Er det mulig å være lykkelig uten å være i god fysisk form?

[Gjest *kokos*]

Dere et neppe et representativt panel, men dette spørsmålet har murret i hodet mitt de siste ukene. Jeg har jogga i så fantastisk flott natur, og jeg føler meg veldig lykkelig for tiden. Utseendemessig har kroppen godt av bevegelse, men den største gevinsten høster jeg mentalt.

Så, hva mener du? Mosjon er nok ikke ensbetydende med lykkefølelse, men kan en være et fornøyd, helt lykkelig menneske uten å være i bevegelse/være i ok fysisk form (ikke fit, nødvendigvis, men i stand til å gå i bakker, løpe etter bussen og herje med ungene).

[Gjest Ploff]

Ja, selvfølgelig kan man det.

[fuksia]

Det spørst hva du mener med god fysisk form tror jeg. Tviler på at noen er tilfreds med tilværelsen om de er i så dårlig form at de ikke kan gå opp trapper, løpe etter bussen eller på andre måter blir hemmet i sitt daglige liv på grunn av formen. Men jeg tror ikke det er nødvendig å være i super god form heller.

[Rights]

Jeg hadde aldri trivst med meg selv om jeg ikke var i veldig god fysisk form. Trening & godt kosthold er blitt en del av min livsstil.. det er en del av meg. Jeg er selvfølgelig ingen nazi når det gjelder mat, for jeg koser meg med godteri til tider, men jevnt over spiser jeg veldig bra (så jeg kan kose meg med digg også daaah) Trening er en form for rus til tider, føler jeg... får alltid en god følelse etter trening. Enhver drittdag kan bli snudd om.. å gå tur / jogge ute i naturen med musikk er også magisk.



Alt i alt handler det vel i grunn om hva en selv finner glede i, i livet. Om det så er trening eller en kald cola etter jobb. Uansett fysisk form, så handler det altså om hva en selv finner glede i - og hva en selv trivst med.

[AnonymBruker]

_{Når man sjøl er i god form , kan man ikke fatte at man var lykkelig når man var i dårlig form ( eller at andre kan være lykkelig i dårlig form ) Men lykke er relativt , så selvsagt kan man finne lykken i andre ting enn god fysisk form .}

Anonymous poster hash: 62100...6a0

[Rights]

_{Når man sjøl er i god form , kan man ikke fatte at man var lykkelig når man var i dårlig form ( eller at andre kan være lykkelig i dårlig form ) Men lykke er relativt , så selvsagt kan man finne lykken i andre ting enn god fysisk form .}

Anonymous poster hash: 62100...6a0

Der skrev AB nøyaktig hva jeg ville frem til, men med færre ord! Og det, folkens, er veldig viktig når dere skal skrive bachelor/mastergrad oppgaver!!! (Måtte gi en + på den!)

Endret 11. august 2013 av Rights

[skreppamedleppa]

I overskriften din har du "god fysisk form" i hi spør du om "ok fysisk form" for meg er det en stor forskjell.

Å være bevegelseshemmet fordi du ikke klarer å fløtte deg opp en trapp uten oksygen maskin kan jeg ikke tenke meg skaper en lykkefølelse av noe slag .

Men om man kan være lykkelig uten å være i god fysisk form

JAAAAAAAAAAA

Jeg rusler mer enn jeg springer på tur, jeg går ikke på tur for å få høy puls eller for å bli rødest i ansiktet og jeg kunne ikke tenke meg å bytte ut den kalde colaen etter jobb enkelte dager for å spinne på treningssenteret og jeg har ikke den beste kondisen i verden, men holy macaroni hvor godt livet er av og til.

Om det er trening, barn, fallskjermhopping Jesus, en kald cola eller noe annet eller muligens alt i hopens så får frem lykkefølelsen din, så er det flotte greier det men jeg tror ikke at det å være i en god fysisk form er like viktig eller gir en lik lykkefølelse for alle.

[Gjest made4u]

Man har det ikke helt greit om man er i dårlig fysisk forfatning nei, å hevde annet er en livsløgn da det føles så mye bedre å være i god form. Det betyr dog ikke at man trenger å være ulykkelig om man er i dårlig form - jeg sier bare at man føler seg veldig mye bedre dersom formen er bra, yteevnen er da desto større og man har mye mer overskudd. For mange trøster seg selv med livsløgner som å hevde at slike påstander som dette er tull, det er det dog ikke...

Missforstå meg rett da jeg på ingen måte mener at god form alene er veien til lykke, dog kan jo noen med god form være ulykkelige...

Men enhver føle seg mye bedre i god form enn i dårlig form, den fysiske formen påvirker i stor grad psyken og fysisk aktivitet er sågar en viktig brikke i psykologien.

[skreppamedleppa]

Man har det ikke helt greit om man er i dårlig fysisk forfatning nei, å hevde annet er en livsløgn da det føles så mye bedre å være i god form. Det betyr dog ikke at man trenger å være ulykkelig om man er i dårlig form - jeg sier bare at man føler seg veldig mye bedre dersom formen er bra, yteevnen er da desto større og man har mye mer overskudd. For mange trøster seg selv med livsløgner som å hevde at slike påstander som dette er tull, det er det dog ikke...

Missforstå meg rett da jeg på ingen måte mener at god form alene er veien til lykke, dog kan jo noen med god form være ulykkelige...

Men enhver føle seg mye bedre i god form enn i dårlig form, den fysiske formen påvirker i stor grad psyken og fysisk aktivitet er sågar en viktig brikke i psykologien.

For du høres jo ikke ut som en jesus preacher

For det å fortelle andre folk at de lyger fordi de selv er lykkelige uten å være i god fysisk form er jo ikke arrogant i det hele tatt.

Christine Koht ble ulykkelig av å være i den beste formen hun har vert i i sitt liv. Hun la på seg 20 kilo igjen og ruslet til busen isteden for å jogge og ble lykkelig og glad igjen, isteden for å være en sutrende usjarmerende ulykkelig dame (ifølge kjøresten) reddet hun forholdet ved å bli sitt vante lykkelige seg igjen, så nei enhver føler seg ikke lykkeligere i god form enn i dårligere form.

Ditt liv, din lykke men ikke alle er som deg.

Endret 12. august 2013 av skreppamedleppa

[Gjest made4u]

Folk trives ikke med overvekt, det er en livsløgn og eksempelet ditt blir således banalt.

[Løvetanten]

Ja, det er absolutt mulig

Trening er ikke veien til lykke, og man kan være tilfreds og glad selv med sykdom og overvekt.

Attitude, måten man ser på livet og takler kriser betyr alt. Gode venner, familie og samhold er viktigere enn å kunne løpe 5 kilometer.

[AnonymBruker]

Lykke er sammensatt og personlig! Jeg tror ikke noen er lykkelig FORDI de er overvektige og i dårlig form, men fordi det ikke hindrer dem i å gjøre det de ønsker å gjøre, og de har mye annet i livet, slik at vekten betyr lite. Jeg tror også det er stor forskjell på en overvektig person som fortsatt er veldig bevegelig og en som er så stor at den sliter med hverdagslige ting.

Man kan jo være lykkelig og fornøyd med livet selv om ikke alt er 100%! Ingen lever perfekte liv.

Anonymous poster hash: afcfc...53d

[-milla j-]

Jeg trodde det, en gang. Men minus 35 kilo føler jeg meg nå så mye bedre enn da jeg begynte å legge om kostholdet og livet mitt for noen år siden at jeg må si nei! Alt er mye bedre nå! Det er ikke minst lettere å tenke positivt, å bare sette i gang når noe skal gjøres.

Så klart det er forskjell på å være overvektig og ute av form og normalvektig og slapp. Men jeg tror fullt og fast på at alt føles bedre når man er i form.

[skreppamedleppa]

Jeg trodde det, en gang. Men minus 35 kilo føler jeg meg nå så mye bedre enn da jeg begynte å legge om kostholdet og livet mitt for noen år siden at jeg må si nei! Alt er mye bedre nå! Det er ikke minst lettere å tenke positivt, å bare sette i gang når noe skal gjøres.

Så klart det er forskjell på å være overvektig og ute av form og normalvektig og slapp. Men jeg tror fullt og fast på at alt føles bedre når man er i form.

Og igjen

"Jeg stresser ikke mer, har flere ideer, har fred i hjertet, er mer til stede, lager bedre mat, leser flere bøker, ler mer, koser mer, føler mer og er enormt harmonisk. Jeg har aldri hatt det bedre."

Dette er ikke et sitat av Christine Koht etter hun hadde tatt av 30 kilo på 3 år. Nei dette er et sitat av hun etter hun hadde brukt 4 måneder på sofaen og spist sjokolade på sengekanten og godt opp igjen alle kiloene hun slitt for å miste. Hun har også vært på begge sider og har utalt seg ganske klart hvor hun er lykkeligst.

Lyger hun? Hun var utvilsomt i bedre form når hun gjekk på treningssenter 4 ganger i uken og hadde garantert bedre kondisjon enn nå, så enten lyger hun ellers så er rett og slett lykke relativ som med det meste annet.

Jeg sier ikke at fasiten på lykke er å være utrent, og det er flott at du føler deg lykkelig med den nye formen din, men jeg er sterkt uenig at det finnes en fasit på dette.

[Gjest made4u]

Mange er flink til å trekke frem egne eller andre sine enkelterfaringer, disse fremstårgjerne som sannhetsvitner, dog er slikt helt irrelevant.

Det er en kjent sak at fysisk aktivitet forebygger depresjon og bidrar til større lykke, fysisk aktivitet er som kjent roset av psykriatrien også og er en del av behandlingsopplegget for flere psykiske lidelser. Forskning støtter også opp om og forklarer dette.

Hva gjelder overvekt så skaper det ulykkelighet og kan være med på å skape psykiske problemer, f.eks. isolasjon. Vektnedgang øker selvfølelsen og styrker lykkefølelsen og gjør hverdagen bedre for dem som opplever dette.

Å trekke frem et sannhetsvitne som forteller annet er banalt, historiene om det motsatte er jo så mange flere. Dessuten er det en kjent sak at overvektige og folk i dårlig form lyver om egen situasjon og hvordan de har det, noe som tydelig kommer frem etter at dem har fått hjelp og dem kan fortelle åpent om hvordan de hadde det tidligere.

Hva gjelder henne dere sikter til så ser jeg ei som mest sannsynlig har psykiske problemer og ikke helt klarer å takle utfordringene og derfor lever med å bortforklare det hele og lever på en livsløgn.

[AnonymBruker]

Enig med deg i dette, made4U (selvom jeg ikke så ofte er enig med deg).

Anonymous poster hash: 2fcf0...d9f

[AnonymBruker]

Nei, ingen var lykkelige før treningshysteriet satte inn, he he.

Anonymous poster hash: 4b0d8...e54

[skreppamedleppa]

Mange er flink til å trekke frem egne eller andre sine enkelterfaringer, disse fremstårgjerne som sannhetsvitner, dog er slikt helt irrelevant.

Det er en kjent sak at fysisk aktivitet forebygger depresjon og bidrar til større lykke, fysisk aktivitet er som kjent roset av psykriatrien også og er en del av behandlingsopplegget for flere psykiske lidelser. Forskning støtter også opp om og forklarer dette.

Hva gjelder overvekt så skaper det ulykkelighet og kan være med på å skape psykiske problemer, f.eks. isolasjon. Vektnedgang øker selvfølelsen og styrker lykkefølelsen og gjør hverdagen bedre for dem som opplever dette.

Å trekke frem et sannhetsvitne som forteller annet er banalt, historiene om det motsatte er jo så mange flere. Dessuten er det en kjent sak at overvektige og folk i dårlig form lyver om egen situasjon og hvordan de har det, noe som tydelig kommer frem etter at dem har fått hjelp og dem kan fortelle åpent om hvordan de hadde det tidligere.

Hva gjelder henne dere sikter til så ser jeg ei som mest sannsynlig har psykiske problemer og ikke helt klarer å takle utfordringene og derfor lever med å bortforklare det hele og lever på en livsløgn.

(Om det er meg du hinter til, så er det greit å sitere et innlegg! Og det er kun jeg som har nevnt henne du ikke er enig i)

Men om hun selv er lykkelig så tror jeg hun vet det mye bedre enn deg, det får da være måte på hvor allvitende en selv påstår seg å være

Om du ser at et kart ikke stemmer med naturen så er det passe dumt å gå ut i fra at det er naturen som er feil, og siden jeg selv er lykkelig uten en god fysisk form og jeg oppfatter andre som lykkelige uten å være i god fysisk form så vet jeg nok at det er du selv som blingser noe fryktelig med din arroganse her Made4u.

Du sier at enkelterfaringer er irrelevante, da er vel det irrelevant at med de som forteller at de er lykkeligere nå enn de var når de var i dårligere form.

Jeg ser som sagt at du er en Jesus preacher og det å fortelle jehovas vitner at man ikke trenger Jesus i livet sitt for å være lykkelig er like lite givende som å si at jogging får meg til å få en mentalt migrene til deg, mentale migrener er ikke lykkebringende.

Men vi får vel bare være enige om å være uenig så kan jeg få lov å ha et godt liv, du få lov å ha et godt liv og jeg tror faktisk Christine Koht har et skam bra liv om vi gir henne lov eller ei.

Jeg har hatt nett de samme diskusjonene med mødre som nettopp har fått barn og tror at mitt liv som frivillig barnfri er ulykkelig og stakkarslig, og jeg ser igjen retorikken med fanatiske religiøse folk så jeg kjenner lusen på gangen om, at noen tror de har funnet lyset og fasiten til alle menneskene på jordkloden. *Gjesp*

[skreppamedleppa]

Nei, ingen var lykkelige før treningshysteriet satte inn, he he.

Anonymous poster hash: 4b0d8...e54

Hee hee, ja helt enig, sikkert derfor salget av lykkepiller var ekstremt høyt og hver annen nordmann gjekk til psykolog før elixia og birken pumpet lykken inn i årene våre.

[AnonymBruker]

Det made4U antakeligvis mener er at all forskning peker i retning av at de som er i god form, godt kosthold og ikke er overvektige jevnt over er lykkeligere enn det motsatte. At det finnes enkeltindivider som føler det annerledes er vel åpenbart.

Et enkelt svar på ts' spørsmål må også være at det selvfølgelig er mulig å være lykkelig uten å være i god form. Selvom det svaret ikke er særlig nyttig. Om man skal stille seg det spørsmålet for å finne svar som kan være med på å gi en befolkning bedre mental helse, er det åpenbart at den forskningen Made4U viser til, stemmer.

Det går seff an å trekke en tabloid sammenheng mellom Elixia-PT-Birken-hysteri og et stadig voksende depresjonsproblem i en befolkning, men sannheten er at vi aldri har vært fetere eller i dårligere form enn vi er i nå. Sånn jevnt over.

Anonymous poster hash: 2fcf0...d9f