Mannen er veldig egoistisk

[AnonymBruker]

Jeg blir mer og mer lei av oppførselen hans.

Jeg er gjerne litt mye tøffel for han, jeg lager all mat i huset og liker å gjøre han glad ved å lage kveldssmørbrød for han og gjøre ting, men når jeg faktiskt vil ha noe fra han så gidder han ikke.

Hvis jeg ber han en dag lage middag når jeg har laget middag hver dag i en mnd så sier han enten "vi tar bare smørbrød til middag da, eller pølser" han gidder aldri lage skikkelig middag. Hver gang vi vil bestille pizza så må ALLTID jeg ringe og bestille, og jeg må alltid hente pizzaen, hvis jeg sier at jeg er lei av å alltid gjøre det så kommenterer han "nehei du henter aldri pizzaen, jeg må alltid gjøre det" Han vrir alltid ting til at det er han som gjør alt, om han har tatt ut av oppvaskmaskinen en gang iløpet av ett halv år, så kommenterer han at det alltid er han som gjør det.

Jeg er så leeeei!

en annen ting er, idag kjøpte han to pakker kjeks i butikken, han spurte om jeg ville ha noe men jeg sa nei. vi gikk hjem og jeg laget meg ett smørbrød og skulle sette meg ned med han å se film, så spurte jeg om jeg kunne få ËN forbanna kjeks, da gav han meg den halve kjeksen han hadde i hånda, for han hadde spist begge kjekspakkene, jeg bare så på han og tok den halve kjeksen og syns det var dritteit han ikke engang vurderte å dele. Da ble han sur fordi han mente jeg kunne kjøpe min egen kjekspakke hvis jeg ville ha en kjeks..

Dette skjer veldig ofte med andre ting.

Han tilbyr aldri å hjelpe til hjemme. Om jeg blir irritert og ber han komme igang med hjelpinga så blir det alltid en negativ tone fra han, det irriterer han at han må gjøre noe selv. Jeg har skjemt han ut. Han gjør alt for mora si, han vasker opp og rydder og er opptatt hele dagen når han er på besøk hos henne, men hjemme hos oss selv gidder han ingenting!

Jeg føler nesten at han ikke elsker meg, han bare bruker meg som ei huskjerring. Har sakt til han engang at jeg ikke orker dette, da virker han så kald, at han driter i det. Jeg har snakket med han om dette også, om han syns det hadde vært helt ok om jeg dro fra han, han sa det ikke ville vært helt ok for han og han ikke ville hatt det bra, "men jeg hadde komt over det og det ville du også"

Det skremmer meg at han er så kald.

Nå skal jeg si at vi koser oss ofte sammen og ler sammen og hygger oss på piknik turer og han tar meg med på kjøreturer og liker kosing, jeg elsker han absolutt. Men jeg føler jeg lever med en unge. Som fort blir irritert..

Jeg er redd følelsene mine vil forsvinne om han ikke tar seg sammen..

Men jeg vil ikke skilles fra han heller...

Hvordan kan jeg få frem for å få forholdet til å fungere uten å bare pakke tingene med en gang å dra?

Tanken på skilsmisse skremmer meg, jeg er altfor glad i han, men jeg tror ikke han ville vært like lei som meg..

Anonymous poster hash: 3c571...7c9

[Pysa]

Han skal ikke hjelpe deg. Du trenger ikke hjelp. Han skal gjøre SIN del av husarbeidet.

(Jeg hadde ikke giddet å være sammen med en slik fyr.)

[AnonymBruker]

Han skal ikke hjelpe deg. Du trenger ikke hjelp. Han skal gjøre SIN del av husarbeidet.

(Jeg hadde ikke giddet å være sammen med en slik fyr.)

Hva er en god arbeidsfordeling?

Har ikke hage så hagearbeid teller ikke.

Han vasker bilen da, men jeg er alltid med å hjelper han å vaske bilen. Han vasker utsiden og jeg vasker innsiden.

Anonymous poster hash: 3c571...7c9

[Pysa]

Det er noe dere må bli enige om. En god regel er at begge skal være omtrent like slitne når dagen er over.

Lag en liste over alt som må gjøres i et hus, og gjerne hvor ofte, og spør ham hva han har lyst til å gjøre.

[Gjest Gjest]

En arbeidsliste kan være en god idè om man begynner å telle antall ganger man gjør ditt og datt. Husk å ta med hvor mye dere er på jobb også. Dersom han jobber mye mer enn deg, er det ikke rettferdig at dere skal gjøre like mye husarbeid.