Lei situasjonen med sønnen til kjæresten, føler meg brukt og lurt.

[Gjest Mette]

Våger knapt å skrive dette her fordi de fleste vil si det er barnslig, umodent, at jeg er oppmerksomhetskrevende og burde pakke sakene mine å dra. At jeg er den slemme stemoren.

Saken er den at jeg forlot forloveden i går. Jeg vet ikke om jeg har gjort det riktige. Men tror det.

Har vært sammen i mange år og skulle gifte oss og få barn. Jeg skulle bli ferdig med studiet, halvt år igjen. Han har bodd i en by i Norge siden jeg møtte han for å studere. Han har en sønn på snart 5. Han flyttet nylig tilbake til byen hvor barnemoren bor, hjemstedet hans. Han er ferdig utdannet nå. Jeg har ventet på han i flere år, og han har ventet på meg.

Vi har vært sammen så mye som mulig og siden sønnen bodde langt unna så var det bare av og til at de var sammen. Tenkte at han ga han mye oppmerksomhet fordi de var så lite sammen.

Nå som han har flyttet dit igjen er han en helt annen. Han snakker ikke til meg de dagene i uken han er med sønnen, og det er tirsdag, torsdag, fredag, lørdag og / el søndag! Han har spurt om jeg vil gifte seg med meg, og jeg sa ja. Han gått med en ring som en idiot i 2 år nå og har bevilget all min tid med han på telefon osv.

Han ofrer meg ikke en tanke når de er sammen. Jeg spør om han har meg i tankene når de er sammen, han sier jo ja...men får jo ikke så mye som en hei eller god natt på mobilen. Han er med barnet alt fra 4-9 timer hver gang og grunnet tidsforskjell sover jeg når han ikke er med barnet. Skal vi snakkes er det stort sett jeg som ringer, men hvis jeg ringer og han er med barnet så legger han på etter 2 sekunder.

Kommunikasjon er jo alt vi har igjen nå som vi ikke er på samme sted, og nå er jo også den borte. Han bevilger litt av mandagen og kanskje lit av onsdagen til å snakke med meg. Jeg ble veldig lei meg og forklarte problemet, men han sier jeg ikke er voksen nok til å forstå. Spiller ikke så stor rolle for jeg har jo følelelser og vet godt hva de forteller meg.

Han snakker mye om drømmene sine med meg i framtiden osv, men hvorfor behandler han meg som en huns i en bakgård da? Jeg er ikke noe barn, men er et menneske i et langt forhold som har mine behov.

Jeg ringte og slo opp i går. Siden han har hatt en "take it or leave it" attitude så får jeg bare glemme han. Gjør veldig vondt og føler meg brukt.

Ikke noe gøy. Best å holde seg langt unna menn med barn.

Jeg våger å tro at det er han som gjør en del feil her også. Som barn satt jo aldri mamma i baksetet da vi var på biltur. Jeg dermit sitter i baksetet sånn at han skal få sitte der han ser mest. Jeg ligger alene i senga de nettene han er til stede. Jeg blir bedt om å sette på en barnekanal hvis jeg allerede ser på noe annet og sønnen føler for å se på tv. Og min framtidig ektemann vil ikke gjøe noe med situasjonen. Jeg tror ikke han elsker meg så høyt som han sier, for da hadde han vel sendt en melding i ny og ne.

[Gjest Thea]

Du har gjort helt riktig. Dette blir vondt, men mest fordi du lot det pågå i så lang tid. Kanskje hadde du dårlig samvittighet fordi du følte det slik også. Du følte riktig og det må du holde fast ved. Å komme i 2 rekke hele tiden, gjør noe med deg. Jeg synes det er han som gjør feil, dessuten kommer han til å få trøbbel med hvem som helst som han blir sammen med. Et barn som skal være bestemmende fullstendig for et forhold. Finn deg heller en voksen mann uten barn eller som forstår at det er mulig å ta vare på begge sider av et omsorgsforhold.

[AnonymBruker]

Du gjorde det rette. At han vier mye tid til sønnen er selvsagt bra, men du skal ikke finne deg i å komme i annen rekke hele tiden. Alt med måte.

Og den kommentaren hans om at du ikke er voksen nok til å forstå er bare usigelig frekk.

Anonymous poster hash: 29a5c...381

[Gjest Mette]

Jeg får også slengt etter meg at jeg er sjalu. Hva kan jeg si da. Ja, jeg er sjalu fordi jeg skulle ønske han ga noe av oppmerksomheten til meg. Men så er det jo tabu å være sjalu på et barn, det skal man ikke føle etter fylte 18, for da er man ikke noe barn lenger. Tror alle, unge som gamle føler sjalusi når de er redd de blir forlatt eller føler seg oversett. Det kan da ikke være så unormalt. Er en sitjuasjon hvor man ikke lenger har rett til å si hva man føler, en skal bare være taus. Sier man noe blir man uglesett og det er en selv det er noe galt med. Veldig ofte sånn det føles.

[AnonymBruker]

Nei, i denne situasjonen er det jo ikke stort mer du kan gjøre.

Jeg strekker meg langt jeg også for barn - og kunne vært veldig fleksibel før jeg stusset på prioriteringer, men dette er jo bare nedbrytende og som du sier; elendig og nedlatende behandling.

Jeg hadde gjort det samme som du, og ikke gått tilbake igjen om han lovte bot og bedring.

Jeg forstår alt med å prioritere egne barn, men det er selve oppførselen hans som bare blir uutholdelig med eller uten barn i bildet.

Jeg hadde aldri fått barn med denne mannen slik han behandler andre rundt seg.

Anonymous poster hash: 8d232...d79

[AnonymBruker]

syns du gjorde det riktige jeg. ingen liker å føle seg oversett

Anonymous poster hash: df8e0...c5f

[Gjest Gjest]

Jeg henger meg opp i ordet "nylig". Hvis han nettopp har fått jevnlig kontakt med barnet sitt, er han i en prosess med å finne ut av ting, bli enda bedre kjent, balansere barnet mot resten av livet, og etablere seg som omsorgsperson overfor barnet. Han er helt ute på viddene nå, men har han fått nok tid på seg? Situasjonen han er i er jo ikke en vanlig måte å gå inn i en foreldrerolle på. Det som taler imot ham, er at det ikke virker som han skjønner at han har forpliktelser som kjæreste selv om han er far.

[Steinar40]

Hovedproblemet er nok avstandsforholdet som blir en helt unaturlig situasjon. Spesielt når det er stor tidsforskjell i tillegg.

Dagens samfunn skaper utrolig mange problemer av denne typen dessverre.

[Gjest Mette]

Hovedproblemet er nok avstandsforholdet som blir en helt unaturlig situasjon. Spesielt når det er stor tidsforskjell i tillegg.

Dagens samfunn skaper utrolig mange problemer av denne typen dessverre.

Hva mener du at dagens samfunn skaper problemer som dette? Fordi vi setter karriere først osv?

[Steinar40]

Hva mener du at dagens samfunn skaper problemer som dette? Fordi vi setter karriere først osv?

Jeg tenker spesielt på avstandsforhold. Internett og fly gjør dette mulig selv om det er direkte ufornuftig.