Om å hjelpe noen i nød, dilemma.

[Gjest Embla s]

Inspirert av Poriots tråd ang det å overvære at noen blir banket på gaten, har jeg snakket med en veninne om en lignende problemstilling:

Se for deg at du er ute og kjører, alene i bilen, en sen høstkveld på en øde veistrekke. Pluttselig ser du noe som ligner et menneske som ligger ved veien.

Eller du er ute og kjører (som over) da det pluttselig dukker opp et menneske som vifter med armene og signaliserer "hjelp, er i nød, stopp".

Hva ville du gjort? Ville du som en selvfølge stoppet og undersøkt, eller ville du tenkt at det muligens kunne være en "set up" og kjørt videre (for så å formidle hjelp på annen måte)? Hva hvis du ikke hadde med mobil?

Og hva hvis premissene er endret; det er midt på lyse dagen i et område som ikke er "helt øde"? Men du er alikevel alene (ingen andre biler/msk i sikte)

Og hvis du kjørte videre (for så å tilkalle hjelp), hvem/hvor ville du ringt?

[Gjest Poirot]

Hm...

Nå er vel ikke set-up så vanlig i Norge, så det synes jeg ikke man umiddelbart skal tenek på.

Jeg tror jeg ville stanset, rullet ned vinduet og spurt hva det var, ringt politi og så evt hjulpet. Ville nok sett ann perosnen, kjønn osv. Tror hvis det virkelig var noe ille fatt, så kan man se dette på persoens fjes og opptreden.

[Arkana]

Jeg ville anse faren for en setup som minimal i forhold til faren for at noen skal blø ihjel e.l. fordi ingen andre kjører forbi på den strekningen. Som Poirot ville jeg nok rullet ned vinduet og spurt hva det var først, sett an personen og slikt. Og det er faktisk ulovlig i Norge å ikke stoppe og hjelpe noen i nød.

Og angående det å hjelpe noen i nød har jeg en skrekkhistorie som jeg har fortalt før og som ikke kan fortelles for ofte. På 40-tallet i New York ble en kvinne overfalt, voldtatt og drept en kveld i en gate i et boligstrøk. Under etterforskningen kom det fra at hele 40 (!) mennesker hadde stått, trygt inne i sine egne leiligheter, og sett på at det skjedde og ikke én eneste hadde ringt politiet. Jeg synes det er helt hårreisende. Man skal ikke bare anta at "noen andre" vil ta ansvaret når man selv har sjansen.

[Gjest Myumi]

Hm...

Nå er vel ikke set-up så vanlig i Norge, så det synes jeg ikke man umiddelbart skal tenek på.

Dette var og er ett problem sommerstid langs E6 nedover mot svenskegrensen. Det er endel østeuropeere som driver med dette.

[Gjest Myumi]

For å svare på spørsmålet; så ja jeg hadde stoppet og tatt ned vinduet litt (med dørene låst) for å forhøre meg om situasjonen- men hvis personen hadde sett mistenkelig ut, hatt typisk østeuropeisk utseende, sliten narkoman type ol. må jeg nok si at jeg hadde kjørt videre.

[Gjest Poirot]

For å svare på spørsmålet; så ja jeg hadde stoppet og tatt ned vinduet litt (med dørene låst) for å forhøre meg om situasjonen- men hvis personen hadde sett mistenkelig ut' date=' hatt typisk østeuropeisk utseende, sliten narkoman type ol. må jeg nok si at jeg hadde kjørt videre.[/quote']

Hadde du ikke engang ringt politiet? :o

[Gjest Myumi]

Hadde du ikke engang ringt politiet? :o

Det hadde jeg gjort, men jeg hadde ikke gått ut av bilen.

[Gjest Embla s]

På 40-tallet i New York ble en kvinne overfalt' date=' voldtatt og drept en kveld i en gate i et boligstrøk. Under etterforskningen kom det fra at hele 40 (!) mennesker hadde stått, trygt inne i sine egne leiligheter, og sett på at det skjedde og ikke én eneste hadde ringt politiet. Jeg synes det er helt hårreisende. Man skal ikke bare anta at "noen andre" vil ta ansvaret når man selv har sjansen. [/color']

Kitty Genovese tragedien... :-( Det er skrevet mye om den hendelsen, eks. noen (Latanè og Darley) mener at å ikke hjelpe kan forklares ved at de som ser på ikke tolker situasjonen rett, man skjønner ikke helt hva som skjer (det sa mange av vitnene til Kitty Genoveses mord, de klarte ikke å tolke situasjonen og var redd for å lage storm i vannglass/dumme seg ut) En annen faktor som ofte nevnes i denne tragedien, er det faktum at vitnene kunne se hverandre gjennom vinduene, og det at "ingen andre" reagerte, betrygget hver enkelt om at det ikke egentlig var fare på ferde(!!).

Utrolig grusomt, men mange veldokumenterte undersøkelser viser at denne tragedien egentlig ikke er unik når det gjelder omgivelsenes reaksjon :-(

[Gjest Moonshadow]

Jeg hadde nok stoppet ja..

[Labella]

Jeg hadde nok gjort som mange andre her; rullet ned vinduet og prøvd å finne ut av situasjonen før jeg gikk ut av bilen.

Dette fikk meg til å tenke på en mann jeg hørte om, som fikk hjerteinfarkt på åpen gate. Folk trodde han var dritings, fnyste og gikk videre. Mannen døde - kanskje han kunne vært reddet om noen hadde grepet inn...

[Gjest Pjusk]

Jeg hadde stoppet og ansett sjansen for at de ville meg noe vondt for minimal. Hadde ringt politi/sykebil etter hva som var mest nødvendig. Event. brannvesenet - de stiller også opp på slike ting i enkelte situasjoner.

Jeg har foreldre som stopper for haikende ungutter og -jenter, og som tilogmed har kjørt en overstadig beruset og svært "sliten" dame hjem som nærmest falt inn i bilen til faren min. De har kjørt hjem fremmende som har mistet bussen både på dag- og kveldstid. Foreldrene mine er ekstremt omsorgsfulle, og jeg og søskenene mine er vel blitt påvirket av dette. Derfor er jeg iallefall i teorien helt sikker på at jeg ville stanse hvis noen trengte hjelp.

Jeg sier ikke dette for å fremstille meg selv slik , men mer fordi jeg tror det er veldig forskjell fra person til person hvordan man reagerer overfor andre som trenger hjelp.

Mange sier de "ser an situasjonen" - er dette egentlig mulig? Kan de se om noen er kriminell? Og hvis de er narkomane, kan det faktisk likevel bety at de trenger hjelp.

[AlleyCat]

Det er ikke godt å si om jeg hadde gått ut av bilen eller ei før jeg står midt oppe i situasjonen, men at jeg hadde prøvd å finne ut hva som hadde skjedd og ringt politi/ambulanse er sikkert.

[Gjest Anonymous]

Ringte en gang politiet da jeg så at en mann lå på gaten og ble holdt nede med makt av 2 menn. Så ut som et overfall. Jeg våget ikke blande meg inn, men stoppet bilen like ved. Politiet trakk litt på smilebåndet da de hadde sjekket ut hva som skjedde: En psykisk utviklingshemmet mann på tur som måtte roes ned av personalet.

Men heller bry seg en gang for mye enn en gang for lite synes jeg da.

[Gjest Poirot]

Men heller bry seg en gang for mye enn en gang for lite synes jeg da.

JEPP!

[Gjest rabrabara]

Jeg har faktisk opplevd akkurat dette. Jeg var på vei til hytta og alene i bilen. Jeg hadde ikke mobil med meg. Da jeg kom i nærheten av et behandlings-hjem for narkomane ble jeg oppmerksom på to kvinner og en mann. Den ene dama "datt" liksom sammen og den andre ville stoppe bilen min. Mannen så ut som om han fulgte etter dem, men gjorde ikke noe spesielt bortsett fra at han var i nærheten av kvinnen som etterhvert lå på bakken. Jeg syntes det hele virket suspekt og jeg stoppet ikke. Dersom jeg hadde stoppet hadde jeg sannsynligvis uansett ikke kunnet gjort noe, dessuten ble jeg skeptisk. Det var flere hus i nærheten, og det ville ikke vært et problem for de to kvinnene å skaffe hjelp, men som sagt fikk jeg en sterk følelse av ugler i mosen. Denne følelsen tok jeg på alvor. Hadde jeg hatt telefon ville jeg sikkert ringt etter hjelp, men jeg innrømmer at jeg stoppet ikke. Men jeg tenkte mye på det i ettertid.

[:-) anna]

Interessant debatt. Jeg ville ha stoppet automatisk. Det har jeg gjort mange ganger også faktisk. Gått bort til folk som ligger på gata for å sjekke om det er bra med dem. (Om jeg er i tvil altså) En gang var det faktisk en eldre mann som hadde fått et illebefinnende.

Og egentlig så hadde jeg nok stoppet om jeg rakk å tenke meg om også. Fordi jeg mener at det ikke kan bli slik at vi er så redde for hverandre at vi ikke hjelper hverandre når det virkelig trengs.

Men så kommer jeg fra grisgrendte strøk også da.

Om man er veldig engstelig av seg kan man jo ringe til noen med mobiltelefonen før man går ut av bilen slik at de som stopper en ser at man snakker i telefonen og at noen dermed indirekte er til stede.

Så kan man si hva som skjer og hvor man er og sånn.

[Piglet]

Jeg ville stoppet. Som Anna sier, helt automatisk og ikke tenkt på at det kunne være farlig.

Jeg synes det er langt mere skremmende hvor mange likegyldige folk som finnes (ikke her). Jeg kom en søndag ettermidag inn med toget til Kbnh Hovedbanegård. Akkurat da jeg hadde steget av, så jeg en mann som falt i rulletrappen. Tiltross for at jeg måtte løpe fra den ene enden av perongen til den andre, så var det ingen som hadde gjort noe før jeg kom til. Nå var han full og noe usoigneret, men allikevel... Har som andre her inne også hørt om folk som har fått hjerteinnfarkt på åpen gate, uten at noen griper inn. Jeg kan ikke forstå at folk tillater seg selv å lukke øynene for den slags.

Piglet

[Gjest Anonymous]

Har utført hjerte-lunge-redning 2 ganger utenfor sykehus. På en mann i en park i utlandet og på en kollega på vei til jobb. Begge pustet og hadde svak puls da jeg kom til stedet. Fikk varslet ambulanse. Før ambulansen kom fikk de hjertestans og jeg måtte starte opp. Viktig å bevare roen. Også viktig å delegere oppgaver til menneskene som kommer til stedet (særlig ved større ulykker).

Tror noen blir handlingslammet når de plutselig opplever slike situasjoner. Kanskje de er redd for å gjøre noe galt? Bedre å brekke noen ribben mens man utfører hjertekomresjon enn å ikke gjøre noe i det hele tatt. Alle burde tatt et førstehjelpskurs. Da ville de vært bedre forberedt og mer selvsikkre i slike situasjoner.

For meg kommer den store skjelven først etterpå. Når jeg får tid til å slippe til følelsene. Da er det godt å ha noen å snakke med.

[Gjest Pjusk]

Jeg hadde en kjær slektning som falt om på gaten i Oslo med hjerteinfarkt. Ingen hjalp ham med å få tak i tablettene han hadde i jakkelommen. Og han døde....

Jeg holder fortsatt fast ved at det skal ganske spesielle forhold til at jeg ikke instinktivt hadde stoppet hvis noen trengte hjelp.

[Diaz]

Jeg synes det er en selvfølge og stoppe å hjelpe, en gang kan det være deg som står midt ute i ødemarken med en syk mann eller veninne og prøver å få hjelp. Og man kan jo tenke seg følsen hvis folk bare kjører fort forbi.

Selvfølgelig har jeg også lest om landveisrøvere, og i enkelte situasjoner så ville jeg karnsje ikke gått ut av blien, men stoppe og tilby meg å ringe ambulansepoliti, ja det ville jeg gjort.