Studenter og vurderer barn - innspill?

[AnonymBruker]

Hei

Kort oppsummert: Vi er begge 25, han studerer et masterstudium (har to år igjen), jeg er ferdig utdannet, men bygger på med fag mens jeg studerer. Vi eier leilighet på 65 kvm med et ekstra rom som er takstert til 3,3 mill (samlet lån: 2,4 mill). Har vært sammen i 3,5 år og bodd sammen fra måned 2. Vi har tre katter sammen.

Jeg har PCOS og hvis vi skal være sikker på at vi kommer i mål bør vi begynne å prøve snart. Det optimale ville sikkert være å vente til han er ferdig utdannet, men jeg ser for meg at det raskt tar 1-1,5 år, om ikke mer hvis vi begynner nå.

Vi føler oss begge klare for å ta vare på et barn, eneste "hinder" er jo at det at han helst skulle vært ferdig utdannet.

Siden han må lese mye, må jeg ta ut min del av permisjonen, det jeg lurer på er om det vil lønne seg for...? Hvor mye har vi krav på? Jeg har også rett på studielån, så sånn sett kan vi få en del utbetalt fra Lånekassen.

Håper på svar fra andre i samme situasjon.

Anonymous poster hash: 67a64...caa

[AnonymBruker]

Jeg fullførte akkurat bachelorgraden min mens jeg fikk barn i april. Jeg skrev altså hele oppgaven mens jeg var høygravid/hadde et spedbarn. Til høsten begynner jeg rett på master, men kommer til å ta denne hjemmefra. Mannen min studerer også, men hans studie har mer obligatorisk oppmøte. I din situasjon vil vel kanskje barnefaren være mer tilgjengelig også på dagtid? Det er jo ikke noe problem å forskyve lesingen til perioder av dagen når den andre kan avlaste eller barnet sover. Første året med lån og stipend vil bli gjort om til foreldrestipend, i denne perioden er det ikke noe krav om at du består i emnene.. men du må ha en studieplass (som du evt. kan ta perimisjon fra). Jeg ser ikke noe problem med å få barn under studietiden når man vet at alt ellers er på stell. Hva er egentlig grunnen til at du må være ferdigutdannet før du får barn? Er du redd for at du ikke skal klare å fullføre etter at du har blitt mor?

Anonymous poster hash: f62e6...4f2

[AnonymBruker]

Jeg fullførte akkurat bachelorgraden min mens jeg fikk barn i april. Jeg skrev altså hele oppgaven mens jeg var høygravid/hadde et spedbarn. Til høsten begynner jeg rett på master, men kommer til å ta denne hjemmefra. Mannen min studerer også, men hans studie har mer obligatorisk oppmøte. I din situasjon vil vel kanskje barnefaren være mer tilgjengelig også på dagtid? Det er jo ikke noe problem å forskyve lesingen til perioder av dagen når den andre kan avlaste eller barnet sover. Første året med lån og stipend vil bli gjort om til foreldrestipend, i denne perioden er det ikke noe krav om at du består i emnene.. men du må ha en studieplass (som du evt. kan ta perimisjon fra). Jeg ser ikke noe problem med å få barn under studietiden når man vet at alt ellers er på stell. Hva er egentlig grunnen til at du må være ferdigutdannet før du får barn? Er du redd for at du ikke skal klare å fullføre etter at du har blitt mor?

Anonymous poster hash: f62e6...4f2

Jeg studerer deltid og tar en del fag via BIs nettstudier, så det er ikke noe problem for meg. Jeg tror nok neppe jeg får fullført så mange fag hvis jeg går hjemme i barselspermisjon (satser på høye karakterer), men hadde vært fint hvis jeg kunne gjort om stipendet. Tjener kun 520.000 i min faste jobb, han har en inntekt på ca. 180-200.000 ved siden av studiene.

Studiet han går på er ekstremt, han må lese veldig mye, og karakterpresset er stort, så det blir neppe veldig mye hjelp å få fra ham hvis han skal få studiene vel i havn.

Grunnen til at jeg ønsker at han skal være ferdigutdannet er fordi jeg skulle ønske at han ville nyte mer av tiden med vår førstefødte. Med fulltidsstudier som krever så mye som studiet hans gjør er jeg redd det blir mer mas enn kos. Han får en hektisk hverdag som nyutdannet også, men da er han iallfall så å si ferdig på jobb når han kommer hjem.

Anonymous poster hash: 67a64...caa

[hjärterdam]

Ikke noe problem å ha små barn mens man studerer. Mini var to år da jeg startet bachelor, tok denne på deltid og jobbet ved siden av. Nå er han seks, jeg er gravid med termin i februar og starter master til høsten som jeg planlegger å fullføre på normert tid.

Hvis økonomien er ok, noe det høres ut som ser jeg ikke noe problem i å få barn/ha små barn mens man studerer

Endret 12. august 2013 av hjärterdam

[AnonymBruker]

Ikke noe problem å ha små barn mens man studerer. Mini var to år da jeg startet bachelor, tok denne på deltid og jobbet ved siden av. Nå er han seks, jeg er gravid med termin i februar og starter master til høsten som jeg planlegger å fullføre på normert tid.

Hvis økonomien er ok, noe det høres ut som ser jeg ikke noe problem i å få barn/ha små barn mens man studerer

Økonomien er ok, men hadde helst sett at han var ferdig utdannet og vi hadde oppgradert til en leilighet eller et hus (faktisk ikke sikker på om vi ønsker stoor leilighet eller hus) før vi fikk barn. Begge har foreldre som helt klart vil stille opp, både økonomisk og med annen hjelp også, så økonomi er det siste jeg bekymrer meg for.

Det som bekymrer meg mest er vel om vi klarer å fullføre studiene med så gode resultater som vi ønsker, samtidig innser jeg at dersom vi skal vente i to år vil det gjøre det vanskeligere med tanke på at vi sikkert trenger en del utredning før det klaffer.

Jeg tenker også at om barnet bor her til det er 1-1,5 år så er ikke det krise, men noe lenger synes jeg blir ulevlig på såpass liten plass selv om leiligheten er veldig grei i seg selv.

Så fint å høre om dine erfaringer, hjarterdam, du synes altså det gikk helt greit å studere? Det som stopper meg litt er jo at vi ikke vet hvilket barn vi får, hva om vedkommende har kolikk eller er veldig aktiv på dagen? Har selv foreldre som virkelig ønsket seg meg og fikk meg i voksen alder, det har kanskje gjort noe med mine forventninger til både økonomi og at jeg ikke burde engste meg over at barnet tar for mye tid.

Nå sies det vel at det aldri er et perfekt tidspunkt å få barn på, om to år er det sikkert noe annet som stopper oss. Setter uansett pris på alle objektive tilbakemeldinger og erfaringer, tusen takk.

Anonymous poster hash: 67a64...caa

[hjärterdam]

Det er også delvis noe i det der med at om man venter til det passer perfekt vil det alltid være noe. Nå er det utdannelse, så er det kanskje et prosjekt på jobb, så er det en reise dere vil ta, noe dere vil oppleve, bryllup om dere ikke er gift osv....

Det her med tid og resultater handler i bunn og grunn mest om prioriteringer for de fleste av oss. Jeg var alene med mini to år av studiet mitt, hadde ikke krav på overgangsstønad, så jeg måtte velge enten å kutte studiet og jobbe, eller å kombinere dem. Jeg valgte det siste, og det siste året jobbet jeg 120-130% mens jeg først hadde gruppeprosjektseksamen på høsten og så hadde bachelorskriving på våren. Jeg fullførte med gode resultater, kunne ha prestert bedre om jeg hadde mer tid til studiet, men måtte prioritere jobb, og selvfølgelig måtte jeg også prioritere barnet

Poenget med det siste avsnittet her er at jeg er overbevist om at alt går om man vil det nok og man ser målene sine i sammenheng med de ressursene man har og ikke er urealistisk

[AnonymBruker]

Ikke sant, veldig fint å få perspektivene dine.

Det er viktig for kjæresten min å fullføre med gode resultater, og det er det for meg også, men ikke i like stor grad. Er det forresten sånn at jeg må jobbe når kjæresten min skal passe på barnet, eller kan jeg være hjemme ulønnet og hjelpe ham?

(Ja, skal selvfølgelig gjøre grundigere research etter hvert. Men det er et komplisert regelverk.)

Anonymous poster hash: 67a64...caa