Hva gjør jeg nå

[Gjest Frkusikker]

Jeg og min forlovede har vært sammen i 4,5 år, vi har et barn sammen og planer om å kjøpe hus sammen.

I alle de årene vi har vært sammen har vi hatt et et problem som vi aldri blir kvitt, eksen hans.

Etter hva han har fortalt meg så ble ikke deres forhold avsluttet på en god måte, og des forhold var råttent helt fra begynnelsen. Han har fortalt meg at han hater henne,nat hun er ei kjerring, at han synes hun er stygg osv.

Første problemet vi hadde var at han tok vare på seksuelle bilder av henne og snakket med henne bak min rygg. Hun ringte flere ganger i uken og ville ha hjelp til alt mulig. Mannen min hadde vondt av henne, for hun hadde masse problemer på det tidspunktet og han ville hjelpe.

Hun har gjort alt hun kan for å ødelegge for meg og han, men vi har stått sammen som par. Vi fikk barn og hun fikk barn med noen andre, men barnet hennes fikk navnet til min mann (som han ikke bruker og nesten ingen vet at han heter) sier hun har tenkt å kalle barne sitt det lenge før de ble sammen

Fast forward til dags dato har jeg oppdaget en del ting. I forbindelse med at min mann har vært lite hjemme, opptatt med andre ting og litt sint hele tiden, blusset den sjalusien som jeg har prøvd å gjemme opp for fullt. Jeg sjekket telefonen hans (vet jeg ikke kan forsvare det, det var galt) og fant en hel haug av samtale mellom de. Ting din at han synes hun er fin, ting fra deres felles seksuelle historie, om hvordan livet hadde vært hvis de fortsatt var sammen, hun hadde drømt om at de hadde barn sammen som var fire mnd, at han ikke hadde likt det hvis hun ble sammen med noen i hans omgangskrets og snakket om våre krangler, at han måtte slutte å prate med henne om sånt, for da forestilte han seg hun og det hadde han ikke godt av, og at jeg km til å bli sur hvis jeg fant ut av at de snakket sammen

Jeg vekte han og spurte hva faen det her var. Han ble sint på meg for å ha lest noe som var en privat samtale og jeg sa at det ikke var en privat samtale man burde ha med noen når man er forlovet, har barn osv

Han skjønte ikke at han hadde gjort noe galt. Han skjønte det ikke. Jeg har grenet konstant i tre døgn, og vet hverken opp eller ned. Jeg elsker han og kunne aldri trodd at han skulle gjøre noe sånt.

Samtidig tenker jeg, har de truffet hverandre bak min rygg.

Han sier han elsker meg, at han aldri har ment det sånn og T de bare pratet sammen som gamle venner. Likevel kjenner jeg at dette ødelegger meg. Jeg har lyst til å stole på han, jeg har lyst til å leve livet mitt med han, men jeg vet ikke om jeg noensinne kan tilgi dette.

For dere som har orket å lese alt, takk for at dere gadd å lese alt jeg skrev

[jita]

jeg tror han elsker henne også. Du burde virkelig ikke gifte deg med han når han så tydelig viser at han ikke respekterer deg. Det er jo ganske tydelig av meldingen at de enten har eller ønsker seg et forhold.

[AnonymBruker]

Å fy søren, for en drittsekk!! klem til deg

Anonymous poster hash: 7cce7...1d3

[Testosteron]

Jeg skjønner godt at du gråter, for mannen din er ikke riktig vel bevart. Hvis han ikke skjønner at han ikke kan holde på slik, så kommer han til å fortsette med utroskapen sin. Jeg kaller det utroskap selv om han ikke fysisk har vært utro, for den fortroligheten han deler med henne, skal man ikke dele med eksen sin når man er i et nytt forhold.

Siden du har barn med ham er det ikke bare å gå fra ham heller. Det var i det hele tatt en ulykke at du ble sammen med ham. Han har ført deg bak lyset.

Det eneste du kan gjøre er å stå på ditt. La det ikke være noen tvil om hva du syns om oppførselen hans. Er han sint, så vær dobbelt så sint tilbake.

[Gjest Frkusikker]

TS her. Han har riktignok innrømmet nå at han skjønner at det var galt, og at han aldri hadde tolerert at jeg hadde gjort det samme. At han bare elsket meg. Han har lovt å aldri se i hennes retning, snakke med henne eller gi henne oppmerksomhet i det hele tatt. Og jeg har full tilgang til telefonen hans, som jeg vil. Han er underforstått med at hvis han bryter noe av det jeg har sagt, så er det ferdig.

Han grein og grein, og jeg har aldri sett han gråte. Selv når bestekompisen hans døde gråt han ikke.

De snakket riktignok om andre ting dom ikke var alvorlig eller lignende, men jeg føler meg bare så jævlig lurt. Så jævlig lite verdt og dum. Og jeg har så vondt av sønnen min. Hadde vi ikke hatt barn så hadde jeg gått på flekken, nå vet jeg ikke hva som kommer til å skje

[AnonymBruker]

Det må jo være vondt at han ikke synes det var galt før men nå som du har fersket han og truer med å dra , da begynner han plutselig å angre seg. Det sier jo litt om mannen at han innrømmer at han ikke hadde likt at du hadde gjort det samme, men har holdt på den måten hele forholdet deres!

Jeg kaller dette emosjonelt utroskap.

Anonymous poster hash: 37a15...472

[AnonymBruker]

Han hadde ikke jeg fått til å bygge opp tillit til.

Han var jo tydelig ikke ferdig med henne i starten heller, da han kalte henne kjerring, syntes hun var stygg, hatet henne osv.

Jeg ville vært obs på hvordan typen min snakket om eksen. Mye snakk om eksen, enten negativt eller positivt, og veldig lite/ingen snakk om eksen tyder begge på noe muffens.

Å snakke dritt om eksen, brenner forresten egen ræv. Hva slags dømmekraft har man om man er sammen med "stygge kjerringer"?

Anonymous poster hash: d9f3d...385

[AnonymBruker]

Etter hva han har fortalt meg så ble ikke deres forhold avsluttet på en god måte, og des forhold var råttent helt fra begynnelsen. Han har fortalt meg at han hater henne,nat hun er ei kjerring, at han synes hun er stygg osv.

Allerede her burde du ha luktet lunten. Itz a defence mechanism!

Anonymous poster hash: 25991...762