Min datters venninne er livredd hunder

[AnonymBruker]

Min datter har en venninne her i nabolaget som hun leker en del med. Men denne venninna er livredd hunder, vi har fått valp. Begynner virkelig å bli dritt lei hele ungen! Hun kan være i denene delen av hagen, langt unna, så kommer jeg på verandaen, som ikke har trapp, da blir hun stiv av skrekk å begynner å stortite. Ærlig talt! Kunne skjønt det hvis det var en diger mastiff på 100 kg, men dette er en valp, i bånd. Har nektet henne å nærme seg vslpen, som bestandig er i bånd, fordi jeg er redd hunden blir stresset av henne. Vil egentlig forby henbe å komme hit når hun er så redd, jeg blir stresset, hunden blir stresset. Jeg slapper ikke av 2 sek når hun er her, for tenk hvis hunden smetter ut å setter etter henne, da biter den vel i affekt pga ungens adferd. Så hva sier jeg til ungens foreldre som grunn for å nekte henne å komme hit når hun er så uhyre redd for den stakkars valpen på 2,5 kg?

Anonymous poster hash: 2b2dd...661

[AnonymBruker]

Hvis hunden ender atferd når hun er der så syns jeg du skal nekte henne besøk. Det er valpens hjem og den trenger å føle seg hjemme der.

Anonymous poster hash: 6e651...e1c

[Trimsi]

Ville vel tatt dette (forsiktig) opp med foreldrene. Er de klar over dette? De bør i hvert fall jobbe med datteren, for en slik irrasjonell frykt kan gi henne store problemer.

Jeg kjenner flere barn som instinktivt er redde for både hunder og katter. Noen har ikke erfaring med dyr, andre har "arvet" redselen fra mor eller far mens andre får en ganske plutselig angst pga tidligere skremmende opplevelser. Min datter på 6 år fikk plutselig en hysterisk edderkoppfobi i sommer. Hun har alltid vært interessert i og glad i insekter, at hun har denne plutselige redselen er veldig hemmende for henne og slitsomt for oss.

Synes ikke det er noen grunn til å nekte venninnen å komme til dere, men hvis ikke dere kan hjelpe henne med frykten håper jeg foreldrene kan.

[AnonymBruker]

Ville vel tatt dette (forsiktig) opp med foreldrene. Er de klar over dette? De bør i hvert fall jobbe med datteren, for en slik irrasjonell frykt kan gi henne store problemer.

Jeg kjenner flere barn som instinktivt er redde for både hunder og katter. Noen har ikke erfaring med dyr, andre har "arvet" redselen fra mor eller far mens andre får en ganske plutselig angst pga tidligere skremmende opplevelser. Min datter på 6 år fikk plutselig en hysterisk edderkoppfobi i sommer. Hun har alltid vært interessert i og glad i insekter, at hun har denne plutselige redselen er veldig hemmende for henne og slitsomt for oss.

Synes ikke det er noen grunn til å nekte venninnen å komme til dere, men hvis ikke dere kan hjelpe henne med frykten håper jeg foreldrene kan.

Jo jeg synes vi har en god grunn. Jeg kan ikke overvåke hunden hvert sekund. Det er en hvalp. Hva om den napper med tennene? Og hun river armen til seg? Da har vi det gående med at hunden har "bitt" henne. Og det er ikke vår jobb å være terapeuter for denne pysa av et barn. Det er ikke bare hunden hun er redd, hun er redd alt! Har av og til lyst å bare banke henne, kandkje hun blir kvitt frykten da? Ikke bokstavelig ment men er då lei. Håpte det kanskje var noen som kunne komne med en frase jeg kanservere til foreldrene ang at hun ikke får komne hit når hun ikke kan omgås hunden. Ts

Anonymous poster hash: 2b2dd...661

[Gjest Belle Gunnes]

Da er det jo din oppgave å gjøre jenta trygg på denne hunden. Og snakke med hennes foreldre. Det kan nok ikke være lett for jenta å være så redd. Ta det forsiktig med henne så hun kan bli trygg på din hund - og senere andre hunder.

Ungene skal jo uansett ikke være alene med valpen. Du som voksen må lære opp barna til å håndtere hunden. Vise de hvordan de klapper denne osv slik at barna og hunden kan være trygge sammen. Ingen ting er mer koselig å se, enn barn og dyr, som trives sammen.

Det er jo litt ufint ovenfor din datter, å nekte henne å leke med sin venninne, også.