Pleier deres 8-åring sove i senga med mamma/pappa?

[AnonymBruker]

Jeg opplever vel fra tid til annen at far er veldig snill, tålmodig, og kanskje ikke setter så tydelige grenser, så jeg bare lurer på om dette er noe som er helt vanlig.

I natt har 8-åringen holdt oss våkne alle sammen, fordi det var umulig å sove, og da, spesielt når barnet er overtrøtt (Leggetidene strekkes alltid leeenge utover), da vil barnet sove i senga sammen med pappa.

Men, der sover jo også jeg, så pappa sa at du kan ikke sove der nå, for X (altså jeg), ligger der, og når barnet spør når de kan sove sammen, svarer pappa kanskje i morgen natt.

Barnet fortsatte å mase, slik at pappa la seg i sengen inne hos barnet.

Jeg foreslo at jeg kunne dra, slik at de kunne legge seg i senga jeg sov i, slik at de fikk sove før skole og arbeidsdagen starter.

Neida sa far, og kom og la seg inne hos meg igjen. Så går det en time, og barnet kommer inn på rommet, og får legger seg i senga ved siden av pappa. Senga er altfor trang for tre, så ingen av oss sov stort hele natta.

Nå er det ikke første gangen at far gir etter, og lar barnet sove sammen med pappaen, men jeg lurer jo litt på hva som skjer hvis jeg flytter inn der.

Må jeg da flytte meg og sove i senga til barnet, fordi barnet skal sove med pappa?

Jeg har ikke barn selv, så jeg bare lurer på om dette er praksis rundt omkring, eller om det er greit at jeg stusser litt over dette?

Jeg skjønner at det er trygt å sove med pappa hvis barnet er sykt, men når det er en vanlig skoledag dagen etter, og det kun er snakk om å være trøtt, og ikke ville legge seg?

Vil legge til at jeg og barnet har et veldig godt forhold.

Barnet skal egentlig legge seg i 20-tiden, men stort sett blir klokka over 22 før barnet sover, fordi barnet er ekspert på å dra ut tida, og far er overhodet ikke streng.

Jeg vet at det er veldig enkelt å skulle oppdra andres barn når man ikke har barn selv, så jeg bare spør.

Anonymous poster hash: a926a...20a

[Løvetanten]

Det er ikke et problem at barn og foreldre samsover. Problemet dere har er manglende grensesetting, og det tipper jeg du sikkert ser på andre felter i hverdagen deres også.

[Frisørdama]

Her er det pappan som burde skjerpe seg litt og sette grenser.

[AnonymBruker]

Ja, jeg merket det godt på ferie, for å si det slik...Men, jeg har jo ikke barn selv, så jeg vet jo ikke om det er jeg som er lite fleksibel, eller om det er han som er altfor lett å snurre rundt lillefingeren....

Nå er barnet stort sett veldig grei og ha med å gjøre, men spesielt dette med legging, synes jeg går litt over styr, og jeg har sagt i fra til far. Jeg ser at han prøver å endre på ting, men jeg tror han synes det er vanskelig å være streng.

Han var nemlig ikke helt enig med meg da jeg påpekte at ungen bruker jo to timer på å få lagt seg, fordi det er tusen spørsmål, og det tar en evighet å spise kveldsmat, og like lang tid på do, og pappa er like tålmodig, hele tiden. Likevel ser jeg at han prøver litt mer nå enn før jeg påpekte det, men jeg synes ikke det fungerer spesielt bra. Han sier bare helt rolig at nå må du tygge da, nå må du bli ferdig på do, nå må du legge deg i senga. Så er det flere spørsmål om alt mellom himmel og jord, og pappa svarer like rolig, like tålmodig, hver eneste gang. Og ungen vet jo at pappa blir aldri irritert, så det er forsåvidt bare å strekke strikken så langt man vil. Jeg føler vel egentlig at i det klokka nærmer seg 20, som egentlig er ungens leggetid, da kan jeg egentlig bare dra hjem, for da er det bare et styr med å få lagt barnet helt til far selv må legge seg.

Så ille som i natt har jeg ikke opplevd det før, han sier at barnet ble slik fordi det ble så seint, og når barnet er overtrøtt, da blir det slik. Ja, tenkte jeg, jeg tror jo at jeg vet hvorfor. '

Jeg synes det er litt vanskelig å ta det opp igjen, for ikke bor jeg der (Selv om jeg er der stort sett hele tiden), og ikke er jeg barnets mor.

Men, jeg tenker jo mitt om hvordan hverdagen kan bli om jeg flytter inn der. (Noe barnet gjerne vil)

Anonymous poster hash: a926a...20a

[Løvetanten]

Jeg ville ikke flyttet inn i et hjem der barna har uklare grenser.

Oppskriften på et mareritt.

Hvem skal grensesette hvis barnet oppfører seg dårlig mot deg f.eks? Det er ikke uvanlig at de kan reagere på en ny voksenperson i huset, og om far ikke er bevisst så kan du få det jævlig tøft.

[Kontormus]

Det er vel ikke veldig uvanlig. Selv har jeg sovet alene mens barnas far har sovet sammen med dem. Mitt eget barn har sovet sammen med meg mens min partner sov alene. Ikke hver natt, men en gang i blandt.

Man må være klar over barna kommer i førdte rekke for foreldrene når en invoverer seg i noen med barn fra før. Å stå steilt på sine "rettigheter" overfor sin partner er vel den sikreste måten å torpedere et forhold etter min mening.

[Gjest Magdalene]

Det er ikke et problem at barn og foreldre samsover. Problemet dere har er manglende grensesetting, og det tipper jeg du sikkert ser på andre felter i hverdagen deres også.

Signerer Løveranten her. Samsovingen ser jeg ikke på som et problem, men det virker jo som om det ikke er klare grenser hos dere, iom at barnet kan mase seg til ting, til tross for at dere først har sagt nei.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke veldig uvanlig. Selv har jeg sovet alene mens barnas far har sovet sammen med dem. Mitt eget barn har sovet sammen med meg mens min partner sov alene. Ikke hver natt, men en gang i blandt.

Man må være klar over barna kommer i førdte rekke for foreldrene når en invoverer seg i noen med barn fra før. Å stå steilt på sine "rettigheter" overfor sin partner er vel den sikreste måten å torpedere et forhold etter min mening.

Ja, for all del, det er vel ingen som står steilt på "sine rettigheter" heller her:)

Anonymous poster hash: a926a...20a

[Trimsi]

Ikke uvanlig at en 8 åring sover sammen med foreldrene innimellom, det kan være trygt og bra for barnet hvis det har hatte en litt tøff dag, er syk eller sliter med mareritt. Men denne situasjonen blir annerledes. Her synes jeg far må sette klarere grenser og være mere dedikert når det gjelder leggerutiner.

Det kunne vært greit å holde av f.eks 2 dager i uka med samsoving, og ha dette litt som en gulrot hvis leggingen går fint Kommer barnet dumpene oppi sengen natterstid bør far følge det tilbake. Har dere forresten mulighet til å kjøpe større seng?

Sett dere ned, diskuter og lag en handlingsplan rundt dette. Ingen er tjent med dårlig søvnkvalitet.

[AnonymBruker]

Ikke uvanlig at en 8 åring sover sammen med foreldrene innimellom, det kan være trygt og bra for barnet hvis det har hatte en litt tøff dag, er syk eller sliter med mareritt. Men denne situasjonen blir annerledes. Her synes jeg far må sette klarere grenser og være mere dedikert når det gjelder leggerutiner.

Det kunne vært greit å holde av f.eks 2 dager i uka med samsoving, og ha dette litt som en gulrot hvis leggingen går fint Kommer barnet dumpene oppi sengen natterstid bør far følge det tilbake. Har dere forresten mulighet til å kjøpe større seng?

Sett dere ned, diskuter og lag en handlingsplan rundt dette. Ingen er tjent med dårlig søvnkvalitet.

Far har nettopp kjøpte mindre seng, fordi han syntes senga han hadde var for bred,samtidig som han har laget nytt soverom til seg selv/oss vegg-i-vegg med datteren sitt soverom...

Forklaringen på å sove vegg i vegg, var for at datteren skulle føle seg tryggere med pappa nærme, derfor ville han ikke ha soverom oppe, og hun soverom nede.

Nå sover de jo vegg i vegg, og barnet bestemmer tydeligvis om de skal sove i samme seng også.

I natt lå jeg helt inntil veggen, og klarte såvidt å røre meg, pappa lå å vred seg i midten, og barnet lå ytterst. Det blir litt trangt med 3 stykker i en seng som er 150 cm bred.

Jeg vurderte å dra hjem, men jeg hadde ikke lyst til å lage noe nummer ut av situasjonen, så jeg ble liggende å lure på hvordan vi kan løse dette.

Så står de to opp klokka 06, barnet skravler som en foss, snakker med HØY stemme, og jeg prøver å få litt søvn. Det er ikke snakk om at far hysjer på barnet,eller lukker dørene, neida, det er bare å prate og bråke så høyt man orker. Akkurat det har jeg opplevd tidligere også.

Jeg har jo lyst til å påpeke dette, men det er ikke så veldig mange ukene siden jeg sa noe om det forrige gang, og jeg vil jo helst ikke bli oppfattet som vrang og vanskelig, for jeg tror ikke far ser det på samme måte som meg. Og jeg vil jo for all del unngå et dårlig forhold til barnet.

De to har vært alene og styrt med sitt siden barnet var omtrent 2 år, så det er klart at det er jo sikkert fortsatt en overgang å forholde seg til at jeg kanskje ikke setter så pris på denne måten å gjøre det på.

Anonymous poster hash: a926a...20a

[Gjest Yellowrose]

Å sove med foreldrene betyr trygghet for barna.

[ViljaH]

Enten må pappan jobbe inn bedre rutiner, eller kjøpe 180 seng.

[AnonymBruker]

Han har ikke tenkt å gjøre så mye, tror jeg. Han spurte om jeg hadde sovet i natt, og jeg svarte at nei, jeg hadde vel ikke det, og sa at det fungerer ikke så bra med 3 stk i en 1.50 seng.

Nei sa han, men det hjelper i iallefall at sengen står inntil veggen på den ene siden.

Ja sikkert, tenkte jeg, for det var jo jeg som lå kliss inntil den veggen, ikke de to andre.

Jeg sa at jeg ikke skjønner hvorfor hun ikke fikk sove, for hun burde jo være veldig trøtt. Han skjønte ikke det han heller, og syntes det var veldig rart.

De skulle være alene i kveld da, han ville se om det samme skjedde i natt. Jeg var egentlig glad til, for jeg kjenner at jeg gjerne vil prioritere litt søvn.

Da skal de nok sove sammen igjen, og det får de jo bare gjøre, bare ikke jeg blir forvist til en annen seng midt på natta eller ikke får sove de nettene jeg er der, for da kan jeg heller være hjemme hos meg selv de ukene han har barnet. Og da blir jeg jo litt i tvil om hvordan et fremtidig mulig samboerskap vil bli...

Hm, dette er en nøtt.

Både far og barnet er supre mennesker jeg er veldig glad i, så jeg vil jo gjerne løse dette så smidig som mulig for alle.

Anonymous poster hash: a926a...20a

[Enyya]

Er som å høre om 7-åringen til min samboer det der. Forskjellen er at jeg har en på 5 år og kanskje derfor har litt mer jeg skulle sagt angående barneoppdragelsen her i huset;-) Vet at sønnen til samboer sov i sengen til pappa før vi flyttet sammen nå nylig. Min 5 åring snek seg inn til meg iblandt også;-) Synes verken 5, 7 eller 8 åringer har noe i foreldrenes seng å gjøre så her ble det gitt klar beskjed om at barna sover i sine senger og vi i vår. Har gått helt greit det;-) Blir det aktuelt for deg å flytte inn hadde jeg satt det som et krav å ha senga for dere selv, så må du nok regne med at barnet kommer først på en rekke andre områder;-)

[Amberleaf]

Er det et alternativ å ha en madrass ved siden av senga deres? Sånn har vi hatt det her i huset. Hvis barna vil inn til oss, så må de ta med seg dyne og pute selv, og legge seg uten å vekke opp resten av huset. Funker kjempefint.

[AnonymBruker]

Det er ikke plass til ekstra madrass, det er derfor barnet har rommet sitt vegg i vegg med fars soverom. Og det holder nok uansett ikke å ligge på gulvet, vil opp i senga, ved siden av pappa.

Hadde ungen vært noen år yngre, hadde jeg ikke sagt noe på det, men jeg synes en 8-åring er såpass stor at det bør gå greit å sove på naborommet i sitt eget hjem, når pappa er rett på andre siden av veggen. Hva de to gjør når jeg ikke er der, er nå ikke min sak, men når jeg er der, så vil jeg sove om natta, og ikke bruke halve natta på å slite med å få sove fordi senga er for trang for tre. Og det er vel greit om et barn som skal tidlig opp får lagt seg en stund før de voksne skal legge seg, og ikke bruker timer på det, bare for å dra ut tida.

Det er en selvfølge at barnet er førsteprioritet, og slik det skal være, men jeg synes at han ikke setter grenser, og at barnet derfor vet at pappa aldri er konsekvent, og alltid gir etter. Det er klart at da blir det et evig mas, det sier jo egentlig seg selv.

Hvis dette fortsetter, så må jeg ta det opp igjen, for da kjenner jeg at jeg synes det blir mer slitsomt enn hyggelig å være der.

Vi får se hvordan dette tar i vei. Blir det snakk om å flytte sammen, må nok jeg og far ha en prat. Er det mitt hjem også, så har jeg naturlig nok mer jeg skulle ha sagt enn nå. Og det er en del ting, spesielt angående legging,som far må ta tak i, om jeg skal ha lyst til å leve under samme tak som dem.

Anonymous poster hash: a926a...20a

[AnonymBruker]

For en flott mann, som gjør alt han kan for sin datter.. synd du vil ødelegge det! Tenk å være så smålig at man blir sjalu på en liten jente.

Bor datteren hele tiden hos sin far?

Anonymous poster hash: 4addb...e84

[AnonymBruker]

8 år og sover med pappa..? NEI! Det er ikke normalt.

Anonymous poster hash: 5cd71...fdc

[~Akasha~]

slettet. feil tråd.

Endret 14. august 2013 av ~Akasha~

[AnonymBruker]

8 år og sover med pappa..? NEI! Det er ikke normalt.

Anonymous poster hash: 5cd71...fdc

Redd for at han skal forgripe seg på henne eller? Nå må da foreldre få bestemme selv hvor lenge de vil samsove med barna sine, uten at det skal ha noen negativ effekt. Men igjen, alt med måte selvsagt, bør nok kanskje ikke overdrives med hver natt, de bør jo vennes til å sove i egen seng normalt. Når har jeg ikke barn selv, men hvis jeg får i framtiden, vil jeg nok syns det er bare å kos, såfremt det er nok plass i senga.

Anonymous poster hash: 67a77...3c9