Gjest Ironically me Skrevet 10. august 2013 #1 Skrevet 10. august 2013 Ja her sitter jeg, sent på natt og er invitert på tur i morgen. Kan ikke unngå å grue meg litt. Har hjulpet noen jeg kjenner med en del ting en stund, og hun har hjulpet meg. Likevel, hun har bestillt en tur som takk for hjelpen. Vi skal ikke jorda rundt, men det er et par dager. Det er jo skikkelig hyggelig, men jeg sliter litt sosialt. Gikk ut av et forhold for snart to år siden, og i den siste fasen skjedde det så mye vondt og negativt at jeg merker at jeg har fortsatt problemer med å involvere meg med andre. I disse over-sosiale tider regner jeg med at jeg ikke er alene om disse tankene. Kan flashe hele "panelet" (føler meg temmelig anonym) og har FB tilogmed. He he, fant nylig ut at jeg hadde meldt meg inn for 6 år siden, men - vel - ikke vært innlogget siden... Uansett, her sitter jeg og merker at pulsen øker. Utrolig hyggelig med omtanke og samtidig skulle jeg nesten ønske meg et annet sted. Nå, er det flere som har hatt det slik, da? 1
Gjest Ghostwhisperer Skrevet 11. august 2013 #3 Skrevet 11. august 2013 Lov å grue seg Men kanskje det er nettopp dette du trenger? Bare komme deg litt bort fra det vante, bryte litt rutiner...det er jo ikke snakk om dagevis Men er slik selv også, skal jeg noe utenom det vanlige raser tankene og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det, men så ender det med at jeg kaster meg ut i det og innser at det slett ikke var noe å grue seg til likevel Prøv heller å fokuser på å kose deg, nyt et avbrekk fra hverdagen! 1
Gjest Rori Skrevet 11. august 2013 #4 Skrevet 11. august 2013 Ja her sitter jeg, sent på natt og er invitert på tur i morgen. Kan ikke unngå å grue meg litt. Har hjulpet noen jeg kjenner med en del ting en stund, og hun har hjulpet meg. Likevel, hun har bestillt en tur som takk for hjelpen. Vi skal ikke jorda rundt, men det er et par dager. Det er jo skikkelig hyggelig, men jeg sliter litt sosialt. Gikk ut av et forhold for snart to år siden, og i den siste fasen skjedde det så mye vondt og negativt at jeg merker at jeg har fortsatt problemer med å involvere meg med andre. I disse over-sosiale tider regner jeg med at jeg ikke er alene om disse tankene. Kan flashe hele "panelet" (føler meg temmelig anonym) og har FB tilogmed. He he, fant nylig ut at jeg hadde meldt meg inn for 6 år siden, men - vel - ikke vært innlogget siden... Uansett, her sitter jeg og merker at pulsen øker. Utrolig hyggelig med omtanke og samtidig skulle jeg nesten ønske meg et annet sted. Nå, er det flere som har hatt det slik, da? Det er bare å hoppe i det og gjøre det beste ut av det. Forstår det slik at du allerede har reist? Hvis du dro da, noe jeg håper du gjorde. Om det blir ille, så er det ikke verre enn å dra hjem igjen.
Hecubaa Skrevet 11. august 2013 #5 Skrevet 11. august 2013 Du vil helt sikkert ikke angre på det når du er hjemme igjen selv om det kan være tøft underveis Dette vil snarere hjelpe deg i riktig retning når det kommer til det sosiale og kan være nettopp det du trenger. Det er dristig av "ei du kjenner" å dukke opp med en tur for to som takk for noe tenker jeg, men forhåpentligvis blir det en minnerik og fin opplevelse!
Gjest ironically me Skrevet 12. august 2013 #6 Skrevet 12. august 2013 ut på tur. Det går bra. Takk for svar!
Gjest Ironically me Skrevet 13. august 2013 #7 Skrevet 13. august 2013 Hei! Hvordan er det med deg i dag? TS her - nei, det trenger jeg ikke å skrive... Overlevde jeg! Selvfølgelig gikk dette bra. Hun er en god venn og vi har kjent hverandre siden vi var 8-9 (nei, så søtt!) Settingen med å ha andre innpå seg, var bare anderledes enn det jeg har vært vant med en stund nå. Leser jeg en tråd om andre som gruer seg, er ensomme eller har det tøft, så blir det aldri feil å komme seg ut. Gå en tur om ikke annet. Tror aldri noen angrer på det. Tersklen er bare høyere når det gjelder en selv. Tusen takk. joda, jeg har det bra. 2
AnonymBruker Skrevet 13. august 2013 #8 Skrevet 13. august 2013 TS her - nei, det trenger jeg ikke å skrive... Overlevde jeg! Selvfølgelig gikk dette bra. Hun er en god venn og vi har kjent hverandre siden vi var 8-9 (nei, så søtt!) Settingen med å ha andre innpå seg, var bare anderledes enn det jeg har vært vant med en stund nå. Leser jeg en tråd om andre som gruer seg, er ensomme eller har det tøft, så blir det aldri feil å komme seg ut. Gå en tur om ikke annet. Tror aldri noen angrer på det. Tersklen er bare høyere når det gjelder en selv. Tusen takk. joda, jeg har det bra. Så bra det gikk bra! Jeg vet akkurat hvordan du føler/følte det, er så kjipt at vi må bruke så mye energi på å gå å grue oss til ting som egentlig bare er koselig og hyggelig. Jeg skal i bryllup i helgen og gruer meg som en hund fordi det er en sosial setting med fremmede folk. Men når søndagen kommer så kommer jeg til å irritere meg sånn fordi jeg gruet meg og ikke gledet meg, det gikk jo (forhåpentligvis) helt fint! Anonymous poster hash: 5b4a5...c32
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå