Venneløs på skolen, bekymret for at barna skal oppleve det samme.

[AnonymBruker]

Jeg var Vera Venneløs hele oppveksten min. Jeg ble aldri mobbet, men jeg var den usynlige grå musa som ingen brydde seg om. Jeg var den som stod alene i friminuttene, gikk alene til og fra skolen, den som ble igjen når man skulle sette seg to og to og jobbe sammen i timen, den som satt hjemme mens de andre var på fest. Flere ganger ønsket jeg nesten å bli mobbet, da ville jeg i allefall bli lagt merke til. Opplevelsen gjorde at jeg måtte langt inn i voksen alder før jeg klarte å tro på at andre kunne like meg og ønske å være venner med meg, og fremdeles er jeg ikke spesielt sosial eller utadvendt. Jeg har aldri klart å bygge opp selvtilliten og jeg er dårlig på smalltalk og å ta kontakt med andre.

Nå har jeg egne barn og eldstejenta mi begynner snart på skolen. Hun har alltid vært sosial i barnehagen og hatt venner der (men dessverre skal ingen av dem begynne på samme skole som henne). Jeg aner ikke hvordan det er å ha en normal skolehverdag med venner. Jeg kjenner jeg går og bekymrer meg for at hun skal bli alene slik jeg var og det gnager så veldig på meg. Jeg får helt vondt i hjertet ved tanken på at barna mine skal måtte oppleve det samme som jeg gjorde. Jeg vet jeg ikke kan gjøre noe fra eller til og jeg håper og tror at de aller fleste har det godt på skolen og har gode venner i oppveksten. Vet ikke helt hva jeg vil her, kanskje bare skrive bekymringene av meg, eller høre om andre har det litt som meg?

Anonymous poster hash: 983b2...f3d

Anonymous poster hash: 983b2...f3d

[Flekk]

Jeg anbefaler deg at du snakker mye med ungen din om hvordan hun har det på skolen og hva hun har gjort på skolen den dagen Om hun skulle bli venneløs er det best å finne det ut tidelig.

Jeg hadde noen få venner men var ofte alene i friminutt og når vi skulle jobbe 2 og 2. Da måtte læreren tvinge meg inn i en gruppe som egentlig ikke ville ha meg der. Jeg fortalte det aldri til moren min for jeg var flau/skammet meg over det.

Så jeg anbefaler at du snakker åpent om det og er observang.

[AnonymBruker]

Jeg tror du fort vil merke om hun blir venneløs når hun begynner på skolen.

De går gjerne hjem til hverandre etter skoletid, eller avtaler å bli med hverandre hjem.

Når det gjelder i skoletiden, anbefaler jeg som svaret over her, å snakke med henne om skoledagen. Prøv å ta det naturlig å ikke vis at du er bekymret for om hun går alene, men spør hvordan skoledagen har vært å om hun lekte med noen spesielle idag osv.

Har ingen tro på at datteren din vil gå rundt venneløs selv om du gjorde det. Du sier jo selv at hun er sosial og utadvent.

Men, jeg skjønner følelsen din. Vi foreldre bekymrer oss alltid for barna å er urolig for hvordan det vil gå med de. Tro meg, den samme bekymringen kommer når hun skal på ungdomsskolen

Anonymous poster hash: e0963...8bb