Skal jeg late som jeg ikke vet noe?

[Gjest Sengaia]

Jeg vet ikke om dette innlegget hører hjemme her, men det er det mest passende stedet jeg fant

Jeg leier en kjellerleilighet hos en herlig familie. Et samboerpar som er kjempesnille, og vi har god kontakt. De har to sønner på 10 og 13 år.

I fjor våkna jeg av en voldsom krangel. De hylte og skreik og sa de verste ting. Jeg fikk med meg at hun sa at han slo henne. De var fulle begge to, og det var midt på natta (jeg tror ikke barna var hjemme). Jeg tenkte en stund på det, men valgte å tro at det bare var noe hun sa i fylla.. for han mannen virker så utrolig grei, han èr utrolig grei.

Men i natt våkna jeg igjen, først av at de koste seg veldig... (de har soveromsvindu over mitt)

Deretter hørte jeg at han var sinna, og hørte at han slo (jeg er ganske sikker på at det var det jeg hørte).

Barna har også soveromsvindu slik at jeg var redd for at de kunne høre noe, men kanskje ikke.

Skal jeg si noe om dette til de, eller skal jeg late som at jeg ikke hørte noe? Vi har ikke noe sånn kjempenært venneforhold, men nært nok til at vi kan si vanskelige ting til hverandre, og jeg har vært oppe hos de noen ganger og spist middag, og jeg passer stadig barna.

Hva skal jeg gjøre?

Setter stooor pris på råd

[Avalon]

Hører du mulig vold så ringer du selvfølgelig politiet!

[AnonymBruker]

Enig med svaret over, ring om du mistenker vold. Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite...

Ellers kan du jo ta en prat med dama, spørre om hun har det bra og si at du hørte kranglingen...

Mange som virker utrolig greie, men bak fire vegger kan saken være en helt annen. Det gjelder både menn og kvinner.
Psykopater er vel ofte slik. Utad er de verdens snilleste, medgjørlige personer man ikke kunne trodd noe vondt om, men så snart døren er lukket kommer monsteret frem.

Anonymous poster hash: 71979...a10

[Gjest Sebraen]

.

Endret 5. januar 2014 av Sebraen

[AnonymBruker]

Det er ofte mennene som virker så utrolig greie som er voldelige, kontrollerende drittsekker det er umulig å komme seg vekk fra. Jeg ville hvert fall IKKE nevnt noe om det så han eller barna hørte det.

Anonymous poster hash: fda6c...728

[MissEi]

ville ringt politiet men en gang jeg hører noe, så må de komme å kontrollere. Da kan de ikke vite at det er du som har ringt inn

[AnonymBruker]

Usj, politiet? Det er neppe svaret på noe her.

Anonymous poster hash: afb67...317

[AnonymBruker]

Hei du,

først så er det jo flott at du viser omtanke

Men en slik situasjon er aldri lett, hverken for deg, eller denne kvinnen.
Vi hadde (når vi fremdeles var sammen), et ungt par som leiet under oss. De var kjempe koselige, og vi snakket om mye, spiste middag sammen og lignende, slik som du med de.

Min eks var kjempe snill, men om det ble for sprit på han og det var en grunn for han til og bli sint, så gikk dette utover meg. Vi kranglet som fillene fløy om vi hadde vært ute, han hadde drukket for mye sterkt og var sint. Det ble kastet på ting, ting ble knust, og en sjelden gang ble det for voldsomt, og jeg fikk det.

Dette fikk selvfølgelig både jenten og gutten under oss med seg, da hus aldri kan bli for lydtette. Husker godt da "Trude" kom ut en morgen, hadde med seg to kopper kaffe, og tok en røyk med meg. Vi prata, og hadde det koselig. Som om natten før aldri hadde skjedd.
Så, når hun ut av det blå nevner hva hun hadde hørt, og sier at hun kan se merkene på armen min, og spør om alt er bra, så blir jeg helt stum.
Hva skulle jeg svare til det? Husker jeg faktisk ble sint og sa at det hadde hun ingenting med, og jeg ville ha meg frabedt slike spekulasjoner, og ga henne fint beskjed om å bry seg om sitt heller!!

Jeg ble så flau, og syns det var SÅ ubehagelig. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Jeg har selvfølgelig snakket med henne om dette, etterhvert som det ble værre, og min eks ble nødt til og gå da jeg sa nok var nok. Men akkurat der og da, når hun tok det slik på sparket, og ting ikke helt hadde gått opp for meg selv, så var det et av de værste spørsmålene jeg noensinne har fått.

Så slike ting er ikke enkle og ta opp. Det kan hende dette er noe kvinnen ikke ønsker og prate om, blir flau og syns det er ubehagelig. Altså, det er faktisk et ganske tøft spørsmål å bli spurt om, og vanskelig å svare på.

Mitt råd, la ting ligge for en stund. Fortsett som før, la ting være slik det har vært, smil når dere hilser, prat som om ingenting har skjedd, og bare vær der for henne selv om du ikke tar den praten enda. Hun går sikkert rundt og lurer selv på om du har hørt noe, og kanskje er litt redd for at du skal ta dette opp.
Om det derimot skjer igjen, ring politiet. Det har du lov til, og skal gjøre uansett hvor sint hun blir eller hvor flaut det er. Men du skal ikke høre eller se på at sånt skjer.

Du kan se an denne praten, muligens hun tar det opp, eller det kommer et "rett" øyeblikk for deg så du kan bringe det på banen. Men for nå, la det ligge.

Anonymous poster hash: 4675e...864

[Gjest Sengaia]

Takk for svar dere

Det er bare det at jeg er litt usikker... jeg er ikke 100% sikker på om jeg VET noe, om dere skjønner... bare det jeg hørte i fjor, når dama kjefta og skreik og da sa hun "tror du jeg skal holde kjeft om at du slår meg? Jeg skal si det til ALLE!" men jeg tror det heller var en tom trussel... jeg aner ikke... utad kan hun virke litt "streng" og litt "hard", hun er ganske bestemt, og jeg føler meg litt "liten" når jeg snakker med ho. eller kanskje jeg tar feil også, jeg føler meg stort sett liten og underlegen. Men jeg har tenkt at det må komme av hennes usikkerhet fra hennes barndom da hun ikke vet hvem faren hennes er.

Jeg vet så lite om dette, og jeg er jo ikke 100% sikker på om jeg hørte riktig i går, men jeg er nok så sikker. Jeg er redd for å blande meg i noe som egentlig ikke èr, om dere skjønner... Hun har venner hun kan betro seg til, men jeg vet ikke... men jeg vet at de har vært i parterapi.

Jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg tror uansett jeg må fordøye det litt, det er jo bare noen timer siden jeg hørte dette...

[AnonymBruker]

Takk for svar dere

Det er bare det at jeg er litt usikker... jeg er ikke 100% sikker på om jeg VET noe, om dere skjønner... bare det jeg hørte i fjor, når dama kjefta og skreik og da sa hun "tror du jeg skal holde kjeft om at du slår meg? Jeg skal si det til ALLE!" men jeg tror det heller var en tom trussel... jeg aner ikke... utad kan hun virke litt "streng" og litt "hard", hun er ganske bestemt, og jeg føler meg litt "liten" når jeg snakker med ho. eller kanskje jeg tar feil også, jeg føler meg stort sett liten og underlegen. Men jeg har tenkt at det må komme av hennes usikkerhet fra hennes barndom da hun ikke vet hvem faren hennes er.

Jeg vet så lite om dette, og jeg er jo ikke 100% sikker på om jeg hørte riktig i går, men jeg er nok så sikker. Jeg er redd for å blande meg i noe som egentlig ikke èr, om dere skjønner... Hun har venner hun kan betro seg til, men jeg vet ikke... men jeg vet at de har vært i parterapi.

Jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg tror uansett jeg må fordøye det litt, det er jo bare noen timer siden jeg hørte dette...

Som nevnt oppforbi, ikke ta den praten med kvinnen. La det ligge.

Hører du noe som du mener er mer enn en vanlig krangel, så ringer du politiet neste gang.

Du vet ikke hva som faktisk skjer, og for alt i verden så kan det være ille, og da er det bedre å ringe politiet enn å spekulere i hvor gale det er. Er det ikke ille, så er jo det en bra ting, men det kan faktisk ikke du vite.

Anonymous poster hash: 4675e...864

[Gjest Sengaia]

Hei du,

først så er det jo flott at du viser omtanke

Men en slik situasjon er aldri lett, hverken for deg, eller denne kvinnen.

Vi hadde (når vi fremdeles var sammen), et ungt par som leiet under oss. De var kjempe koselige, og vi snakket om mye, spiste middag sammen og lignende, slik som du med de.

Min eks var kjempe snill, men om det ble for sprit på han og det var en grunn for han til og bli sint, så gikk dette utover meg. Vi kranglet som fillene fløy om vi hadde vært ute, han hadde drukket for mye sterkt og var sint. Det ble kastet på ting, ting ble knust, og en sjelden gang ble det for voldsomt, og jeg fikk det.

Dette fikk selvfølgelig både jenten og gutten under oss med seg, da hus aldri kan bli for lydtette. Husker godt da "Trude" kom ut en morgen, hadde med seg to kopper kaffe, og tok en røyk med meg. Vi prata, og hadde det koselig. Som om natten før aldri hadde skjedd.

Så, når hun ut av det blå nevner hva hun hadde hørt, og sier at hun kan se merkene på armen min, og spør om alt er bra, så blir jeg helt stum.

Hva skulle jeg svare til det? Husker jeg faktisk ble sint og sa at det hadde hun ingenting med, og jeg ville ha meg frabedt slike spekulasjoner, og ga henne fint beskjed om å bry seg om sitt heller!!

Jeg ble så flau, og syns det var SÅ ubehagelig. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Jeg har selvfølgelig snakket med henne om dette, etterhvert som det ble værre, og min eks ble nødt til og gå da jeg sa nok var nok. Men akkurat der og da, når hun tok det slik på sparket, og ting ikke helt hadde gått opp for meg selv, så var det et av de værste spørsmålene jeg noensinne har fått.

Så slike ting er ikke enkle og ta opp. Det kan hende dette er noe kvinnen ikke ønsker og prate om, blir flau og syns det er ubehagelig. Altså, det er faktisk et ganske tøft spørsmål å bli spurt om, og vanskelig å svare på.

Mitt råd, la ting ligge for en stund. Fortsett som før, la ting være slik det har vært, smil når dere hilser, prat som om ingenting har skjedd, og bare vær der for henne selv om du ikke tar den praten enda. Hun går sikkert rundt og lurer selv på om du har hørt noe, og kanskje er litt redd for at du skal ta dette opp.

Om det derimot skjer igjen, ring politiet. Det har du lov til, og skal gjøre uansett hvor sint hun blir eller hvor flaut det er. Men du skal ikke høre eller se på at sånt skjer.

Du kan se an denne praten, muligens hun tar det opp, eller det kommer et "rett" øyeblikk for deg så du kan bringe det på banen. Men for nå, la det ligge.

Anonymous poster hash: 4675e...864

Tuusen takk for at du delte denne erfaringen, det betyr mye!

Jeg tror nok hun hadde gått rett til forsvar nemlig, og kanskje blitt sint, sånn som du sier her... Forrige gang det var så voldsomt, i fjor, ringte mannen her meg dagen etter og beklagde, og jeg fikk en melding fra dama som beklagde. Jeg sa at jeg hadde dårlig hukommelse og taushetsplikt, altså at jeg ikke ville si det til noen, og jeg skulle glemme det.

Siden har vi ikke snakka noe om det. Det er jo ikke så ofte vi snakker sammen heller, mest sånn i forbifarta en gang iblant, ikke ofte.

Men jeg satt på med henne ned til butikken i fjor jul, og da sa hun at hun ønska seg en giftering i julegave. Så... jeg blir litt forvirra, og jeg vil vel egentlig bare vite om dette er noe som barna kan få med seg, altså HVIS han slår henne. Det viktigste er jo barna.

[Gjest Sengaia]

Som nevnt oppforbi, ikke ta den praten med kvinnen. La det ligge.

Hører du noe som du mener er mer enn en vanlig krangel, så ringer du politiet neste gang.

Du vet ikke hva som faktisk skjer, og for alt i verden så kan det være ille, og da er det bedre å ringe politiet enn å spekulere i hvor gale det er. Er det ikke ille, så er jo det en bra ting, men det kan faktisk ikke du vite.

Anonymous poster hash: 4675e...864

Takk for råd

Jeg vet rett og slett ikke om jeg kommer til å tørre å ringe politiet.. pga min bakrgunn så blir jeg VIRKELIG LIVREDD når jeg hører noen krangle, kjefte e.l., og blir livredd for at noen skal gjøre meg noe, eller hva som kan skje. Jeg hater virkelig sånn mer enn noe annet, omtrent.

[Gjest Sengaia]

En annen ting er at dette er en bitteliten sladreby, -om dette skulle komme ut, så er de virkelig dømt av byen. Jeg ville spurt felles kjente av oss, men jeg kan jo ikke si det til noen her, hva som helst kan komme ut fra folk du minst skulle ane. Derfor skriver jeg her, og er kjempetakknemlig for svarene deres

[AnonymBruker]

Tuusen takk for at du delte denne erfaringen, det betyr mye!

Jeg tror nok hun hadde gått rett til forsvar nemlig, og kanskje blitt sint, sånn som du sier her... Forrige gang det var så voldsomt, i fjor, ringte mannen her meg dagen etter og beklagde, og jeg fikk en melding fra dama som beklagde. Jeg sa at jeg hadde dårlig hukommelse og taushetsplikt, altså at jeg ikke ville si det til noen, og jeg skulle glemme det.

Siden har vi ikke snakka noe om det. Det er jo ikke så ofte vi snakker sammen heller, mest sånn i forbifarta en gang iblant, ikke ofte.

Men jeg satt på med henne ned til butikken i fjor jul, og da sa hun at hun ønska seg en giftering i julegave. Så... jeg blir litt forvirra, og jeg vil vel egentlig bare vite om dette er noe som barna kan få med seg, altså HVIS han slår henne. Det viktigste er jo barna.

Barna ja. Nå hadde vi en liten en, som var altfor ung til og forstå hva som skjedde. Og jeg hadde heldigvis vett nok til og gå tilslutt. Gikk ikke med engang, for det er ofte tanker som surrer "det skjer ikke igjen", "jeg gjorde han sint, så det var min skyld også", "alt ordner seg". Slike tanker surrer ofte i hodet, hos mange kvinner og menn. Noen går ved første slag, andre holder roen og blir.

Selvfølgelig, om dette blir værre, og du merker at dette går ut over barna (noe du ikke har merket til nå), så skal du selvfølgelig ringe barnevernet. Om en kvinne har vondt for og gå, så er det ofte slik at det går ut over ungene, ikke fysisk som oftest, men psykisk. Og det skal de slippe. Til nå så har du nevnt at ungene ikke var til stede, og det har skjedd to ganger. To ganger for mye for å nevne det, men om dette ikke skulle bli værre, og det var kun de to gangene, så kan faktisk barnevernet sin innblanding gjøre vondt værre. Og splitte en familie som kanskje ikke trenger og bli splittet kan skade vel så mye.

Se ting an, skjer det gradvis oftere, større krangler, så gjør du selvsagt noe med saken. Men jeg ville av egen erfaring latt ting ligge enn så lenge.

Anonymous poster hash: 4675e...864

[AnonymBruker]

Og det igjen blir feil.

Du SKAL kontakte politiet om du fatter mistanke om vold, uansett hvor redd du er for hva som kan skje. Det blir ikke slik at du får noe igjen for og kontakte de. Du skal IKKE sitte og høre noen få bank, slag, se vold eller annet uten og involvere deg.

Tenk heller, hva om du ikke ringer, hva kan skje da? Værste som kan skje er at du hadde hatt mulighet til og forhindre noe, og jeg tror ikke du vil sitte igjen med den følelsen etterpå.

Og ang det om ting skulle komme ut. Det var mange som fikk nyss i hvorfor jeg forlot min mann, og ja det var ubehagelig, og jeg følte meg dømt, men mye heller det enn og ende opp i graven eller skadet for livet. For det vet ingen, hvor ille det faktisk kan bli.

Anonymous poster hash: 4675e...864

[Gjest Sengaia]

Barna ja. Nå hadde vi en liten en, som var altfor ung til og forstå hva som skjedde. Og jeg hadde heldigvis vett nok til og gå tilslutt. Gikk ikke med engang, for det er ofte tanker som surrer "det skjer ikke igjen", "jeg gjorde han sint, så det var min skyld også", "alt ordner seg". Slike tanker surrer ofte i hodet, hos mange kvinner og menn. Noen går ved første slag, andre holder roen og blir.

Selvfølgelig, om dette blir værre, og du merker at dette går ut over barna (noe du ikke har merket til nå), så skal du selvfølgelig ringe barnevernet. Om en kvinne har vondt for og gå, så er det ofte slik at det går ut over ungene, ikke fysisk som oftest, men psykisk. Og det skal de slippe. Til nå så har du nevnt at ungene ikke var til stede, og det har skjedd to ganger. To ganger for mye for å nevne det, men om dette ikke skulle bli værre, og det var kun de to gangene, så kan faktisk barnevernet sin innblanding gjøre vondt værre. Og splitte en familie som kanskje ikke trenger og bli splittet kan skade vel så mye.

Se ting an, skjer det gradvis oftere, større krangler, så gjør du selvsagt noe med saken. Men jeg ville av egen erfaring latt ting ligge enn så lenge.

Anonymous poster hash: 4675e...864

Jeg er redd for å blande meg for mye. Det jeg hørte i natt TROR jeg var to slag, og ikke noe sånn voldsomt... jeg har aldri sett noen merker eller noe. Men jeg aner jo ikke om dette pågår mye. Jeg har hørt de har krangla og det sannsynligvis har blitt slått to ganger iløpet av de to åra jeg har bodd her, men det KAN jo være mye mer også, vi er jo ikke alltid hjemme til samme tider.

Som du sier så vil jeg jo ikke splitte en familie om det ikke er "nødvendig". Det virker som det går fint, de to barna er to kjempeflotte barn, og det virker jo ellers som det går veldig bra, bortsett fra dette jeg har hørt.

Går det an å gi det et hint, tro?

Takk for svar forresten!!

[Gjest Sengaia]

Og det igjen blir feil.

Du SKAL kontakte politiet om du fatter mistanke om vold, uansett hvor redd du er for hva som kan skje. Det blir ikke slik at du får noe igjen for og kontakte de. Du skal IKKE sitte og høre noen få bank, slag, se vold eller annet uten og involvere deg.

Tenk heller, hva om du ikke ringer, hva kan skje da? Værste som kan skje er at du hadde hatt mulighet til og forhindre noe, og jeg tror ikke du vil sitte igjen med den følelsen etterpå.

Og ang det om ting skulle komme ut. Det var mange som fikk nyss i hvorfor jeg forlot min mann, og ja det var ubehagelig, og jeg følte meg dømt, men mye heller det enn og ende opp i graven eller skadet for livet. For det vet ingen, hvor ille det faktisk kan bli.

Anonymous poster hash: 4675e...864

Jeg har egentlig ikke noen tro på at å blande politiet inn kan gjøre noe noe bedre... Hva kan de egentlig gjøre? Og noe jeg er veldig redd for er at jeg skal ta helt feil. Altså, det ville jo vært det beste om jeg faktisk tar helt feil, men at jeg skulle beskylde de for noe som ikke stemmer... Nå hørtes det jo ut som at det stemmer, men jeg har ikke akkurat mistanke om at detv er "alvorlig" vold (SELVFØLGELIG er det alvorlig, men jeg tenker på om det er VELDIG hardhendt slåing. Jeg hørte to "klask", og litt kjefting)

Jeg vet ikke om noe som helst blir riktig, uansett hva jeg gjør... jeg har to soverom, og bor alene. Det andre soverommet er på andre siden av leiligheten, så der kan jeg ikke høre noe, - ville de kunne ta et hint om jeg bytter soverom, tro? Kan det ha noen som helst hensikt, tro?

Takk for at dere svarer og gir meg råd

[Gjest Sengaia]

Jeg har forresten en kamerat som kjenner denne mannen godt. Han kameraten min er en usedvanlig klok mann, og har et godt forhold til han. Kan det være noe hensikt å prate med han om det? Og høre hva han syns? Eller kan det bli helt feil?

Det var sikkert et veldig vanskelig spørsmål jeg stiller, men jeg er usikker på om jeg kan si noe som helst til noen...