonymous poster hash: 6c77b...336

Takk for det! Du har veldig rett her ja, tror jeg!

Fordi jeg ser at han er en såppas herlig person, nesten feilfri i mine øyne, så er jeg så livredd for å miste ham. Føler vel egentlig ikke at jeg fortjener han, helt innerst inne. Ikke at jeg er ekkel mot ham sånn sett, men at han er så snill, omsorgsfull og gjør alt for meg, mens jeg er litt vanskeligere å ha med å gjøre - rett og slett fordi jeg ikke slapper helt av. Har vært vant til å være alene, fått mye oppmerskomhet fra det andre kjønn og aldri hadd noe å miste rett og slett. Nå har jeg en jeg elsker, og bryr meg ikke det grann om noen sjekker meg opp, eller lignende. Og størst av alt så har jeg noe veldig viktig å miste, derfor er jeg jo redd for at han får opp øynene for noen andre som rett og slett har en bedre personlighet enn meg. Han ville nok ha fått en liten latter om han hadde sett det jeg skriver nå, fordi i hans øyne er det helt utenkelig. Men jeg må nok bare innse at disse tankene har jeg ingen grunn til å ha! Og rett og slett roe meg ned med at vi er bare mennesker, og hvis noe skjer så får vi ta det når det eventuelt kommer. Ellers vil det kanskje komme med tiden likevel!

Anonymous poster hash: 87955...509

[Gjest Usikker]

Kjenner meg igjen i frykten din og ang det å være singel og uten alle de følelsene og man får nok oppmerksomhet.

Du er heldig som har en kjæreste som stadig gir deg bekreftelse på at det er deg han vil ha. Hva gjør han for å møte deg når du er så usikker? Hva gjør/sier han som viser at det er deg han vil ha?

Jeg sliter selv med vonde følelser om dagen pga forandringer i mitt forhold som er ganske ferskt. Jeg analyserte og tolket mye innimellom helt i starten. Fikk snakket masse om dette og jeg skjerpet meg. Nå plager jeg ikke han når jeg får sånne tussebyer som jeg har nå, men det spiser meg selv opp innvendig.

Han sier fine ting innimellom, men det går lengre og lengre tid mellom hver gang. Han et ganske busy om dagen, føler egentlig ikke at han har så mye tid til overs til meg/oss. Jeg vil heller ikke være masete og kreve kvalitetstid med han.

Jeg er også et brent barn og redd for å miste han. Samtidig er jeg redd for at jeg forelsket meg i en annen enn den han egentlig er, siden han har forandret seg nå.

Det er jo naturlig at det roer seg med tiden, men jeg blir redd når det skjer forandringer såpassa tidlig i et forhold. Redd han ikke er like sikker nå, at han er usikker men samtidig liker meg godt

Det kan gå en hel dag før jeg får respons på en sms. Vet han er travel, men siden jeg har tatt opp mine tanker/usikkerhet og han da tydeligvis ikke ønsker møte meg for å gi meg tryggheten jeg trenger blir jeg enda mer usikkker.

Gruer meg for å ta opp tema igjen, for han ble lei seg/fortvilet de andre gangene jeg har gjort det.

Huff den kjærligheten er jammen ikke enkel.

[AnonymBruker]

Takk for det! Du har veldig rett her ja, tror jeg!

Fordi jeg ser at han er en såppas herlig person, nesten feilfri i mine øyne, så er jeg så livredd for å miste ham. Føler vel egentlig ikke at jeg fortjener han, helt innerst inne. Ikke at jeg er ekkel mot ham sånn sett, men at han er så snill, omsorgsfull og gjør alt for meg, mens jeg er litt vanskeligere å ha med å gjøre - rett og slett fordi jeg ikke slapper helt av. Har vært vant til å være alene, fått mye oppmerskomhet fra det andre kjønn og aldri hadd noe å miste rett og slett. Nå har jeg en jeg elsker, og bryr meg ikke det grann om noen sjekker meg opp, eller lignende. Og størst av alt så har jeg noe veldig viktig å miste, derfor er jeg jo redd for at han får opp øynene for noen andre som rett og slett har en bedre personlighet enn meg. Han ville nok ha fått en liten latter om han hadde sett det jeg skriver nå, fordi i hans øyne er det helt utenkelig. Men jeg må nok bare innse at disse tankene har jeg ingen grunn til å ha! Og rett og slett roe meg ned med at vi er bare mennesker, og hvis noe skjer så får vi ta det når det eventuelt kommer. Ellers vil det kanskje komme med tiden likevel!

Anonymous poster hash: 87955...509

Jeg synes han har funnet seg en fantastisk jente, jeg. En som mange kunne tenkt seg å hatt - et slikt forhold hvor man føler seg elsket, betydningsfull, trofast. I tillegg er du en jente som ønsker han alt godt, og som ønsker deg selv alt godt - enda du er et brent barn. Det er viktig, ikke undervurder det. Han ser en jente som har problemer, jada, men hun vil jo ta tak, hun vil sitt eget beste. En som har fått nok av destruktiv oppførsel.

Kunne holdt på lenge, for erfaringene dine som har vært såre, har gitt deg mange positive egenskaper som har formet deg som den du er - det jeg leser i innleggene dine.

Igjen, lykke til. Håper dere kommer til å klare dere

Anonymous poster hash: 6c77b...336

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i frykten din og ang det å være singel og uten alle de følelsene og man får nok oppmerksomhet.

Du er heldig som har en kjæreste som stadig gir deg bekreftelse på at det er deg han vil ha. Hva gjør han for å møte deg når du er så usikker? Hva gjør/sier han som viser at det er deg han vil ha?

Jeg sliter selv med vonde følelser om dagen pga forandringer i mitt forhold som er ganske ferskt. Jeg analyserte og tolket mye innimellom helt i starten. Fikk snakket masse om dette og jeg skjerpet meg. Nå plager jeg ikke han når jeg får sånne tussebyer som jeg har nå, men det spiser meg selv opp innvendig.

Han sier fine ting innimellom, men det går lengre og lengre tid mellom hver gang. Han et ganske busy om dagen, føler egentlig ikke at han har så mye tid til overs til meg/oss. Jeg vil heller ikke være masete og kreve kvalitetstid med han.

Jeg er også et brent barn og redd for å miste han. Samtidig er jeg redd for at jeg forelsket meg i en annen enn den han egentlig er, siden han har forandret seg nå.

Det er jo naturlig at det roer seg med tiden, men jeg blir redd når det skjer forandringer såpassa tidlig i et forhold. Redd han ikke er like sikker nå, at han er usikker men samtidig liker meg godt

Det kan gå en hel dag før jeg får respons på en sms. Vet han er travel, men siden jeg har tatt opp mine tanker/usikkerhet og han da tydeligvis ikke ønsker møte meg for å gi meg tryggheten jeg trenger blir jeg enda mer usikkker.

Gruer meg for å ta opp tema igjen, for han ble lei seg/fortvilet de andre gangene jeg har gjort det.

Huff den kjærligheten er jammen ikke enkel.

Hvis jeg blir lei meg og usikker, er det veldig lett og se det på meg. Og i begynnelsen var jeg rett og slett ikke slik. Vi er relativt unge, og ble sammen i russetiden, da vi begge var russ. Jeg har vært en veldig stor festløve i forskjell til han, og hadde på den tiden veldig mye sosialt på agendaen, med både gutte og jentevenner. Aldri trodd jeg skulle bli den sjalu typen egentlig.. Så tilbake til hvordan han "roer meg ned", så sier han jo det at hvis han han hadde vært interessert i noen andre, så hadde jeg merket det fort. Og at det er ingen andre i verden han vil dele livet sitt med, enn meg. Nå skal det sies at vi har gått gjennom vanskelige ting sammen, og at det alltid har vært en spesielt bånd mellom oss fra tidligere. Vi har hatt grusomme krangler før vi ble sammen, fordi vi er/var så tvers ulike personer, og det har rett og slett gjort at vi kommer nærmere hverandre. Han kan si at det er meg han vil gifte seg med og få barn med, og at jeg kan stole 100% på han, fordi han vil aldri bytte bort det forholdet vi har for et ligg, hvis du skjønner. Han er generelt ikke noen skjørtejeger (heldigvis!!) fra før. Det er en skjørtejeger jeg ville falt for for noen år siden, så jeg er evig takknemlig til høyere makter for at jeg faktisk ble forelsket i denne gutten.

For noen måneder siden hadde vi også en litt rar periode som du beskriver, der han var litt fjern og virket som han hadde mye å tenke på. Han jobbet en uke på en flåte på havet, og var 1 uke hjemme. Det er den tøffeste tiden jeg har hatt i hele mitt liv, der jeg gråt utrolig mange tårer over usikkerheten min. Ikke alltid fikk jeg svar med en gang, fordi han var ute å jobbet, og når han kom inn igjen var han sliten etter en hel dags arbeid ute. Jeg mistenkte han for å ikke like meg så godt lenger, men der tok jeg heldigvis feil. For når han var hjemme var alt bare fryd og gammen igjen. Det er veldig viktig å si rett ut hva du føler! Ikke vær redd for å høres "psycho" ut, fordi hvis han virkelig liker deg, så holder han på deg uansett hva. Og da kan dere finne det ut sammen, som vi vil gjøre.

Trist å høre at du å føler litt som jeg føler angående sjalusi/usikkerhet.. Nå er det mest sjalusi som rammer meg enkelte ganger, men det er jo mye bedre å vite at det er hos deg "feilen" ligger (sjalusi), enn at man er usikker på forholdet generelt. Snakk med ham! Viktigste du kan gjøre :-)

- TS

Anonymous poster hash: 87955...509

[AnonymBruker]

Vil også legge til at jeg har lært utrolig mye av å følge hjertet mitt. Selv som du sier, om man er et brent barn, så kan det være utrolig tøft å tørre å stole på noen igjen! Jeg ble betatt av menn som var som meg selv; følelsesløse, bare ute etter én ting, "badboys" med andre ord. Dette har jo bare gjort at jeg så mørkere og mørke på hele forholdsgreia og sex ble bare en meningsløs ting. Det er skummelt å holde på slik, det får jeg kjenne nå. Nå vet jeg baksidene av enkelte mennesker, og det har gjort at jeg har problemer med å se bare det positive i en person jeg vet bare vil meg godt. Det er definitivt vanskelig å få et forhold til å fungere i mange år uten ett eneste lite problem, så derfor vil jeg gjøre alt for å bli kvitt denne usikkerheten. En person som stoler såppas på sin egen verdi at hun vet hva kjæresten mister om h*n går fra henne, vil jeg påstå er en utrolig sterk person! Jeg så på meg selv nesten som "udødelig" i den tiden jeg var singel, og trodde aldri en annen person kunne få meg til å knekke følelsesmessig. Men så feil kan man ta, og det lærer man av! Så nå er det opp til meg å bli kvitt denne sjalusien da..

Anonymous poster hash: 87955...509

[Gjest Nn]

Takk for du delte dette med meg. Jeg er ganske avslappet og rolig person blitt med årene/erfaringene mine, men nå som det er så sterke følelser i sving og jeg virkelig føler at jeg har funnet mannen i mitt liv er jeg nok innerst inne livredd for å ikke være god nok for han eller det å skulle miste han nå.

Jeg har tidligere dårlig med menn som skifter adferd så blir veldig var på akkurat det. De gangene vi har pratet om det, har han sagt at han er like forelsket i meg forsatt. At han tror når vi blir bedre kjent og tryggere på hverandre blir det bedre.

Jeg gir utrolig mye av meg selv til han. Vet ikke hva godt jeg kan gjøre for han. Dette er naturlig for meg å gjøre/ønske. Han sa senest i går at jeg var så utrolig god og at han skyldet meg mye omsorg/pleie.

Helt i starten sa han at han ikke var den som skrev lange meldinger, men at jeg fikk han til å ønske sitte i timesvis å chatte, pga det prøver jeg å berolige meg med at det er sånn han er. At det ikke betyr at han liker meg noe mindre nå 3 mnd etterpå, men at han er seg selv og slapper av med meg.

Jeg har barn fra før og dårlig erfaring. Har virkelig ikke lyst å miste denne mannen, men samtidig ønsker jeg å føle at han er like oppslukt og glad i meg som jeg er i han. Det er ikke akkurt turn on å higre etter bekreftelser. Vil at det skal komme naturlig for han og ikke noe jeg skal tvinge frem pga min egen usikkerhet.

Jeg prøver å se på de han viser når han først viser det, men det er ikke så enkelt å slå seg til ro med det alltid.

Jeg føler at han styrer forholdet vårt. Jeg tilpasser meg han hele tiden. Jeg vil ikkke være for på og somsagt jeg ønsker at han skal ønske å være meg ikke noe tvang.

Jeg føler at det er best at jeg ikke tar opp dette nå, men prøver å komme meg gjennom dagene og gi han litt pusterom. Kanskje jeg har for store forventinger siden jeg aldri blir helt fornøyd. Følelsene mine for han er det iallefall ikke noe i veien med, men følelser er ikke alltid nok. Jeg må føle meg elsket, men en dag om gangen er nok.

Ønsker deg lykke til. Det virker som du har en fantatisk og forståelsefull kjæreste.