Har du studert i utlandet?

[AnonymBruker]

I september flytter jeg til England for å studere. Jeg har aldri bodd i en by hvor jeg ikke har noe familie eller venner i nærheten. Jeg er også ganske stille og beskjeden av person, men dette er et studie jeg virkelig har lyst til å ta. Jeg lurer derfor på om det er noen som har noe erfaring med å flytte til utlandet, og hvordan det gikk.

Jeg har begynt å få små panikkangst anfall i det siste, som jeg tror har med denne flyttinga å gjøre. Er det noen som har opplevd å plutselig få slikt? Hvordan taklet du det?

Jeg tar gjerne i mot alle gode råd og fine ord som kan hjelpe med gjennom dette. For jeg har virkelig lyst til å gjennomføre, og tror man bare må over denne ubehagelige kneika før det blir bra igjen.

Anonymous poster hash: 36879...42a

[AnonymBruker]

Jeg studerte i England, var ikke så fryktelig god i engelsk da jeg dro, kjente ingen i den lille byen, hadde ikke vært i England engang! Og jeg er ikke veldig sosial, hadde diverse helseproblemer til og med.

Men det var den beste tiden i livet mitt! En venn av meg sa at jeg helt sikkert kommer til å måtte si nei til invitasjoner og at jeg bare kunne dra hjem til Norge igjen hvis jeg ikke orket det. Jeg ble kjent med mange folk, fikk meg kjæreste, har fått venner for livet og angrer bare på at jeg ikke ble lenger.

Selv om du er stille og beskjeden, så er det jo bare å bli med på tingene som er. Det er alltid mange i samme situasjon som deg, så det er jo bare å slå av en prat med folk. I England er det mye småprat hele tiden

Anonymous poster hash: 0f52e...2a9

[AnonymBruker]

Dette er bloggen min fra da jeg flyttet til England. Den er ikke aktiv lenger, men her er det første innlegget jeg skrev fra England.

http://stineintheuk.blogg.no/1286432189_endelig_nyheter_fra_e.html

Anonymous poster hash: 0882d...b20

[AnonymBruker]

Du er utrolig tøff som gjør det da, det skal du ha:-) Lykke til og kos deg masse:-)

Anonymous poster hash: 4aa07...800

[tunaen]

Jeg er sjenert, og jeg reiste rundt jorda alene uten noe problemer! Bare smil, og snakk i vei når andre tar kontakt, for det er det HELT sikkert mange som gjør!

[Charmander]

Studerer selv i England, kjente ikke en kjeft når jeg flyttet ned. Hadde større bekymringer enn hvilket pålegg jeg skulle ha på maten i morgen for å si det sånn, men alt gikk veldig mye bedre enn forventet. Litt skremmende i starten, men det ordner seg!

Når det gjelder bolig i England så se til å ta bilder av leiligheten før du flytter inn, når de kommer til depositum så er de veldig flinke på å prøve å lure dere etter leieforholdet er opphørt, det er bare en negativ ting, men et tips du kan ta med deg

Har du spm om utenlandsstudier, forbredeleser etc bare send meg en melding her så skal jeg svare etter beste evne.

Endret 11. august 2013 av Charmander

[AnonymBruker]

Jeg studerer i utlandet selv, ikke England - men hadde det på samme måte som deg selv, jeg er utadvendt og sosial men det er som oftest med dem jeg kjenner og kan slappe av med. Med nye mennesker blir jeg veldig sjenert og stille, noe jeg har fått høre fra dem jeg ble kjent med etter hvert

Første dagen jeg ankom til leiligheten fikk jeg angst og begynte å grine, alt jeg ville var å dra hjem igjen, jeg hadde heller aldri vært i en annen by helt alene eller et nytt land for å studere uten kjente. Men så tok jeg meg sammen, dro ut for å bli kjent med byen, stedet jeg skulle bo på.

Første uken på universitetet var litt sånn at jeg ikke ble så kjempegodt knyttet til folk, men jeg kom inn i det i løpet av uken. Jeg begynte på master så vi hadde ikke fadderuke eller bli kjent uke, men det internasjonale miljøet var veldig sosialt! Ville ha sett om du finner ANSA grupper på facebook eller ESN (Erasmus studentgrupper - de er riktignok for dem som skal på utveksling, men det er veldig mange som er full degree studenter som henger seg på disse gruppene for å bli kjent). Det gikk veldig fint å komme inn i miljøet etter den første uken, folk er veldig åpne når man har reist til et nytt land for å bli kjent med mennesker og lignende

Anonymous poster hash: 3b14a...3e9

[Pippi92]

Ts her, tusen takk for oppmuntringene. Jeg vet jo egentlig at det ikke er farlig og at jeg bare kan reise hjem om det blir grusomt. Men når jeg har sittet i over en uke nå med generell angst og panikkanfall hver dag (høres ikke så ille ut siden det bare er en uke, men det har brutt meg helt ned) så blir jeg ganske redd for å dra. Jeg vet også godt at man ikke dør av angst, men tanken på å få et anfall når man ikke har noen nære rundt seg er grusom. Jeg har kommet til et punkt hvor bare det å gå ut av huset ikke frister noe særlig, men den eneste måten og komme over det på er vel bare å møte frykten sakte, men sikkert.

Er det noen som har gode råd til å komme over angst?

[Chiyo]

Det hjelper å være sosial. Når man møter nye mennesker og har det gøy, så kommer man fort over at man er redd. Meld deg på skoleaktiviteter. Er det en sport du liker? På min skole hadde de alt fra fallskjermhopping til lacrosse. Eller kanskje du interesserer deg for FN? Eller Amnesty? De har alt mulig av klubber du kan bli med på, og det er veldig normalt at man drar ut med hele klubben etter et møte og er sosial i lag.

Jeg reiste også til England helt alene. Jeg fikk venner med å melde meg inn i klubber, fordi klubbene er veldig sosial og opptatt av å inkludere alle.

PS: Jeg var livredd første dagen. Alt var så nytt, og jeg følte meg veldig alene. Men det kommer du over. De fleste er i samme båt når man begynner, så det er bare å ta til seg motet og introdusere seg. De er sikkert like nervøs som du er.

Endret 12. august 2013 av Chiyo

[AnonymBruker]

Ts her, tusen takk for oppmuntringene. Jeg vet jo egentlig at det ikke er farlig og at jeg bare kan reise hjem om det blir grusomt. Men når jeg har sittet i over en uke nå med generell angst og panikkanfall hver dag (høres ikke så ille ut siden det bare er en uke, men det har brutt meg helt ned) så blir jeg ganske redd for å dra. Jeg vet også godt at man ikke dør av angst, men tanken på å få et anfall når man ikke har noen nære rundt seg er grusom. Jeg har kommet til et punkt hvor bare det å gå ut av huset ikke frister noe særlig, men den eneste måten og komme over det på er vel bare å møte frykten sakte, men sikkert.

Er det noen som har gode råd til å komme over angst?

I samtlige angsttråder her på forumet er det motsigende råd!

Mine råd er:

- Vær snill mot deg selv. Det er greit å ha angst, så sørg for å ta det med ro, få nok hvile, skikkelig mat, stå opp hver dag, ta en dusj, ta på deg noe pent, smink deg og gå på forelesningene/kursene dine. Si til deg selv at du er flink jente som klarer dette.

- Ta det pent og forsiktig. Sett deg små, små mål og gjør en liten ting hver dag. Det kan være å gå i en ny butikk, spørre om en av medstudentene vil ta en kaffe, gå på kino, gå en ny vei hjem, sitte på lesesalen osv., men det kan også være ting du vil se i den nye byen din. Her vet du selv best hva du vil oppnå. Ikke bit over for mye på en gang, da skaper du bare stor fallhøyde. Du kan også be en god venn om å foreslå ting for deg. Skriv disse tingene opp på små lapper og ha i en bolle eller lignende, så kan du trekke en lapp hver dag.

- Avtal med en venninne at dere tekster hver dag og forteller hva dere har gjort/skal gjøre. En venninne og jeg sender et bilde hver dag. Jeg orker ikke å gå ut for tiden, så da sender jeg bilde av bollene jeg har bakt eller boken jeg har lest.

Anonymous poster hash: 0f52e...2a9

[Pippi92]

I samtlige angsttråder her på forumet er det motsigende råd!

Mine råd er:

- Vær snill mot deg selv. Det er greit å ha angst, så sørg for å ta det med ro, få nok

hvile, skikkelig mat, stå opp hver dag, ta

en dusj, ta på deg noe pent, smink deg og gå på forelesningene/kursene dine. Si til deg selv at du er flink jente som klarer

dette.

- Ta det pent og forsiktig. Sett deg små, små mål og gjør en liten ting hver dag.

Det kan være å gå i en ny butikk, spørre om en av medstudentene vil ta en kaffe, gå på kino, gå en ny vei hjem, sitte på

lesesalen osv., men det kan også være ting du vil se i den nye byen din. Her vet du selv best hva du vil oppnå. Ikke bit

over for mye på en gang, da skaper du bare stor fallhøyde. Du kan også be en god venn om å foreslå ting for deg. Skriv

disse tingene opp på små lapper og ha i en bolle eller lignende, så kan du trekke en lapp hver dag.

- Avtal med en venninne at dere tekster hver dag og forteller hva dere har

gjort/skal gjøre. En venninne og jeg sender et bilde hver dag. Jeg orker ikke å gå ut for tiden, så da sender jeg bilde av

bollene jeg har bakt eller boken jeg har lest.

Men jeg lurer på, hva gjør du hvis du plutselig skulle få et anfall når du er enten på skolen eller ute blant andre? Jeg er redd for å dra på jobb nå fordi jeg frykter anfall.

Anonymous poster hash: 0f52e...2a9

[AnonymBruker]

Du skrev: "Men jeg lurer på, hva gjør du hvis du plutselig skulle få et anfall når du er enten på skolen eller ute blant andre? Jeg er redd for å dra på jobb nå fordi jeg frykter anfall."

Har du brukt beroligende? I så fall synes jeg du skal ha tablettene med deg så du kan ta dem hvis du trenger dem. Nå får ikke jeg anfall på den måten selv, men jeg pleier å ha med meg sukkertøy eller småsjokolader som jeg kan sutte på hvis jeg blir redd eller får klump i halsen. Jeg tror det viktigste er at du selv vet hva du skal gjøre om du får anfall. Kanskje du kan si til deg selv at hvis du får anfall, så skal du sette deg ned, drikke litt vann, og spise et sukkertøy. Høres barnslig ut, men jeg har hørt at det hjelper for andre.

Nå kommer det helt sikkert pepper fra noen som mener at man må konfrontere angsten sin og at piller gjør det verre.

Anonymous poster hash: 0f52e...2a9