Er så DRITTLEI av at folk hele tiden skal fortelle meg hva jeg skal og ikke skal

[AnonymBruker]

Jeg er 25år gammel, gift og har et barn. Vi er etablerte, eier hus og bil, hele pakka.

Vil tørre å påstå at jeg er voksen og klarer å ta mine egne avgjørelser, men familien min føler at det er opp til de å sette meg på plass og fortelle meg hva som er best for meg

Jeg har nevnt for mamma tidligere at jeg har lyst på et barn til og da kommer leksa om at det må jeg ikke. "Du må vente, det passer ikke så bra i livet ditt akkurat nå osv". Jeg vet godt at jeg ikke bør få flere barn med det første for jeg har et barn med spesielle behov og vi må se an han før vi evt planlegger et barn til. Men jeg må da få lov å drømme?? Ha tanker om fremtiden?

Snakka nettopp med søstera mi og forteller hu at vi igår var og så på valper fordi vi kanskje kanskje kanskje skal få oss hund. Da kommer leksa om at det må jeg ikke finne på for jeg har jo nok fra før og at jeg ihvertfall ikke burde ha både hund og katt (har katt fra før) fordi det blir altfor tungt og det er ikke sjangs at katta og hunden kommer overens.

På den tiden som mamma var så bastant om at jeg ikke måtte få flere barn så var min lillesøster gravid. Hu er ikke etablert, ikke utdannet, veldig ung, hadde et veldig lite barn fra før, ikke jobb, dårlig råd osv, men mamma støttet hu fullt ut for hu "er jo så sterk og flink mamma" som min mor sa.

Jg må bare få ut litt frustrasjon... Skjønner ikke hvorfor folk skal blande seg så fælt. Om jeg får et barn til så er det ikke mamma som skal ta seg av barnet og hvis jeg får en hund så er det ikke min søster som skal ta seg av den.

Anonymous poster hash: 24b54...cbd

[Sophia]

Virker som om de bare mener godt, men skjønner det er irriterende!

[makkapakka]

Det er bare å slutte å fortelle andre hva du har tenkt å gjøre. Særlig de du ikke har støtte hos.

[AnonymBruker]

Da gjør du akkurat det DU føler for, så får de mase videre. "Værre" er det ikke.
De mener helt sikkert alt godt, men skjønner det er frustrerende. Mine foreldre er også sånn, har alltid vært.
Jeg derimot, har gjort ALT jeg ville, og er veldig glad for det til tross for deres meninger.

Anonymous poster hash: efe02...c44

[AnonymBruker]

Ja jeg vet at meningen sikkert er god, men føler virkelig de rakker ned på meg og at de tror de er så mye bedre selv.

F,eks dette med mamma og at jeg ønsker meg et barn til. Da svarte jeg jo at jeg selvfølgelig ikke hadde noe umiddelbare planer om flere barn, men at jeg ønsker meg. Er forskjell på å ønske og å planlegge å få barn. Mamma hadde klikka om jeg hadde sagt jeg var gravid, mens når min yngre søster som ikke har ting på plass i livet sitt var gravid så var det bare sååå fint og flott. Jeg kan ikke forstå det.

Min lillesøster har jo mer enn hu kan gape over selv når det gjelder unger og dyr, syns ikke hu skal uttale seg til meg om hva jeg skal og ikke skal gjøre.

Ting har blitt nevnt tilfeldig i samtaler, jeg burde kanskje holde kjeft og ikke fortelle de om ting i livet mitt, men hvis jeg får meg hund nå så vil de jo merke det en gang og da kommer leksa om hvor idiot jeg er.

Føler også at jeg har bevist nok hvor sterk jeg faktisk er. Oppdrar er barn som er langt over gjennomsnittet krevende og har samtidig klart å få meg utdannelse med veldig gode resultater, tar meg av hus og familie, stiller opp for de som trenger hjelp osv. Jeg er ei ansvarsfull jente og har alltid vært det.

Føler bare det evigvarende maset om "det MÅ du ikke finne på å gjøre" er så ufortjent

Ts

Anonymous poster hash: 24b54...cbd

[LukaFrost]

Fryktelig irriterende med folk som skal mene noe om alt. Jeg har lært meg at til enkelte mennesker informerer jeg etter at avgjørelsen er tatt. Jeg vokter meg for å spørre om råd i visse saker.

[AnonymBruker]

Vet så altfor godt hva du mener.. Jeg fikk meg nylig en hund til, og da kommer hele familien med sine meninger. "Hadde du ikke nok fra før, hva i all verden skal du med en til" "Du kommer ikke til å orke to hunder i lengden" osv osv.. Hadde også en spontanabort for litt siden, og de som fikk vite om det sa "det var jo trist, men det var jo like greit, du har så mye annet å tenke på vet du. Hadde vært veldig dumt å få barn nå".

Jeg vet at de er glad i meg og vil at jeg skal ha det bra, men man blir veldig sliten av at andre alltid skal legge seg opp i hva man gjør og fortelle hva som er best for en selv. Noen ganger sårer det..

Vi får tenke at de er glade i oss og vil oss vel, selv om det ikke er like lett alltid. Lykke til videre!

Anonymous poster hash: b3035...c29

[Meridian]

En ting jeg har lært er å holde mine drømmer og ønsker for meg selv. Så utfører jeg de uten å si det til noen, og når jeg har fått det til, kan jeg gjerne fortelle det til alle sammen.

Da har de ingenting de skulle sagt.

Dessuten - burde du ikke heller planlegge barn og hund med mannen din? Søstern og moren din har ingenting med det, egentlig...

Men når du sier ting til folk og spør om råd - så får du svar. Dette vil du skjønne mer av når du blir eldre

[AnonymBruker]

Vet så altfor godt hva du mener.. Jeg fikk meg nylig en hund til, og da kommer hele familien med sine meninger. "Hadde du ikke nok fra før, hva i all verden skal du med en til" "Du kommer ikke til å orke to hunder i lengden" osv osv.. Hadde også en spontanabort for litt siden, og de som fikk vite om det sa "det var jo trist, men det var jo like greit, du har så mye annet å tenke på vet du. Hadde vært veldig dumt å få barn nå". Jeg vet at de er glad i meg og vil at jeg skal ha det bra, men man blir veldig sliten av at andre alltid skal legge seg opp i hva man gjør og fortelle hva som er best for en selv. Noen ganger sårer det.. Vi får tenke at de er glade i oss og vil oss vel, selv om det ikke er like lett alltid. Lykke til videre! Anonymous poster hash: b3035...c29

Det med babyen var ganske mange meter over streken da :O at folk kan få seg til å si slike ting.

Takk for forståelsen, det er så slitsomt. Skal prøve å lukke ørene og nynne "nananananana" når de snakker jeg

Ts

Anonymous poster hash: 24b54...cbd

[AnonymBruker]

En ting jeg har lært er å holde mine drømmer og ønsker for meg selv. Så utfører jeg de uten å si det til noen, og når jeg har fått det til, kan jeg gjerne fortelle det til alle sammen.

Da har de ingenting de skulle sagt.

Dessuten - burde du ikke heller planlegge barn og hund med mannen din? Søstern og moren din har ingenting med det, egentlig...

Men når du sier ting til folk og spør om råd - så får du svar. Dette vil du skjønne mer av når du blir eldre

Jeg planlegger dette med mannen min jo.

Det med babyen var noe jeg sa i en samtale med mamma. At jeg ønsket meg et barn til en gang i fremtiden om ting lå til rette for det. Mannen min ønsker seg også, ikke nå, vi planlegger jo ikke noe barn.

Det med hunden nå var at søstera mi spurte hva jeg hadde gjort og jeg fortalte at vi hadde vært og sett på valper og da, helt uten at jeg ba om det så kom hu med leksa.

Så jeg har jo ikke spurt noen om dems mening.

Jeg er vant med å få negativ kritikk uansett. Da jeg var yngre og hadde fått en 5er på en prøve på skolen (et eksempel) kommer stolt hjem til pappa og viser frem så får jeg i svar "du kunne gjort det bedre" (fordi det bare var nest høyeste karakter).

Ts

Anonymous poster hash: 24b54...cbd

[Meridian]

Jeg planlegger dette med mannen min jo.

Det med babyen var noe jeg sa i en samtale med mamma. At jeg ønsket meg et barn til en gang i fremtiden om ting lå til rette for det. Mannen min ønsker seg også, ikke nå, vi planlegger jo ikke noe barn.

Det med hunden nå var at søstera mi spurte hva jeg hadde gjort og jeg fortalte at vi hadde vært og sett på valper og da, helt uten at jeg ba om det så kom hu med leksa.

Så jeg har jo ikke spurt noen om dems mening.

Jeg er vant med å få negativ kritikk uansett. Da jeg var yngre og hadde fått en 5er på en prøve på skolen (et eksempel) kommer stolt hjem til pappa og viser frem så får jeg i svar "du kunne gjort det bedre" (fordi det bare var nest høyeste karakter).

Ts

Anonymous poster hash: 24b54...cbd

Kjenner igjen den følelsen når det gjelder karakterer ...

Hver gang jeg har fortalt folk om mine drømmer og ønsker, så blir de enten sjalue, eller de blir negative, eller eller ... har iallfall sluttet å fortelle mine drømmer og ønsker.

[AnonymBruker]

Mine er sånn konstant. Sukk. Det er ikke annet. Etterpå kommer kritikken om min dårlig dømmekraft for de valgene jeg gjorde, og hvor liten livserfaring jeg har. Nå holder jeg kjeft, for å si det sånn. For å få regla om hvor sårende og frekt det er å utstenge dem...

Det er ikke sånn at de skal si sin mening heller, de skal tvinge meg til å gjøre hva de mener er riktig, uansett hva jeg mener. De har tydd til både fysisk og psykisk mishandling.

Jeg aner ikke hva moralsk støtte er, og derfor holder jeg kjeft.

Jeg skjønner godt at du er DRITTLEI!

Anonymous poster hash: abf57...aff

[AnonymBruker]

Kjenner igjen den følelsen når det gjelder karakterer ...

Hver gang jeg har fortalt folk om mine drømmer og ønsker, så blir de enten sjalue, eller de blir negative, eller eller ... har iallfall sluttet å fortelle mine drømmer og ønsker.

Ja det er nok der det ligger, misunnelse.

Merka på foreldrene mine og søskene mine når vi sa vi skulle kjøpe oss ny bil (må ha større bil pga barnet vårt og hjelpemidler) at de regelrett ble sure. Vi har en ganske ny bil fra før, men siden vi trenger større og har økonomi til det kjøper vi fabrikkny bil nå så vi får den helt tilpasset våre behov.

Tror de er misunnelige for at vi har råd til det, at vi har det godt økonomisk. Hva skjedde med å glede seg på andres vegne?

Får vel lære meg å holde kortene tett jeg og

Anonymous poster hash: 24b54...cbd

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du reagerer. Du er voksen og bør kunne ta dine egne livsvalg. Det med barn er et valg kundu og mannen din kan og bør ta. Så får moren din (eller andre) mene akkurat hva de vil, men de burde likevel støtte deg å ta dine egne valg.

Kan du ikke si det til henne, at du ikke ønsker at hun skal styre hva du skal mene og gjøre? Ved å ta et oppgjør og sette noen grenser, så slipper man forhåpentligvis slik overstyring i fremtiden. Du forteller sikkert ikke henne hva hun bør gjøre livet, og den samme respekten bør hun vise sin voksne datter. En del foreldre må få det in. Med teskje.

Virkelig omsorg er jo å respektere dine livsvalg og støtte deg selv om du skulle få motgang? Omsorg er ikke å fortelle deg hva du bør gjøre - hun burde ha tillit nok til deg til å tro at du klarer å styre livet ditt selv.

Anonymous poster hash: 67950...931

[AnonymBruker]

sabla irriterende.hadde bedt de slutte å gi sin mening når den kun er negativ. du er voksen å kan ta egne avgjørelser!

men det første jeg tenkte på var at mulig hun tenker at du er så sterk at du "tåler" å hører kritikken.

mens din søster som ikke har livet på stell trenger oppmuntring for å "klare" seg.

Anonymous poster hash: 409d2...061

[Gjest Gjest]

Jeg er 25år gammel, gift og har et barn. Vi er etablerte, eier hus og bil, hele pakka.

Vil tørre å påstå at jeg er voksen og klarer å ta mine egne avgjørelser, men familien min føler at det er opp til de å sette meg på plass og fortelle meg hva som er best for meg

Jeg har nevnt for mamma tidligere at jeg har lyst på et barn til og da kommer leksa om at det må jeg ikke. "Du må vente, det passer ikke så bra i livet ditt akkurat nå osv". Jeg vet godt at jeg ikke bør få flere barn med det første for jeg har et barn med spesielle behov og vi må se an han før vi evt planlegger et barn til. Men jeg må da få lov å drømme?? Ha tanker om fremtiden?

Snakka nettopp med søstera mi og forteller hu at vi igår var og så på valper fordi vi kanskje kanskje kanskje skal få oss hund. Da kommer leksa om at det må jeg ikke finne på for jeg har jo nok fra før og at jeg ihvertfall ikke burde ha både hund og katt (har katt fra før) fordi det blir altfor tungt og det er ikke sjangs at katta og hunden kommer overens.

På den tiden som mamma var så bastant om at jeg ikke måtte få flere barn så var min lillesøster gravid. Hu er ikke etablert, ikke utdannet, veldig ung, hadde et veldig lite barn fra før, ikke jobb, dårlig råd osv, men mamma støttet hu fullt ut for hu "er jo så sterk og flink mamma" som min mor sa.

Jg må bare få ut litt frustrasjon... Skjønner ikke hvorfor folk skal blande seg så fælt. Om jeg får et barn til så er det ikke mamma som skal ta seg av barnet og hvis jeg får en hund så er det ikke min søster som skal ta seg av den.

Anonymous poster hash: 24b54...cbd

Gjør det du selv vil, ikke hør på alle andre, følg magefølelsen din :-) sånn er min familie og søster også, sett dem skikkelig på plass at du IKKE vil ha noen innblanding i ditt liv og du gjør hva du vil, og ikke vil ha noe mas om det.lykke til

[AnonymBruker]

Du virker både veldig etablert og voksen for alderen din, samtidig som du virker umoden for alderen din. Jeg har i hvert fall lært for mange mange år siden (jeg er på din alder) at om man spør, så vil man få råd fra folk som vil deg vel. Det kan være irriterende råd, av og til rett også,- men feilen var god å ha/eller ikke, så man burde holde slikt for seg selv.

Anonymous poster hash: 93f5b...786

[Rosewood]

Du virker både veldig etablert og voksen for alderen din, samtidig som du virker umoden for alderen din. Jeg har i hvert fall lært for mange mange år siden (jeg er på din alder) at om man spør, så vil man få råd fra folk som vil deg vel. Det kan være irriterende råd, av og til rett også,- men feilen var god å ha/eller ikke, så man burde holde slikt for seg selv. Anonymous poster hash: 93f5b...786

Hun sier jo at hun ikke ba om råd. Hun nevnte de tingene helt tilfeldig i en samtale med dem

[AnonymBruker]

Du virker både veldig etablert og voksen for alderen din, samtidig som du virker umoden for alderen din. Jeg har i hvert fall lært for mange mange år siden (jeg er på din alder) at om man spør, så vil man få råd fra folk som vil deg vel. Det kan være irriterende råd, av og til rett også,- men feilen var god å ha/eller ikke, så man burde holde slikt for seg selv. Anonymous poster hash: 93f5b...786

Jeg har jo ikke spurt om dems mening. Da hadde det jo vært en helt annen sak.

Hvis jeg ikke kan nevne slike ting så blir det plutselig ingenting å snakke om for uansett hva jeg sier så har de noen meninger om hva som er best for meg.

Jeg trenger ikke at mamma sier at jeg bør vente med å få flere barn, det barnet jeg har krever ekstremt mye og det er viktig at jeg følger opp han og ikke får noe fler barn før han er bedre (hvis han noen gang blir det). Jeg har jo selvinnsikt.

Om du snakker med noen som har kjøpt seg hytte på fjellet også sier du "åh, det hørtes fint ut, det ønsker jeg meg en gang og" også svarer de med at det må du ikke finne på for du har ikke råd til det osv, ville ikke du også blitt forbanna da? Det må da være lov å ha ønsker og drømmer for fremtiden, selvom det ikke er helt sikkert at de går i oppfyllelse.

Jeg drømmer om å få et barn til, men jeg vet også at jeg kanskje aldri kan få det. Syns nå mamma kan la meg ha drømmene mine uten å rakke ned på meg og få meg til å føle meg som en elendig mamma. Det er måten hu sier det på også.

TS

Anonymous poster hash: 24b54...cbd

[AnonymBruker]

Hun sier jo at hun ikke ba om råd. Hun nevnte de tingene helt tilfeldig i en samtale med dem

Jaaada? Men etterhvert skjønner man også at verden ikke er så fin at man får svar på ting man ber om, og får svar på ting man ikke ber om osv. Blablabla

Anonymous poster hash: 93f5b...786