Konflikt med kollega

[Gjest Fanny]

Jeg hadde i vinter/vår et konfliktfylt forhold til en kollega som jeg måtte jobbe relativt tett med, selvom vi hører til i ulike avdelinger. Jeg er en person som aldri egentlig er i konflikt med noen. Men ble på en måte jeg den som sa fra om noe mange i et prosjekt/avdeling var enige med meg i og så ble ting konfliktfylt. Har aldri opplevd noe liknende verken på jobb eller privat. Jeg tok det som var av kontakt for å løse konflikten med vedkommende, og trodde på et tidspunkt at alt var ok. Men så fikk jeg høre at hun har snakket svært stygt om meg til kolleger rundtomkring i organisasjonen, til folk hun ikke kjenner godt, mens hun samtidig kun har vært søt og snill mot meg. Jeg syns det er ubehagelig at diverse mer eller mindre nære kolleger har hørt om hvor inkompetent jeg er i jobben min. Selv har jeg tenkt på konflikten som intern, og har ikke pratet om den med andre enn 2-3 svært nære kolleger. Får forøvrig veldig gode tilbakemeldinger fra alle andre på jobben, så tror jeg gjør jobben min som jeg skal. Nå må vi jobbe sammen igjen i en periode, og lurer på om jeg bør ta en prat med henne. Nevne at hun må ta ting med meg før hun sprer kjipe ting om meg i organisasjonen? Eller blir det bare værre da? Jeg føler dette blir litt som en fjortisgreie og vil ikke ha det sånn på jobb...hva bør jeg gjøre?

[Invicta]

Generelt sett synes jeg folk som baksnakker andre på jobb sier veldig mye mer negativt om seg selv enn om den andre personen de snakker om. Jeg tenker derfor at vedkommende sannsynligvis graver sin egen grav, og ville ignorert det så godt som mulig, om det ikke eskalerer. Hvis hun er søt og hyggelig mot deg, så vær søt og hyggelig tilbake.

Hvem er det som driver og videreforteller til deg det hun har sagt? Denne personen ville jeg holdt meg unna hvis det er mulig. Personer som oppfører seg slik er muligens i god tro, men de er med på å ødelegge arbeidsmiljøet så fullstendig.

[Gjest Fant]

Takk for svar. Jeg har fått høre via noen jeg jobber litt med at hun har sagt såpass kjipe ting at det hørtes ut som om hun skal "ta" meg. Dette ble sagt i et fora der minst 10-15 mennesker hørte det, og det har blitt sagt ved flere anledninger. Jeg fikk bare høre det via, via. (Noen syns det som ble sagt var fryktelig dumt og urettferdig, og informerte min nærmeste kollega- for å skåne meg). Den andre som har sagt noe er en hyggelig, oppegående person, som syntes det var rart og ubehagelig at hun det er snakk om kom til ham m sånt. Var litt tilfeldig at han nevnte d for meg.. Og ja, værst for henne, men kjipt for meg også!

[navnet]

Ja det her er kjipt.

Jeg er enig med svaret over, ignorer å bare vær sååååå hyggelig. Du merker jo selv at baksnakking er sett ned på av seriøse mennesker. .

De gangene dette har skjedd med meg så er jeg bare verdens triveligste, å om det faller rett så kommer jeg med et lite stikk, mens jeg ser personen inn i øynene å smiler.

Hadde eks en kollega som mente at jeg gjorde jobben min feil og hadde sagt at jeg fortjente omskolering.. Men så viste det seg da at jeg er dyktig i jobben min, å hun behøvde min hjelp med noen rapporter.

Når jeg var ferdig å hjelpe henne så takket hun pent, jeg satt på supersmilet å sa at '' det var jammen godt at jeg ikke omskolerte meg likevell, du må baaare ringe om du trenger mer hjelp, haaadeeeeeee'' bitch. Hun holder seg unna meg nå.

[Cannavaro]

Høres unektelig ut som en sak hvor man på fotballspråket sier at : " man går inn for å ta mannen, ikke ballen". Overførbart til ; din kollega angriper person, og ikke holder seg til saken/konflikten. Ikke for å være dømmende, men er ikke overrasket over at denne personen er en "hun" heller. Det kan være snakk om at hun vil markere seg overfor deg og derfor slenger med leppa bak din rygg. Hun angriper i en form for selvforsvar, ble hun nedstemt i et plenum ?? Ikke gehør for hennes forslag og ideer ? Rakrygget burde hun heller kommet direkte til deg og fortalt hva som plager henne, men det tør hun nok ikke og derfor ender det med bakvaskelse isteden. Har du mot i deg så konfronterer du henne igjen og ber henne om å holde seg til sakens formål samt ikke prate om deg personlig uten din tilstedeværelse. Fortell henne at hun er feig om hun ike vil prate med deg - si det rett ut ! Dersom du holder deg til saken tjener du best på det, og varsler henne om at du snakker med hennes overordnede for å få slutt på baksnakket. Slike typer konflikter på arbeidsplassen er det greit å rydde opp i så snart som mulig for å hindre mistrivsel. Direkte kommunikasjon, evaluering av konflikt, løsningsorientering og avtale er stikkord man kan tenke på.

Mot vs. feighet, sannhet vs. løgner o.s.v er konfliktens ingredienser, som man løser ved å tenke rasjonelt og fornuftig - hold følelser unna og vær saklig. Then you`ll win.....

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to konflikter i tidligere jobber som innebar baksnakking.

Sak 1: Det var en gjeng jenter på kontoret/avdelingen som fortsatt satt igjen i ungdomstiden. De skravlet hele arbeidsdagen om andre kollegaer, familie og andre ting som ikke var jobbrelatert. I tillegg var det en del arbeidsoppgaver de ikke klarte å utføre, og de trengte stadig hjelp fra andre.

De gikk stadig til andre eller sjefen for å klage på meg og et par andre. Sladring egentlig, det var rykter som ble satt ut. Ingen av de tingene de fortalte videre stemte med virkeligheten, men en fjær ble til en hel hønsegård.

Ble ved et par tilfeller innkalt til sjefen og konfrontert med dette. Sa da som sant var, og gadd knapt forsvare meg - så latterlig var det. Heldigvis var det lett å vise at de ikke hadde rett.

Endte med at jeg sluttet, fikk en mye bedre stilling og mye bedre arbeidsmiljø. De satt igjen uten min kunnskap, og da kom det frem hvor lite de selv egentlig kunne og gjorde. Føltes deilig faktisk

Sak 2: Arbeidet i et prosjekt på tvers av flere offentlige etater. Kom i gruppe med en annen som fra dag en var skikkelig ute å kjøre, det var hakking på meg og min kompetanse. Det var tydelig at han følte seg truet av en eller annen grunn. Han kunne sitte i møte sammen med andre og prøve å latterliggjøre meg, kommenterte alt jeg sa eller gjorde, måtte være uenig av prinsipp, snakket bak ryggen min, tok mine ideer som sine egne og tok æren for alt.

Prøvde å snakke med prosjektleder om problemet, men hun ville ikke gå inn i saken. Hun ba oss ordne opp som voksne mennesker. Jo takk, det prøvde jeg men det hjalp lite. Hadde heldigvis god støtte i andre kollegaer, ellers tror jeg at jeg hadde tørnet i den tiden.

FIkk min hevn da jeg begynte å sende alle forslag jeg hadde til sjefen først, før jeg fortalte om dem i gruppa. Når personen da senere løp til sjefen med "sin gode ide" fikk han beskjed om at det hadde hun allerede fått på epost. Dette falt ikke i god jord, og han prøvde med mer nedpsyking i felles møter mm. Snakket også dritt om meg bak ryggen min etc. Men på det tidspunktet hadde alle skjønt hvordan han var, og han kom heldigvis ingen vei med væremåten sin.

Når prosjektet var ferdig var det jeg som fikk forespørsel om fast ansettelse i prosjektet, mens han ble sendt tilbake til sin opprinnelige jobb. Og han ville gjerne ha den jobben jeg fikk.

Mitt forslag er å bare overse det. Vær trygg på det du gjør og vær superhyggelig mot personen.

Anonymous poster hash: 5496e...3ac