Fortvilet nybakt mamma

[AnonymBruker]

Jeg fødte verdens deiligste unge for 2 uker siden, men sliter sånn med alt som skjedde etterpå. Blør som en foss enda, gått med heavy bind/bleier 24/7 siden, kan jo ikke gå noe sted fordi jeg har større bleieræv enn babyen min, får sikkert sopp nå pga det alltid er bind og blod mellom beina, stingene (3 "pyntesting" 1-grad) svir og klør og stikker som et helvete, klarer ikke sitte etter 2 uker!!!! Har slitt som juling med amming, blod, tårer, ammeskjold, ammehjelp, sprøyte, kopp, mme (begynner å komme seg nå), og puppene mine renner som en foss hele døgnet. Bare jeg ser på babyen så ligger det dammer rundt meg. Må skifte klær minst hver time og om natten renner det utover hele sengen. Bruker ull innlegg med engangs utenpå. Deretter vanlig bh og papir utenpå der. Ammebhene mine er et helvete, spilene stikker og jeg klarer ikke ha de på. De vanlige er for små/feil passform nå. Har 0 energi til å dra ut og kjøpe nye, fordi babyen vil ha mat hver time og jeg blør og renner melk av som et lite dyr.

Føler meg så sinnsykt ekkel og ukomfortabel med alt dette!!! Har ingen klær å ta på fordi ingenting klarer å holde på plass melk og pupper. Bindene stikker og fester seg inni rompehullet og bøyer seg innover i kjønnsleppene så det kjennes ut spm det går oppover i en omvendt u.

Misforstå meg rett: jeg ELSKER ungen min mer enn alt og det er verdt min lille baby, men jeg blir så lei meg når jeg har det så sinnsykt ukomfortabelt og ekkelt. Er alt dette normalt?????? Jeg burde bare sette meg naken i et badekar så hadde det vært fult av blod og melk i løpet av 10

Min.. Ser andre nybakte mammaer hele tiden på farten med babyene sine, men jeg skjønner ikke hvordan de kan bevege seg normalt med sting-helvete, forstoppelse, melkelekkasje over alt hele tiden, blodbad i bleien som sitter trøkt oppi hele kjønnsorganet og langt inni rompen!!!

Noen råd?

Erfaringer?

Når skal blødningen roe seg litt ned? Skal jeg lekke så alvorlig mye melk hele ammeperioden? Isåfall kan jeg jo ikke amme når det blir kaldt for da kan jeg jo ikke hente posten en gang uten at det

ligger en is-sti etter meg med frossen melk!!!!

Skal stingene gjøre sykt vondt, klø,

Stikke og være umulig å sitte på 2 uker etter???

Hilsen fortvilet........

Anonymous poster hash: cc16c...beb

Anonymous poster hash: 177cd...a9b

[AnonymBruker]

Det er normalt.

Jeg var heller ikke forberedt på det der. Ingen hadde fortalt meg det! På toppen av det hele pisset meg meg ut et par ganger også. Trodde ikke at stingene kom til å gro i badet i blod og piss, selvom jeg vasket meg så ofte som mulig. Ofte var jeg oppe midt på natten for å dusje. Seks dager etter fødsel satt jeg og gråt i bilen på vei til svigers fordi jeg hadde så vondt.

Da stingene begynte å løsne begynte det å gå bedre. Det tok vel omtrent to uker. Husker jeg opprettet en lignende tråd som dette da jeg var midt oppi det selv.

Og det med melken kommer til å stabilisere seg etterhvert.

Anonymous poster hash: b6e77...45f

[Leanne]

Hvilke ammeinnlegg bruker du? Jeg lakk veldig, men fant fort ut at chicco ammeinnlegg holdt mye bedre på melka. Opplevde sjelden å lekke gjennom etter jeg begynte med de.

Renselsen pleier vel å vare ca 2 uker så håper det gir seg snart.. husker ikke hbow det var da jeg fikk mine. Kan jo høre med helsesøster om der er normalt med så mye/langvarig hvis du skal på kontroll med babyen.

Gratulerer forresten

[La Luna]

Veldig normalt, la deg selv være hjemmeværende melkeku en periode til ting har stabilisert seg, og slutt å tenke på hva "alle andre" gjør. Og send mannen ut etter noen amme-bher uten spiler.

Det blir bedre, det har jo kun gått to uker. Du må se på de første ukene som unntakstilstand i hjemmet

[AnonymBruker]

Herregud jeg gruer meg til fødsel om 5 måneder....

Anonymous poster hash: 1fb03...01c

[Sol79]

Du trenger vel ikke bruke ullinlegg nå? Jeg også lakk gjennom alt da jeg brukte ullinnlegg og billige engangsinnlegg. De eneste som funket var de fra Avent som de selger på apoteket. Og prøv og samle energi til å komme deg ut og kjøpe skikkelige amme bher. Det er virkelig alfa og omega.

[AnonymBruker]

Jeg fødte verdens deiligste unge for 2 uker siden, men sliter sånn med alt som skjedde etterpå. Blør som en foss enda, gått med heavy bind/bleier 24/7 siden, kan jo ikke gå noe sted fordi jeg har større bleieræv enn babyen min, får sikkert sopp nå pga det alltid er bind og blod mellom beina, stingene (3 "pyntesting" 1-grad) svir og klør og stikker som et helvete, klarer ikke sitte etter 2 uker!!!! Har slitt som juling med amming, blod, tårer, ammeskjold, ammehjelp, sprøyte, kopp, mme (begynner å komme seg nå), og puppene mine renner som en foss hele døgnet. Bare jeg ser på babyen så ligger det dammer rundt meg. Må skifte klær minst hver time og om natten renner det utover hele sengen. Bruker ull innlegg med engangs utenpå. Deretter vanlig bh og papir utenpå der. Ammebhene mine er et helvete, spilene stikker og jeg klarer ikke ha de på. De vanlige er for små/feil passform nå. Har 0 energi til å dra ut og kjøpe nye, fordi babyen vil ha mat hver time og jeg blør og renner melk av som et lite dyr.

Føler meg så sinnsykt ekkel og ukomfortabel med alt dette!!! Har ingen klær å ta på fordi ingenting klarer å holde på plass melk og pupper. Bindene stikker og fester seg inni rompehullet og bøyer seg innover i kjønnsleppene så det kjennes ut spm det går oppover i en omvendt u.

Misforstå meg rett: jeg ELSKER ungen min mer enn alt og det er verdt min lille baby, men jeg blir så lei meg når jeg har det så sinnsykt ukomfortabelt og ekkelt. Er alt dette normalt?????? Jeg burde bare sette meg naken i et badekar så hadde det vært fult av blod og melk i løpet av 10

Min.. Ser andre nybakte mammaer hele tiden på farten med babyene sine, men jeg skjønner ikke hvordan de kan bevege seg normalt med sting-helvete, forstoppelse, melkelekkasje over alt hele tiden, blodbad i bleien som sitter trøkt oppi hele kjønnsorganet og langt inni rompen!!!

Noen råd?

Erfaringer?

Når skal blødningen roe seg litt ned? Skal jeg lekke så alvorlig mye melk hele ammeperioden? Isåfall kan jeg jo ikke amme når det blir kaldt for da kan jeg jo ikke hente posten en gang uten at det

ligger en is-sti etter meg med frossen melk!!!!

Skal stingene gjøre sykt vondt, klø,

Stikke og være umulig å sitte på 2 uker etter???

Hilsen fortvilet........

Anonymous poster hash: cc16c...beb

Anonymous poster hash: 177cd...a9b

Hva med å vurdere å gå over til mme... Vet det er som å banne i kirka til disse amme fanatikerne. Hva er det værste som kan skje ?; mannen kan ta noen av måltidene du kan få litt mer ro til å kose mer babyen, i stede for å føle deg som en melkeku som ikke orker å dra på butikken engang. Noen trives med å amme andre ikke. Det er i allefall ikke noe skam å gi mme! Bedre med en våken å opplagt mor enn en skakk kjørt melkeku! Det med blødninger å slikt kan en være litt obs på, jeg opplevde med første å bli haste innlagt å operert fordi de hadde glemt halvparten av morkaka. Utrolig men sant!

Anonymous poster hash: f2530...8e3

[AnonymBruker]

Veldig normalt, la deg selv være hjemmeværende melkeku en periode til ting har stabilisert seg, og slutt å tenke på hva "alle andre" gjør. Og send mannen ut etter noen amme-bher uten spiler.

Det blir bedre, det har jo kun gått to uker. Du må se på de første ukene som unntakstilstand i hjemmet

Vil si de første månedene er full unntakstilstand i hjemmet. Forhold ryker, men forstår ikke.

Det er for ille at vi kvinner ikke hører mye mer om hva du forteller FØR det skjer oss!

Anonymous poster hash: 1917b...8df

[siebaeo]

Jeg vil tipse deg om grønnsåpe for de vonde stingene. Grønnsåpebad eller bland en spruteflaske med f eks Berghrens tekniske grønnsåpe som du kjøper på apoteket. Skyld etter hvert dobesøk, evt sittende på do, og vent et par min før du skylder av med rent vann. Enten i dusjen eller med en annen spruteflaske. Utrolig effektivt for å roe ned og fremskynde tilhelingen!

[AnonymBruker]

Hadde det akkurat som deg i starten, TS.

Alt du skriver stemmer på hvordan den første tiden etter fødsel var for meg. Uff, det var virkelig ekkelt! Følte til og med at det luktet av meg....

Etter cirka to uker ga de verste plagene seg, så håper de gjør det med deg også.

Ullinnlegg bør du vel ikke bruke innerst, for da må du jo vaske de hele tiden? Jeg brukte engangsinnlegg, så ull. Og kun ammesinglett fra H&M. Orket ikke bh...

Brukte bare ammesinglett i flere måneder faktisk

Lykke til videre! Det blir bedre!!!

Anonymous poster hash: 03029...77b

[Harlekin]

Hva med å vurdere å gå over til mme... Vet det er som å banne i kirka til disse amme fanatikerne. Hva er det værste som kan skje ?; mannen kan ta noen av måltidene du kan få litt mer ro til å kose mer babyen, i stede for å føle deg som en melkeku som ikke orker å dra på butikken engang. Noen trives med å amme andre ikke. Det er i allefall ikke noe skam å gi mme! Bedre med en våken å opplagt mor enn en skakk kjørt melkeku! Det med blødninger å slikt kan en være litt obs på, jeg opplevde med første å bli haste innlagt å operert fordi de hadde glemt halvparten av morkaka. Utrolig men sant!

Anonymous poster hash: f2530...8e3

Det har kun gått to uker, og TS har åpenbart melk. Hvorfor skal hun gi MME da? To uker er veldig kort tid, og det trengs litt tid før ammingen er på plass. Hun er fremdeles i barselperioden, og jeg tviler på at alt løser seg bare ved å kutte ut ammingen tvert - da må hun skaffe medisiner til å stoppe melkeproduksjonen, og risikerer brystbetennelse, tilstoppede melkeganger og veldig vonde bryst. Føler hun seg bedre av det?

TS: Først - nei, du kommer ikke til å lekke melk hele ammeperioden! Gi det litt tid! Det er bare gått to uker, og jeg tror det er mange som ikke beveger seg ut av huset de første ukene. Jeg gjorde det ikke, og slet like mye som deg. Jeg blødde nok ikke like mye, men livet i en liten leilighet midt i den verste hetebølgen i manns minne, innestengt med melkegriseri og svette og en hylende baby som jeg ikke klarte tilfredsstille og praktisk talt null søvn ... fyttigrisen. Det var forferdelig! Men tro meg, det blir bedre!! Husker at jeg hadde forskjellige milepæler den første tiden - hold ut til 6-ukerskontrollen, 3 måneder, et halvt år ... og så plutselig var jeg blitt erfaren mamma, melkeproduksjonen hadde stabilisert seg så jeg ikke lakk melk hele tiden (dette skjedde rundt 4-6 uker, tror jeg) og våknet i en dam av melk (blærk), jeg klarte å komme meg ut med babyen (selv om det var skummelt de første gangene), og alt ble gradvis bedre.

Dette klarer du. Ta en dag av gangen, og godta at alt er litt dritt nå. Renselsen vil gi seg snart, og melkeproduksjonen stabiliserer seg. Ta deg en dusj når du kan og bytt til rene klær, det hjelper. Har du ikke en vid T-skjorte og rene joggebukser? Få avlastning av mannen din og andre når det er mulig - litt søvn på øyet gir deg litt overskudd. Lykke til! Og så en til deg fordi du har det så ille. Dette går over!

[@laide^]

Måtte faktisk le til mer jeg leste innlegget ditt! Jeg kjente meg VELDIG igjen, er ikke så ofte man leser dette, men det var som om jeg skulle skrevet det selv 2 uker etter at babyen vår ble født. For det er jo slik det er for de fleste rekner jeg med. MEN det kommer seg, er ikke så lenge til det forhåpentligvis begynner å bli bedre både her og der! Lykke til <3

[Ciara]

Jeg kjenner følelsen. Det ER ubehagelig og guffent, man er ofte sliten og/eller har vondt. Og det føles som en hel liten evighet, og alle andre mødre ser så freshe ut.

Men veldig mange har det slik til en viss grad, og det er vanlig å ikke ha stor aksjonsradius to dager etter fødsel. Så ikke tenk på det!

Og snart, sannsynligvis i løpet av få uker, har det meste blitt mye bedre. Fram til da gjør du lurt i å minne det selv på at dette er en slitsom unntakstilstand, og ikke kreve så mye av deg selv

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i det du skriver, og jeg hadde i tillegg en på 14 mnd og ta vare på. Det er en tid jeg er glad er over. Ingen hjelp ifra samboer heller som måtte pendle langt hver dag.

Anonymous poster hash: d1590...861

[AnonymBruker]

Det første jeg tenkte når jeg leste dette, var slutt med den amminga, så får du det sååå mye bedre!

Jeg hadde det litt slik med nr 1, det var grusomt vondt å amme, det tok all tid, og var ett helvete. Følte meg som en elendig mamma og alt var bare vondt å kjipt!

Så fikk jeg bejsked om at jeg nok ikke hadde nok næring i melken, pga en operasjon, så jeg gikk over til MME på flaske.

Det løste virkelig alle problemer, og pluttselig storkoste jeg meg som mamma:)

Men var lei meg for at hele barseltiden ble ødelagt...

Når nr 2 kom var jeg bestemmt fra da 1 om å ikke prøve å amme en gang, for jeg orket ikke de jævlige ukene jeg hadde med første en gang til.

Og det ble så fantastisk! Mannen kunne hjelpe til mer, så jeg fikk sovet og dusjet når jeg tregte det. Babyen var rolig og mett fra dag 1 og vi storkoste oss:)

Så om du bestemer deg for å kutte ut ammingen og få det bedre med deg selv, er nok det det beste for både deg og babyen.

Renselsen kan vare i opptil 6 uker, men de to første er verst, så det blir nok snart bedre:)

Anonymous poster hash: 780aa...12a

[siebaeo]

Synes det er så merkelig å prøve å overbevise TS om å slutte å amme når det virker som at det er på vei til å gå seg til, og problemet virker å være lekkasje.. Det går jo over! Og det er bare to uker siden fødsel. Jeg er like nybakt og lekker natta lang, har svettetokter, renselse, etterrier, vondt bak osv osv. Det er normalen! Det er mye som skal på plass og fintunes etter fødselen og her må man bare ta tia til hjelp. Min fordel er at jeg har gjort det før og vet at det går over..

Det kan være lurt å investere i et par spileløse ammebher som kan brukes både dag og natt. Bruk engangsinnleggene innerst og bytt ofte. Når man ammer kan man kile en gulpeklut fast i bhen under brystet slik at når det renner tas det opp av kluten i stede for bhen.

Men for all del. Man skal ikke amme om man ikke vil. Men det er fortsatt for meg litt merkelig å insistere på at hun skal slutte når det tyder på at ting er på vei til å ordne seg. Og det bare to uker etter fødsel.. Flaske er nok supert i forhold til å dele på matejobben. Men amming er utrolig praktisk og ingen forberedelser i det hele tatt i forhold til mating. Så da får man velge da

[Gjest Nikki09]

Jeg hadde det nogenlunde likt som deg. Trodde jeg skulle blø ihjel og jeg er sikker på at den første tiden så var det mer melk i bh-ammeinnlegg-seng-klær osv enn hva som faktisk endte i babyen. Jeg lakk i alle ender og retninger, og trodde aldri det skulle gå over! Det er sikkert tidenes klisje, og sannsynligvis det du minst vil høre, men det går over. Og det er verdt det. Jeg pleide å tenke 'bare en dag til', fordi i alle fall for meg så er det enklere å ta en dag av gangen. Det løste seg etterhvert. Jeg ammer ennå etter 10 mnd, og lekker ikke noen steder i alle fall ikke hvis ikke jeg holder på å le meg ihjel

[Sveva]

Det har kun gått to uker, og TS har åpenbart melk. Hvorfor skal hun gi MME da? To uker er veldig kort tid, og det trengs litt tid før ammingen er på plass. Hun er fremdeles i barselperioden, og jeg tviler på at alt løser seg bare ved å kutte ut ammingen tvert - da må hun skaffe medisiner til å stoppe melkeproduksjonen, og risikerer brystbetennelse, tilstoppede melkeganger og veldig vonde bryst. Føler hun seg bedre av det?

TS: Først - nei, du kommer ikke til å lekke melk hele ammeperioden! Gi det litt tid! Det er bare gått to uker, og jeg tror det er mange som ikke beveger seg ut av huset de første ukene. Jeg gjorde det ikke, og slet like mye som deg. Jeg blødde nok ikke like mye, men livet i en liten leilighet midt i den verste hetebølgen i manns minne, innestengt med melkegriseri og svette og en hylende baby som jeg ikke klarte tilfredsstille og praktisk talt null søvn ... fyttigrisen. Det var forferdelig! Men tro meg, det blir bedre!! Husker at jeg hadde forskjellige milepæler den første tiden - hold ut til 6-ukerskontrollen, 3 måneder, et halvt år ... og så plutselig var jeg blitt erfaren mamma, melkeproduksjonen hadde stabilisert seg så jeg ikke lakk melk hele tiden (dette skjedde rundt 4-6 uker, tror jeg) og våknet i en dam av melk (blærk), jeg klarte å komme meg ut med babyen (selv om det var skummelt de første gangene), og alt ble gradvis bedre.

Dette klarer du. Ta en dag av gangen, og godta at alt er litt dritt nå. Renselsen vil gi seg snart, og melkeproduksjonen stabiliserer seg. Ta deg en dusj når du kan og bytt til rene klær, det hjelper. Har du ikke en vid T-skjorte og rene joggebukser? Få avlastning av mannen din og andre når det er mulig - litt søvn på øyet gir deg litt overskudd. Lykke til! Og så en til deg fordi du har det så ille. Dette går over!

Signerer dette masse, masse!

Ellers vil jeg bare legge til at jeg kjenner meg igjen, jeg også, men jeg opplevde nok ikke renselsen og stingene så ille som du gjør. Syntes på en måte det gikk an etter fødselen, hvor jeg ble tatt litt på senga over hvor intenst og vondt det var, pluss at jeg følte jeg mistet kontrollen. Uansett: Hold ut, for det stemmer virkelig at det blir bedre! Jeg brukte et sted mellom 6-8 uker på å få skikkelig dreisen på ammingen, så synes også det er litt rart du blir rådet til å kutte ut ammingen etter bare to uker når det høres ut som om det er på vei til å gå seg til, og at det du trenger bare er mer tid & øvelse.

10 mnd etter ammer jeg også fortsatt, og lekker nesten ikke melk lenger. Lakk mye i starten jeg og, brukte ullinnlegg med engangs innenfor + spileløs amme-bh. Få mannen til å stikke og kjøpe!

Jeg var heller ikke særlig mye ute med baby de første mnd, det var altfor mye unntakstilstand til at jeg orket det. Tror det er helt normalt.

[mocci]

Når det gjelder bavianrumpe etter fødsel, så går det over! Jeg fødte for snart 4 uker siden og vil si at hevelsen gikk ned og stingene sluttet å svi rundt 3 uker etter fødsel. Det var utrolig vondt å sitte, jeg hadde å vondt at jeg gikk til legen, men alt var helt fint nedentil, tilhelingen var veldig bra. Det var visst helt vanlig å ha en del smerter i noen uker ifølge legen.

[Amarinda]

Tips til hovent underliv; på sykehuset fikk jeg "isbind" - bind som var lagt i fryseren. Man kan ikke ha på det lenge, men det lindrer og demper hevelsen noe. Men som mange andre skriver; det var nettopp dette jeg husker best fra de første ukene etter fødselen. Ingen hadde fortalt meg hvor mye jeg skulle blø og hvordan melka renner hele tida. Jeg følte meg så vannvittig ekkel. Men det hjalp å gå i dusjen og spyle meg ren hver morgen. Og som de fleste sier, det går seg til Hold ut!