Kjæresten min juger om alt og ingenting

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en fyr på 27, han er utrolig smart(!!), morsom, hjelpsom og alt godt! Men de siste månedene har jeg lagt merke til at han juger utrolig mye og de aller fleste ting han juger om er totalt unødvendig! Jeg vet jo at alle sier en hvit løgn innimellom men det virker som han ikke klarer å kontrollere det. Han juger om hvor mye penger han har brukt på klær, snus, mat og lignende. Det syntes jeg er veldig ille for vi er ikke akkurat rike. Han kan ta seg en dag fri fra jobben for å så fortelle meg hvor mye det var å gjøre på jobben den dagen. Vi hadde besøk av moren hans for noen dager siden. (datteren min fra et tidligere forhold har akkurat begynt i bhg) så snakket vi hvordan det har gått de første dagene osv så sier han" jeg husker når jeg gikk i barnehagen blabla" før moren hans avbryter han og sier at du har vel aldri gått i barnehage du. Det er sånne ting da. Vi snakket litt om det og hun sa at han alltid har jugd ekstremt mye. Han droppet ut av vgs og holdt det skjult for foreldrene i mange måneder feks. (Han fullførte heldigvis vgs senere) har snakket med han om det flere ganger, han sier han skal slutte men det er nye ting hele tiden!! Jeg blir helt gal! Kan ikke forholde meg til noe av hva han sier lenger. Jeg elsker han og forholdet vårt er utrolig bra! Men dette ødelegger så innmari mye! Har aldri tvilt før men nå vet jeg ikke om jeg orker mer. Noen som har opplevd lignende?

Anonymous poster hash: 1be64...2bc

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som lyver om tåpelige ting... Hun har asperger. Vet ikke om det har noe med saken å gjøre?

Hun har diagnosen, og hun er ellers hyggelig... Så jeg fortsetter å være venn med henne. Hun lyver om alt mulig til alle, så det er ikke noe å ta seg nær av. Men det hjelper ikke si noe til henne. Hun bare er sånn...

[AnonymBruker]

LØØØØØØØØØØØØØØØØP.

Dette kommer til å slite det fullstendig ut, og det kommer til å bli slutt mellom dere etterhvert uansett pga dette så du kan like så godt bare kutte det av her og nå.

Anonymous poster hash: fb76a...c97

[AnonymBruker]

Asbergers har han sannsynligvis ikke, men han har ADHD men det burde vel ikke ha noe å si. Ja, burde vel egentlig legge han bak meg, det er bare det at vi har fungert så godt sammen, men all jugingen tar virkelig på. Ts

Anonymous poster hash: 1be64...2bc

[Gjest Gjest]

Det er en del likheter mellom Asbergers, ADD og ADHD.

[AnonymBruker]

Det visste jeg ikke. Kan du fortelle meg mer? Hehe.. Ts

Anonymous poster hash: 1be64...2bc

[AnonymBruker]

Min kjære var sånn... Men etter at vi har snakket masse om det og jeg nesten gikk fra han en gang har han gitt seg Nå det skal det sies at han ikke alltid har vært sånn, men hadde ett år me mye depresjoner og problemer... Nå er han helt tilbake igjen til sitt gamle! Etter mye arbeid

Anonymous poster hash: da835...3a6

[AnonymBruker]

Jeg tror du må snakke med han, ordentlig. Si at du heller vil vite sannheten selv om den kanskje ikke er så hyggelig, enn at han skal lyve. Dersom dette er en vane han har er det sikkert ikke like lett å legge den fra seg, men jeg tror at det eneste som hjelper er å snakke sammen.

Anonymous poster hash: e6a99...64b

[bebisss]

hadde også ei veninne som alltid jugde om alt sammen, man kunne aldri vite hva som var sant eller ikke som kom ut av munnen hennes. Hun kunne juge og ting jeg og hu hadde gjort forran nesa mi.

Alle ble rimelig leie av det og alle visste om det.

Jeg fatter ikke greia? Enkelte personer bare måå juge om alt sammen, unødvendige ting som f.eks hva de spiste til frokost. Jeg tror ikke veninna mi hadde noe adhd eller aspergers, ikke noe jeg eller andre vet om, men så kan hun holde det hemmelig også.

Du må bare snakke med typen din ts, fortell han at du gjennomskuer alle løynene hans..

[Labbefrøken]

Det går jo ann å bli avhengi av å lyve også. At man dro et par hvite løgner litt for mange ganger og vips, så var man lyst løgner. Snakk med han du og ta han på det hver gang han gjør det.

Et par samtale timer med psykolog kan jo også hjelpe hvis han syntes det er vanskelig å jobbe bare sammen med deg

[Gjest Oblivion]

Det er en del likheter mellom Asbergers, ADD og ADHD.

De likhetene har iallefall ingenting med å være en kronisk lystløgner å gjøre! Har de egentlig noen likheter i det hele tatt? For den har ikke jeg hørt før!

[AnonymBruker]

Stikk mens du kan

Anonymous poster hash: 1be64...2bc

[Gjest]

Hva har du når du ikke har tillit?

[Gjest Gjest]

De likhetene har iallefall ingenting med å være en kronisk lystløgner å gjøre! Har de egentlig noen likheter i det hele tatt? For den har ikke jeg hørt før!

Mange av de samme symptomene stemmer for de ulike diagnosene, mener jeg.

Og jeg vet om flere med asberger som lyver om de rareste ting. Så jeg tenkte feildiagnose, tilleggsdiagnose.. Eller kanskje det bare er tilfeldig. Folk kan jo lyve uten diagnose også.

Søkte etter info i går, da leste jeg noe helt annet enn jeg har lest og sett før: Det er utypisk for en med asberger å lyve, fordi vedkommende får ikke til å sette seg inn i andres situasjon, og ser ikke hensikten med å lyve.

Så da er det vel bare tilfeldig da..

[Gjest RompeRusk]

Bare løp så fort du kan.

Det er akkurat som exen min, klarte ikke være ærlig om en forbanna ting. Og etter 100 samtaler med "Så lenge du er ærlig og ikke lyver om ting før du blir avslørt, så kan jeg tåle det meste", så gadd jeg ikke mer og dumpet idioten.

Han har også ADHD, men tviler på at DET har så veldig mye med saken å gjøre..

[AnonymBruker]

Ikke for å generalisere (eller jo),så er det så absolutt en sammenheng mellom den uvanen der og ADHD. Det har jeg opplevd hos flere med denne diagnosen. Løgn om alt og ingenting fordi de er vant til og kommer unna med det, og ikke tenker over konsekvens.

Anonymous poster hash: a164d...cfb

[Gjest RompeRusk]

Ikke for å generalisere (eller jo),så er det så absolutt en sammenheng mellom den uvanen der og ADHD. Det har jeg opplevd hos flere med denne diagnosen. Løgn om alt og ingenting fordi de er vant til og kommer unna med det, og ikke tenker over konsekvens.

Anonymous poster hash: a164d...cfb

Så får de gjøre noe for å overvinne uvanen da. Beroligende, psykologsamtaler, whatever. De trenger ikke gå rundt og ødelegge tillitten til folk fordi de (ihvertfall i min ex's tilfelle) "ikke skjønner at de har et problem med det"/"skal skjerpe seg"/"skjønner ikke hvorfor jeg gjør det"