Sliten av å være sosial - har familie...

[AnonymBruker]

Leste denne her i går kveld, og innser at det er mye av det som stemmer på meg: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=763708

Jeg er, og har alltid vært, glad i å være for meg selv. Altså, jeg liker å være sosial, men får stort sett tilfredsstilt dette gjennom jobb, kjæreste og sosiale aktiviteter på helgene. Mellom dette har jeg alltid elsket å ha en hel kveld eller dag for meg selv. Det er rett og slett slik jeg lader batteriene, da det å være med andre tapper meg for energi, selv om det er hyggelig.

Nå har jeg mann og barn. Det gir meg altfor lite tid for meg selv. Bosituasjonen er slik at det blir lite mulighet for å være alene, og jeg trenger så sårt å slappe av. Har over lengre tid følt meg presset inn i et hjørne, som et dyr i bur. Er aggressiv, sliten og veldig lei meg. Har tenkt at jeg kanskje ikke er glad i mannen mer, og ikke liker denne situasjonen. Men det gikk opp ett lys for meg da jeg leste denne tråden. Jeg har bare ikke fått ladet batteriene ordentlig på lenge. Det gir meg håp om at jeg nå har funnet problemet, og derfor kan jeg kanskje gjøre noe med det. Trenger imidlertid tips og råd til hvordan man får tid for seg selv når man har familie. Det er ikke bare bare å melde seg ut, men jeg klikker om jeg ikke får mulighet til å være helt alene snart. Er det flere introverte personer som kjenner seg igjen i dette?

Anonymous poster hash: bff77...5f4

[kaffegjest]

Leste denne her i går kveld, og innser at det er mye av det som stemmer på meg: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=763708

Jeg er, og har alltid vært, glad i å være for meg selv. Altså, jeg liker å være sosial, men får stort sett tilfredsstilt dette gjennom jobb, kjæreste og sosiale aktiviteter på helgene. Mellom dette har jeg alltid elsket å ha en hel kveld eller dag for meg selv. Det er rett og slett slik jeg lader batteriene, da det å være med andre tapper meg for energi, selv om det er hyggelig.

Nå har jeg mann og barn. Det gir meg altfor lite tid for meg selv. Bosituasjonen er slik at det blir lite mulighet for å være alene, og jeg trenger så sårt å slappe av. Har over lengre tid følt meg presset inn i et hjørne, som et dyr i bur. Er aggressiv, sliten og veldig lei meg. Har tenkt at jeg kanskje ikke er glad i mannen mer, og ikke liker denne situasjonen. Men det gikk opp ett lys for meg da jeg leste denne tråden. Jeg har bare ikke fått ladet batteriene ordentlig på lenge. Det gir meg håp om at jeg nå har funnet problemet, og derfor kan jeg kanskje gjøre noe med det. Trenger imidlertid tips og råd til hvordan man får tid for seg selv når man har familie. Det er ikke bare bare å melde seg ut, men jeg klikker om jeg ikke får mulighet til å være helt alene snart. Er det flere introverte personer som kjenner seg igjen i dette?

Anonymous poster hash: bff77...5f4

Absolutt, det høres da utviding en alminnelig ting, at du må ha alenetid for å lade opp/få energi!

Du kan jo starte med å foreslå at mannen tar med barn ut slik at du får vært alene hjenme?

[Katniss]

Du høres helt normal ut. Typisk introvert. Kjenner meg helt igjen.

[Lillie]

Kjenner meg godt igjen jeg også.
Må ha litt alenetid for å lade batteriene, det er slik jeg får energi av.

Føler også at jeg stort sett får tilfredsstilt mine sosiale behov ved å være sammen med kjæresten, ungene og kollegaene mine.

Råd og tips? Tja, hvor lenge og hvor ofte trenger du alenetid? Du bør snakke med mannen din, forklare han at du trenger litt tid alene for å lade batteriene. Få han på banen, kan han ta ungene en gang i blant, om det bare er snakk om timer evt. en dag eller to? Slik gjør vi det her, vi "avlaster" hverandre i hverdagen. Av og til gjør vi ting sammen, av og til alene. Med god kommunikasjon, velvilje og litt fleksibilitet går det helt fint.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Det er en av mange grunner til at vi ikke skal ha mer enn det ene barnet vi har.

Anonymous poster hash: ecf5d...28f

[AmandaVI]

Du er en typisk innadvendt person (ja, det heter innadvendt på godt norsk. "Introvert" er enda et engelsk ord som har sneket seg inn i språket men som ikke har noe der å gjøre.)

Det betyr ikke at du er asosial eller innesluttet, som er en helt annen greie. Tenk på hva du får ut av å være med andre mennesker. Er det viktig for deg at en samtale eller en aktivitet skal ha substans, for eksempel at du helst vil lære noe nytt? Enten om deg selv, eller andre/verden rundt deg? Det er en veldig anstrengende vane, men det nytter nok ikke å prøve å være overfladisk. Da føles det ikke ekte.

Hvorfor kan du ikke ta en pause? Det burde gå an for barnefar å ta seg av ungene noen timer mens du spiller videospill, går en tur, leser eller bare glor i veggen. Er det dårlig samvittighet du kjenner på? Det er unødvendig. Vi lever i et typisk utadvendt verdensmester-samfunn. Hvis man ikke har mange venner og trives best i eget selskap er det fort gjort å bli stemplet som rar, enstøing eller egoistisk. Det trenger du ikke å ta til deg. Du tar deg av en familie, ikke sant.

Det fine med å være en innadvendt person er at vi er flinkere til å gjennomføre prosjekter som går over en lang tid. Tenker du noen gang på fordelene med å være en innadvendt person?

Endret 12. august 2013 av AmandaVI