Sliter etter endt forhold

[Gjest Gjest]

Hei. Først vil jeg si at jeg bruker dette forumet fordi det var dette som virket mest seriøst, og at det ikke var bare 14-17 åringer som skrev svar. Min sak er egentlig lik de fleste ang forhold og kontakt, så det er lett å si at tida leger alle sår og du kommer deg videre. Men jeg skal fortelle litt mer. Jeg er gutt 21, hun er jente 20.

I midten av Mai, valgte jeg å gjøre det slutt med min kjæreste. Vi hadde kranglet (flere ganger), men det var en krangel i påskeferien som tok kaka. Etter påskeferien så følte vi begge på det, vi var usikre på hva vi ville. Jeg fikk aldri tilbake den "god-følelsen" etter ferien, og jeg sa til hun at jeg ikke ville at vi skulle få en dårlig sommer pga hva som har skjedd. Etter 1 uke merket jeg at det var en muligens dum avgjørelse - det vet jeg idag. Jeg ble overrasket over meg selv hvor mye hun betød for meg, og jeg tok det ganske tungt. Mine kompiser tok vare på meg, de skulle på en planlagt tur til syden. De ba meg bli med, og jeg gjorde det for å samle meg. Den uka jeg var i syden (den var rolig, ikke party osv) så flyttet en venninne inn til min tidligere kjæreste. På det tidspunktet ville hun ha meg tilbake, men jeg var usikker på meg selv. I den perioden vi var borte fra hverandre i 1 uke, traff hun en ny gutt - da som venner. De fikk god kontakt, og den kontakten har bare blitt bedre og bedre. Dagen før hun dro til Hellas på familietur, 2 uker, ville hun også ha meg tilbake, jeg ville også ha hun tilbake, men jeg sa til hun at vi tar det når hun kommer hjem pga jeg vil ikke være til bry osv nå, hun skulle nyte turen og kose deg. Dagen etter hun kommer hjem, får jeg vite at venninna kommer til å flytte inn. Hun kaster meg da ut, uten å ha informert meg. Jeg får også vite når hun kommer hjem at hun har sagt ja til ball med den nye typen hun har blitt kjent med, og etter hun kom hjem, kuttet hun også ut all kontakt med meg. Hun nektet på at hun hadde fått seg en ny type etter 1 mnd, men jeg trodde noe annet. 2 uker senere, drar hun på ferie med han i 5 dager og nekter fortsatt for at de holder på eller at det er følelser, men de er bare gode venner. Vi har fått litt kontakt igjen, og de har ikke blitt sammen i følge hun.

Problemet mitt er, at jeg sliter veldig med meg selv og hva jeg har stelt i stand. Jeg angrer så utrolig på at jeg gjorde det slutt, jeg så faktisk ikke hvor godt jeg hadde det. I dag vil hun bare leve sitt nye liv sier hun. Jeg hadde gjort alt for å få henne tilbake, men jeg sliter veldig med at jeg ikke kommer meg videre som hun gjorde. Dette er en klisje, og sikkert vanlig trøbbel, men er det noen som kan skrive noen tips / erfaringer på å løse dette problemet mitt. Jeg er 21, min første kjæreste, var sammen i 3 år. Jeg takler dette utrolig dårlig.

Nå ble det veldig mye skriving, klaging og div, men hadde vært fint om noen kunne ha gitt noen kloke ord om hvordan jeg kan løse dette, med tanke på meg selv først, også kanskje ordne seg mellom oss igjen. Gjerne svar fra gutter og jenter.

Takk på forhånd.

[Gjest sammesomover]

Hei. Først vil jeg si at jeg bruker dette forumet fordi det var dette som virket mest seriøst, og at det ikke var bare 14-17 åringer som skrev svar. Min sak er egentlig lik de fleste ang forhold og kontakt, så det er lett å si at tida leger alle sår og du kommer deg videre. Men jeg skal fortelle litt mer. Jeg er gutt 21, hun er jente 20.

I midten av Mai, valgte jeg å gjøre det slutt med min kjæreste. Vi hadde kranglet (flere ganger), men det var en krangel i påskeferien som tok kaka. Etter påskeferien så følte vi begge på det, vi var usikre på hva vi ville. Jeg fikk aldri tilbake den "god-følelsen" etter ferien, og jeg sa til hun at jeg ikke ville at vi skulle få en dårlig sommer pga hva som har skjedd. Etter 1 uke merket jeg at det var en muligens dum avgjørelse - det vet jeg idag. Jeg ble overrasket over meg selv hvor mye hun betød for meg, og jeg tok det ganske tungt. Mine kompiser tok vare på meg, de skulle på en planlagt tur til syden. De ba meg bli med, og jeg gjorde det for å samle meg. Den uka jeg var i syden (den var rolig, ikke party osv) så flyttet en venninne inn til min tidligere kjæreste. På det tidspunktet ville hun ha meg tilbake, men jeg var usikker på meg selv. I den perioden vi var borte fra hverandre i 1 uke, traff hun en ny gutt - da som venner. De fikk god kontakt, og den kontakten har bare blitt bedre og bedre. Dagen før hun dro til Hellas på familietur, 2 uker, ville hun også ha meg tilbake, jeg ville også ha hun tilbake, men jeg sa til hun at vi tar det når hun kommer hjem pga jeg vil ikke være til bry osv nå, hun skulle nyte turen og kose deg. Dagen etter hun kommer hjem, får jeg vite at venninna kommer til å flytte inn. Hun kaster meg da ut, uten å ha informert meg. Jeg får også vite når hun kommer hjem at hun har sagt ja til ball med den nye typen hun har blitt kjent med, og etter hun kom hjem, kuttet hun også ut all kontakt med meg. Hun nektet på at hun hadde fått seg en ny type etter 1 mnd, men jeg trodde noe annet. 2 uker senere, drar hun på ferie med han i 5 dager og nekter fortsatt for at de holder på eller at det er følelser, men de er bare gode venner. Vi har fått litt kontakt igjen, og de har ikke blitt sammen i følge hun.

Problemet mitt er, at jeg sliter veldig med meg selv og hva jeg har stelt i stand. Jeg angrer så utrolig på at jeg gjorde det slutt, jeg så faktisk ikke hvor godt jeg hadde det. I dag vil hun bare leve sitt nye liv sier hun. Jeg hadde gjort alt for å få henne tilbake, men jeg sliter veldig med at jeg ikke kommer meg videre som hun gjorde. Dette er en klisje, og sikkert vanlig trøbbel, men er det noen som kan skrive noen tips / erfaringer på å løse dette problemet mitt. Jeg er 21, min første kjæreste, var sammen i 3 år. Jeg takler dette utrolig dårlig.

Nå ble det veldig mye skriving, klaging og div, men hadde vært fint om noen kunne ha gitt noen kloke ord om hvordan jeg kan løse dette, med tanke på meg selv først, også kanskje ordne seg mellom oss igjen. Gjerne svar fra gutter og jenter.

Takk på forhånd.

+ er det normal oppføresel av jenta? Kan være det er det, men jeg har som sagt bare hatt hun som min nærmeste, og aldri opplevd det her før. Men jeg lærer av det her da, og det er viktig for fremtiden også.

[Gjest g]

Vis henne dette du. Og be henne ut.

[Gjest sammesomover]

Hmm. Jeg tror nok ikke det hadde falt i smak, i og med at hun nesten ikke vil ha kontakt med meg, pga den nye "typen". Han flytter fra byen snart også, så jeg vet ikke om hun skal leve livet fullt ut til han drar i høst... Men kommer hun plutselig tilbake når han har dratt - da er det

Men nå må jeg først få orden på meg selv, for det er det største problemet nå :sukk:Men jeg trenger tips/hjelp til å komme videre...