Dere som tror vi får et nytt liv etter døden

[Ghost Hunter]

...hvordan mener dere det fungerer? Hvor lang tid etter døden får man et nytt liv?
Og er det ikke slik at om noen år kommer vi til å bli flinkere til å gjennopplive mennesker som er erklært døde? Hva om man allerede har fått et nytt liv i en annen kropp? Blir den gamle kroppen en "zombie" lignende ting? Går jo ikke det...

Jeg tror heller ikke på himmelen, helvete, "den andre siden" eller noe sånt. Jeg trodde det fantes noe mer før, men jeg klarer ikke lenger å se hvordan det i det hele tatt hadde vært mulig, og ikke minst hvorfor? Hvorfor skal vi leve her, død og bli en annen / annet. Jeg føler at vi er for mange til at vi egentlig er noe mer enn livet her.

Dere som tror (enten det er på himmelen, nytt liv på jorda eller noe annet) tror dere av hele deres hjertet eller er det egentlig bare et håp innerst inne?

Sorry skrivefeil og rar formulering, er dau-trøtt

[soloyo]

Jeg tror helt sikkert det finnes et liv etter døden. Jeg tror vi alle har en sjel. Om du kjenner etter, kan du ikke føle at "du selv" er inne i et skall (kroppen)? Det er så lite vi vet.. men det kan umulig være fantasi alle disse nærdødenopplevelsene folk opplever over hele jordkloden. Og alle "historiene" har store likhetstrekk.. faren min opplevde dette etter en alvorlig motorsykkelulykke 24 år gammel. Så lyset, livet sitt i revy.. minner han nesten hadde glemt, noen sto for å ta han imot, men fortalte han at han tid ikke var inne enda.. så ble han sugd tilbake. Faren min er verken kristen eller overtroisk. Det er heller ikke jeg. Langt derifra.

Men har sett/hørt og opplevd så mye. Og bare tenk på det, hvor fucked up er det ikke at vi er her i utgangspunktet? Hva er vi her for? Hvor kommer vi fra? Vi er ikke så mye som en prikk i universet. Og vi vet da søren hva det er heller... jeg tror på at vi alle har en sjel, og kroppen er bare et skall. Tror alle til slutt får svar på "livets spørsmål"

[soloyo]

Livet er det eneste vi vet om. Alt utenom det tror vi at ikke finnes. Dette er kun i vårt eget hode.

[Elanore]

Jeg tror ikke på liv etter døden selv, men jeg har en antakelse på vegne av de som måtte gjøre det... Hvis noen kan gjenopplives, så tenker vel troende at vedkommende ikke var "død" sånn i forhold til sjel eller noe. For meg er alt dette logisk brist for lenge siden uansett hva de tenker rundt dette dilemmaet.

[Testosteron]

Hvor lang tid etter døden får man et nytt liv?

Mennesket er ikke bare materie, men også sjel og ånd, og den såkalte døden gjelder bare kroppen. Hjertet stopper, og så dør kroppen, men personen inne i kroppen fortsetter å eksistere utenfor kroppen. Det er ikke noe opphør i tid. Man går bare over i den åndelige verden. Den materielle verdenen er forgjengelig. Den åndelige er evig.

Endret 10. august 2013 av Testosteron

[Cuckold]

Mennesket er ikke bare materie, men også sjel og ånd, og den såkalte døden gjelder bare kroppen. Hjertet stopper, og så dør kroppen, men personen inne i kroppen fortsetter å eksistere utenfor kroppen. Det er ikke noe opphør i tid. Man går bare over i den åndelige verden. Den materielle verdenen er forgjengelig. Den åndelige er evig.

Det er bare at denne dualismen (inndelingen av mennesket i to separate deler, sjel og legeme) lett koker ned til en substansdualisme à la den Descartes innførte, altså troen på at menneskets ånd ikke er et produkt av aktiviteten i den fysiske hjernen, men noe som eksisterer uavhengig av og forut for denne. Dermed kommer man lett i konflikt med en vitenskapelig virkelighetsoppfatning siden det ikke finnes lommer i universet som er unntatt fra fysikkens lover, noe som betyr at aktiviteten i menneskets hjerner er bestemt av fysikkens lover i like stor grad som aktiviteten i solen, på jordkloden, i planter og alle andre organismer. Fysikkens lover gjelder overalt i den fysiske verden, og vi er som mennesker handlende fysiske vesener i en fysisk verden.

Hvis man erkjenner at våre tanker og følelser skapes i vår fysiske hjerne og at den fenomenologiske siden av dem ikke er annet enn en effekt av fysikkens lover slik disse spilles ut i hjernen, har man et problem med å forklare hva som skulle være igjen av plass for sjelen. Hvordan skulle et menneske med sjel kunne skilles fra et menneske uten sjel når ingen av de tanker eller følelser et menneske har hatt gjennom livet har oppstått på annen måte enn gjennom en bestemt fysisk aktivitet i hjernen? Descartes forsøkte seg med at sjelen griper inn i den fysiske verden og styrer mennesket gjennom et lite område av hjernen, epifysen, men det er ikke bare et filosofisk uholdbart grep siden ånd og materie per Descartes definisjon er helt ulike substanser, det vil også bryte med hele vårt fysiske verdensbilde.

Leibniz forsøkte å løse floken ved å se på menneskets sjel og legeme som to klokker som var stilt likt i utgangspunktet og som derfor fulgte hverandre uten at de egentlig påvirket hverandre. Slik forklarte han at kroppen min løfter hånden når jeg bestemmer meg for det, og at fingrene mine skriver de tanker "sjelen" min etter hans syn produserer. Men hvordan kan jeg da vite at kroppen min produserer disse handlingene? Sanseinntrykkene er jo også produsert i den fysiske verden i den grad de forteller noe om hva kroppen min gjør. Men hvis det jeg som opplever at jeg sitter her og skriver er av en helt annen substans (sjel) som bare tilfeldigvis tar alle de samme valg som min fysiske hjerne fordi en Gud har satt dem igang som to klokker som går likt, men uten å ha noe berøringspunkt, er det jo helt uforståelig hvorfor vi overhodet trenger kroppen. Da kunne vi vel bare vært sjeler som opplevde noe vi trodde var fysisk? (Jf Berkeley)

Det å innføre en sjel som skal opptre parallelt med hjerneaktiviteten skaper med andre ord noen filosofiske problemer det er vanskelig for ikke å si umulig å løse.

Endret 10. august 2013 av Cuckold

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Vel vist det er liv etter døden så tror jeg at man kommer til en privat åndelig verden hvor verden er slik du vil at det skal være

[Dragonfly84]

En ting (av mange) som gjør at jeg har store problemer med å tro på liv etter døden er - hvorfor skulle det være annerledes for mennesker enn for dyr? Hvorfor skulle et menneske ha mer sjel enn en ape? Og hvis det er sånn at en ape også får et nytt liv, hvor går grensa? Katt? Mus? Flue? Bakterie? Hvor får man plass til alle de mange milliarder milliarder sjelene hen? Og hva skulle vitsen være med det? Er det ikke enklere at alle lever en gang, enn at alle sjelene flakser hit og dit?

Skulle gjerne trodd på liv etter døden, altså. Hadde gjort dødsangsten mye mindre Syns det er veldig skremmende å tenke på at alle som eksisterer skal slutte å eksistere. Og da... er det ingenting.

[AnonymBruker]

En ting (av mange) som gjør at jeg har store problemer med å tro på liv etter døden er - hvorfor skulle det være annerledes for mennesker enn for dyr? Hvorfor skulle et menneske ha mer sjel enn en ape? Og hvis det er sånn at en ape også får et nytt liv, hvor går grensa? Katt? Mus? Flue? Bakterie? Hvor får man plass til alle de mange milliarder milliarder sjelene hen? Og hva skulle vitsen være med det? Er det ikke enklere at alle lever en gang, enn at alle sjelene flakser hit og dit?

Skulle gjerne trodd på liv etter døden, altså. Hadde gjort dødsangsten mye mindre Syns det er veldig skremmende å tenke på at alle som eksisterer skal slutte å eksistere. Og da... er det ingenting.

Dyr har da også sjel......

Anonymous poster hash: d2346...a7c

[Dragonfly84]

Dyr har da også sjel......

Anonymous poster hash: d2346...a7c

Det er det jeg prøver å argumentere for også - at enten er det alle eller ingen. Det fins ingen grunn til at mennesker skulle ha sjel - og så skulle ikke aper ha det. Vi er jo nesten like. Og hvis dyr og mennesker har sjel, hvor går grensa? Har fisk sjel? Fluer? Bakterier? Sopp? Det er ikke noe logisk sted å sette grensa. Og det virker ganske absurd (for meg, hvert fall) at ål, veps og tøffeldyr har sjel... Da er det mer sannsynlig at ingen har det.

[AnonymBruker]

Det er det jeg prøver å argumentere for også - at enten er det alle eller ingen. Det fins ingen grunn til at mennesker skulle ha sjel - og så skulle ikke aper ha det. Vi er jo nesten like. Og hvis dyr og mennesker har sjel, hvor går grensa? Har fisk sjel? Fluer? Bakterier? Sopp? Det er ikke noe logisk sted å sette grensa. Og det virker ganske absurd (for meg, hvert fall) at ål, veps og tøffeldyr har sjel... Da er det mer sannsynlig at ingen har det.

Alt som er levende har sjel

Anonymous poster hash: d2346...a7c

[Gjest Mundane]

Hvorfor må man ha en sjel? Folk bruker "det er så mye vi ikke vet" som argument for at det kan finnes en sjel, men da visste vi vel ikke så lite likevel da? Siden så mange er sikker på at sjelen eksisterer.
Nei livet etter døden er kun en idé skapt av mennesker som har problemer med døden. Ingen kan forestille seg døden, det betyr ikke at vi må dikte opp drit bare for å kunne forestille oss den.

[Mann 42]

Mennesket er ikke bare materie, men også sjel og ånd, og den såkalte døden gjelder bare kroppen. Hjertet stopper, og så dør kroppen, men personen inne i kroppen fortsetter å eksistere utenfor kroppen. Det er ikke noe opphør i tid. Man går bare over i den åndelige verden. Den materielle verdenen er forgjengelig. Den åndelige er evig.

Det er en temmelig løs antakelse, og det finnes ikke noe bevis noe sted for at det forholder seg slik. Men jeg kan skjønne at mange gjerne vil at det skal være noe som overlever den fysiske døden.

Vi har jo mange sk Nær Døden Opplevelser, men de opplevelsene ser ut til å være en funksjon av måten nervesystemet er sammensatt på, og kan faktisk fremkalles med ganske enkle midler. Elektrostimulering eller sterke magnetfelter som setter deler av hjernen ut av spill, kan gi en sterke religiøse opplevelser, ekstaser, eller opplevelsen av "ikkeverdslig nærvær". Alle disse tingene som folk opplever på dødens rand, er bare nervesystemet som er i ferd med å kollapse, ikke noe annet. Jeg har opplevd omtrent det samme selv, i forbindelse med narkose. Og jeg var ikke i ferd med å dø.

Jeg tror at i slike tilfeller, hvis man legges på operasjonsbordet, dopes ned, og våkner etter en rutinemessig operasjon der alt gikk bra, så setter man det på kontoen for speisa opplevelser.

Hvis man av en eller annen grunn nesten omkommer, så blir det en NDO.

[AnonymBruker]

Hvorfor må man ha en sjel? Folk bruker "det er så mye vi ikke vet" som argument for at det kan finnes en sjel, men da visste vi vel ikke så lite likevel da? Siden så mange er sikker på at sjelen eksisterer.

Nei livet etter døden er kun en idé skapt av mennesker som har problemer med døden. Ingen kan forestille seg døden, det betyr ikke at vi må dikte opp drit bare for å kunne forestille oss den.

Oh mester du som er så vis forklar oss alt vi ikke vet

Anonymous poster hash: d2346...a7c

[Shirin]

Jeg tror av hele hjertet :-) Et håp er usikkert, slik er det ikke i denne troen.

[Gjest xMarina]

Mundane sa: "Nei livet etter døden er kun en idé skapt av mennesker som har problemer med døden."

Tror du, ja. Man behøver jo slettes ikke ha "problemer med døden" eller dødsfrykt for å ha muligheten åpen for at døden ikke er slutten på vår eksistens. Det vi ser på som døden kan jo godt bare være en del av livet vårt/eksistensen vår, i en litt annen forstand. (Men det behøver jo ikke være slik, og vi behøver ikke håpe eller naivt tro på dette en gang, for å holde muligheten åpen.)

Det finnes så mange opplevelser relatert til dette emnet, at det blir for snevert å utelukke det. Som noen nevner kan det også være nervesystem og kjemiske prosesser som spiller oss et puss, men det er jo heller ingen beviser på at det er sånn det er, alltid, heller.

Så hvem vet... Men jeg synes å ha et lite håp, eller i det minste en fin tanke om at slik kan det være, er en god ting å ha med seg når folk som står en nær, dør.

Endret 13. august 2013 av xMarina

[Ghost Hunter]

Alt som er levende har sjel

Anonymous poster hash: d2346...a7c

Men det blir da veldig, veldig mange sjeler? Og hvilken "oppgave" har sjelen?

Hvor sitter sjelen? I hjertet, i hjernen eller over hele kroppen?

Jeg klarer ikke å forstå at vi skulle hatt en sjel, sånn egentlig. Jeg tror alle disse "nær døden" greiene er hjernen som styrer, er vel derfor mange opplever det samme også.

Og hvor mange sjeler finnes det? Tenk på alle de maurene, lus, kaniner og mennesker osv. Hvorfor var vi heldige å ble menneske og ikke maur? Blir man det samme i neste liv? (hva med dinosaurene, de er utryddet) eller kan jeg risikere å bli en maur i mitt neste liv?

Eller kanskje vi havner på "den andre siden" men altså, er ikke det bare drømmetenking?

Jeg håper så inderlig at det er noe "mer" og det er det sikkert også. Noe mer må det være, vi lever tross alt og vi er klar over det. Men jeg klarer bare ikke å tro at man får et nytt liv eller i hvertfall fortsetter å eksistere etter at man har dødd. Jeg vet ikke med dere, men det er ingenting som sier meg at jeg har levd før

[crystalcharm]

Vi får se når vi alle dør. Jeg har ihvertfall en stor tro på sjelen! Mange vil gjerne materialisere sjelen som vi er vant til å gjøre med alt annet rundt oss. Foreløpig finnes det ingen bevis på at sjelen eksisterer men vi vet dog så lite og er enda en veldig "ung" sivilisasjon med tanke på hvor gammel jorden og universet er... Jeg vil tro at den ikke består av noe i universet som vi kjenner til akkurat nå og at den tilhører en helt annen virkelighet enn den vi opplever her på jorden (liker ihvertfall tanken på at det finnes dimensjoner!). Tror også på at den kommer fra samme "kilde" som alt annet liv i universet kommer fra. Men hvem vet?! Finnes så mange teorier... Men ingen svar. Man må gå utifra vårt eget perspektiv/liv/opplevelser for å finne svar på de aller dypeste spørsmålene vi har over våre egne liv og vel så det. Dessverre hjelper det ikke på at vi blir mer og mer ubevisst ovenfor hvordan vi lever våre liv idag.

[AnonymBruker]

er ikke det å være død akkurat som ikke å være født tro?hvor "var" du og din bevissthet hen før du ble født? akkurat slik tror jeg det er å være død

Anonymous poster hash: 59d7f...e5c

[Lutetium 71]

Jeg lar dette filmklippet tale isteden for å bruke ord:

Link