Trenger noen seriøse råd. Mannefrustrajon.

[AnonymBruker]

Åh, jeg er så frustrert. Lang historie, men vi bor langt fra hverandre og har ikke sett hverandre noe de siste årene. Har tidligere vært ting mellom oss, men ikke vært sammen. Det er mange år siden vi flyttet til hver vår kant av landet, og har hatt sporadisk kontakt. Ikke mye og tett, men såpass at det fortsatt er naturlig for meg å møte han hvis sjansen byr seg, og vi er jo fortsatt per def "venner". (Jeg mener jo bestemt at det aldri har slutta å være noe mer mellom oss, men ting sklir jo ut når man ikke ses). Nå i den senere tiden har han imidlertid vært i byen min et par ganger. Vi har møttes begge gangene. Første gangen så tok han initiativ på noe jeg helt klart anser som ganske så flørtende måte for han å være, til at vi skulle møtes. Han var her med andre venner, og det ble litt frem og tilbake ift deres planer, men likevel tilpassa han seg det jeg kunne og møtte meg alene, og fikk de andre til å komme der vi var senere. Det var en fantastisk hyggelig kveld. Snakket litt med han dagen etter, men etter det så hadde vi ikke noe særlig kontakt. En stund etter dette møtet skulle han til byen min igjen. Jeg skulle egentlig være opptatt den kvelden og det visste han, men det ble endring i mine planer så jeg skulle ut den kvelden likevel. Jeg skrev til han det og spurte om vi skulle treffes. Det sa han at vi kunne.
Jeg traff han tilfeldig ute før noen av oss hadde sendt noe mer meldinger, så jeg aner jo ikke om han hadde kommet til å kontakte meg, men poenget er uansett at det var så mye denne kvelden som ga meg inntrykk av at han på et eller annet nivå har interesse for meg. Jeg og de jeg var sammen med skulle egentlig gå hjem, men han fortalte umiddelbart hvor han og hans venner skulle videre og sa at jeg kunne jo bli med på det og det var tydelig at han ville ha meg med (han bare sier ting på sin måte:P).
Det endte hvertfall med at jeg ble med, og han benytta så ofte som mulig sjansen til å få snakket med meg, klemme meg, og hvis jeg gikk litt i bakgrunnen så så jeg at han ble stående og se og lete med blikket etter meg osv. Det var nok en finfin kveld hvor jeg følte veldig på at vi fortsatt har en unik kontakt.
MEN så er det det store mennet. At han er så helt annerledes og gir meg et helt annet inntrykk av hans interesse for meg og det å tilbringe tid med meg osv irl, enn det inntrykket jeg får av hans fraværende meldinger etc.
Han påpekte at nå hadde vi jo fått til å møttes en del i det siste og når jeg spurte om ikke jeg burde ta meg en tur til hans by så fikk jeg en overraskende positiv respons på det om at jeg måtte jo komme på besøk.

Jeg har bevisst prøvd å være litt laidback når jeg har møtt han nå, dvs være interessert i han, men ikke prøve meg og ikke flørte åpenlyst, iform av å prøve å kysse han ellersånn. Det ble litt sånn styr med det for lenge siden, jeg tror jeg skremte han litt med å være veldig full og ting kom litt feil ut og ble litt for mye, så vil heller prøve å ta det litt rolig nå. Det er bare det at det er så vanskelig å ta det rolig når vi bor langt fra hverandre, og det må mye mer initiativ til for å få til noe.

Vil for ordens skyld legge til at hans interesse av å møte meg neppe kan ha et seksuelt motiv, iform av at han håpet å få seg noe.
Så det jeg lurer på er jo hvordan jeg skal tolke hans oppførsel. Jeg blir jo så sliten av at jeg må ta så mye av initiativbyrden, og på en måte er jo det noe som tyder på at det er dødfødt og at han ikke har noe interesse, men så får jeg et totalt motsatt inntrykk når vi først møtes. Jeg skjønner ikke greia.
Jeg kjenner han jo godt og vet at han er en person som ikke er spesielt god på å ta initiativ (til noe som helst), og jeg vet at meldinger kan feiltolkes (det er ofte vanskelig å tolke om noen faktisk er veldig entusiastiske ut fra en melding) osv, OG han er jo en hyggelig og sosial fyr.
Så jeg lurer jo veldig på om han virkelig bare kan se på meg som en venn. Jeg har så lyst til å prøve å ta mer kontakt med han; hvis jeg gjør det svarer han jo alltid og er positiv og tjo og hei, men jeg føler meg masete når det er jeg som må ta den som regel.
Nå tar ikke jeg noe særlig kontakt jeg heller da, nettopp pga alt jeg har skrevet her. Men hvis jeg skal ha så mye som et lite håp om at noe skal gå i riktig retning her så MÅ jeg jo det. Og vi MÅ jo møtes. Kan ikke la tiden gå å satse på at en av oss har et ærend i den andres by om et halvt år.
Gi meg noen gode råd da.

Anonymous poster hash: 84063...75a

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si hva han tenker og føler, men etter det du beskriver så virker det jo som han liker deg. Det kan godt hende at hans manglende initiativ på å sende meldinger kommer av at han har mye å gjøre? Er han som meg så synes jeg det er utrolig koselig å få meldinger, og jeg kan være interessert i personen og tenke mye på den og svare på meldinger jeg får, men med en stressende hverdag så er det ikke alltid jeg som sender den første meldingen. Grunnen kan være fordi jeg ikke har tid til å svare på noen timer, og derfor heller lar vær i stede for at personen skulle oppfatte meg som sur fordi jeg først begynner en samtale, men ikke følger opp. Virker kanskje ikke logisk, men jeg tenker ikke noe særlig over det! Ikke før det var noen som tok det opp med meg, at det ikke hadde skadet om jeg tok initiativ til samtaler i blant. Har du prøvd å snakke med han? Det sikreste svaret får du dersom du spør han. Mitt svar er bare spekulasjoner.

Jeg vil tro at enten så liker han deg, men tenker ikke over at det bare er du som tar initiativ til samtaler fordi han er så trygg på deg og vet hvor han har deg. Eller så kan det jo hende han har noen andre på si. Men iom at han tilpasser ting for å møte deg osv så høres det ut som han liker å være med deg! Send han en melding du. Skader jo ikke

Anonymous poster hash: fd70e...1d0

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si hva han tenker og føler, men etter det du beskriver så virker det jo som han liker deg. Det kan godt hende at hans manglende initiativ på å sende meldinger kommer av at han har mye å gjøre? Er han som meg så synes jeg det er utrolig koselig å få meldinger, og jeg kan være interessert i personen og tenke mye på den og svare på meldinger jeg får, men med en stressende hverdag så er det ikke alltid jeg som sender den første meldingen. Grunnen kan være fordi jeg ikke har tid til å svare på noen timer, og derfor heller lar vær i stede for at personen skulle oppfatte meg som sur fordi jeg først begynner en samtale, men ikke følger opp. Virker kanskje ikke logisk, men jeg tenker ikke noe særlig over det! Ikke før det var noen som tok det opp med meg, at det ikke hadde skadet om jeg tok initiativ til samtaler i blant. Har du prøvd å snakke med han? Det sikreste svaret får du dersom du spør han. Mitt svar er bare spekulasjoner.

Jeg vil tro at enten så liker han deg, men tenker ikke over at det bare er du som tar initiativ til samtaler fordi han er så trygg på deg og vet hvor han har deg. Eller så kan det jo hende han har noen andre på si. Men iom at han tilpasser ting for å møte deg osv så høres det ut som han liker å være med deg! Send han en melding du. Skader jo ikke

Anonymous poster hash: fd70e...1d0

Ikke godt å si. Jeg har ikke tenkt å spørre han hva han tenker om oss, det blir for direkte og for litt ut av det blå på dette tidspunktet, siden det har gått flere år og det er først nå det har passa seg sånn at vi har fått treftes. Men jeg kunne jo tenke meg å ta det litt videre ved å prøve å opprette en mer kontakt med han og få til å møte han på den måten at en av oss reiser til den andre med mål om å møte hverandre. På enmåte. Men føler det er en vei dit og det er vanskelig med bakgrunn i det jeg skrev. Derfor jeg er litt "avhengig" av å være litt sikker på at han faktisk har en interesse av meg på et eller annet nivå hvertfall. (Og det har han jo slik jeg tolker hans oppførsel irl)

Men jeg henger meg muligens for mye opp i dette med meldinger/chatt osv, man må jo heller legge vekt på slik man oppfatter folk i virkeligheten, men uten det så kommer man jo ikke så langt når vi bor langt unna hverandre.

Og han er ikke helt typen til sånn småprat skriftlig..mannfolk altså

Anonymous poster hash: 84063...75a

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: 84063...75a

[AnonymBruker]

Ikke godt å si. 1. Jeg har ikke tenkt å spørre han hva han tenker om oss, det blir for direkte og for litt ut av det blå på dette tidspunktet, siden det har gått flere år og det er først nå det har passa seg sånn at vi har fått treftes. Men jeg kunne jo tenke meg å ta det litt videre ved å prøve å opprette en mer kontakt med han og få til å møte han på den måten at en av oss reiser til den andre med mål om å møte hverandre. På enmåte. Men føler det er en vei dit og det er vanskelig med bakgrunn i det jeg skrev. 2. Derfor jeg er litt "avhengig" av å være litt sikker på at han faktisk har en interesse av meg på et eller annet nivå hvertfall. (Og det har han jo slik jeg tolker hans oppførsel irl)

3. Men jeg henger meg muligens for mye opp i dette med meldinger/chatt osv, man må jo heller legge vekt på slik man oppfatter folk i virkeligheten, men uten det så kommer man jo ikke så langt når vi bor langt unna hverandre.

Og han er ikke helt typen til sånn småprat skriftlig..mannfolk altså

Anonymous poster hash: 84063...75a

Hehe. Dette hørtes alvorlig ut. Slettes ikke bare en virvel av usikkerhet bl.a og en del tilbakeholdenhet.

Og du burde jo hvertfall ikke tro at det vil oppfattes negativt om det blir tatt initiativ til diverse smalltalk heller da eventuelt, men gjør det konsistent nok til at samtalen får utløp for alle mulige utveier da. Og ikke vær redd for å føre samtalen i ny og ne heller. For slikt blir jo som oftest byttet litt på da.

1. En må ikke være redd for å dra ting "ut av det blå" noen ganger, fordi det er som oftest ikke det heller altså. Det er jo som regel en liten sammenheng med noe annet som foregår. Og en burde heller ikke være redd for å ta opp ting for tidlig, fordi hvis en utsetter det så blir det jo bare liggende å gnage.

2. Hva sier mest? Handlinger eller ord?

3. Det er vel store forskjeller på hvordan folk er på nett og IRL ja.

Men det er jo ikke nødvendigvis noen andre enn nettopp den personen heller da.

Anonymous poster hash: 5b69b...e96

[AnonymBruker]

Hehe. Dette hørtes alvorlig ut. Slettes ikke bare en virvel av usikkerhet bl.a og en del tilbakeholdenhet.

Og du burde jo hvertfall ikke tro at det vil oppfattes negativt om det blir tatt initiativ til diverse smalltalk heller da eventuelt, men gjør det konsistent nok til at samtalen får utløp for alle mulige utveier da. Og ikke vær redd for å føre samtalen i ny og ne heller. For slikt blir jo som oftest byttet litt på da.

1. En må ikke være redd for å dra ting "ut av det blå" noen ganger, fordi det er som oftest ikke det heller altså. Det er jo som regel en liten sammenheng med noe annet som foregår. Og en burde heller ikke være redd for å ta opp ting for tidlig, fordi hvis en utsetter det så blir det jo bare liggende å gnage.

2. Hva sier mest? Handlinger eller ord?

3. Det er vel store forskjeller på hvordan folk er på nett og IRL ja.

Men det er jo ikke nødvendigvis noen andre enn nettopp den personen heller da.

Anonymous poster hash: 5b69b...e96

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette jeg...

Anonymous poster hash: 84063...75a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette jeg...

Anonymous poster hash: 84063...75a

Da blir det vanskelig å komme med noen råd, ja.

Anonymous poster hash: 5b69b...e96

[Nettinettet]

Mitt beste råd her er å konsentere deg om hvordan dere har det når dere er sammen, og den interessen han har nå, og ikke legge noe i den manglende interessen når dere ikke er sammen.

Dra på besøk til han og så tar dere det derfra!

[AnonymBruker]

Mitt beste råd her er å konsentere deg om hvordan dere har det når dere er sammen, og den interessen han har nå, og ikke legge noe i den manglende interessen når dere ikke er sammen.

Dra på besøk til han og så tar dere det derfra!

Forsåvidt enig, men jeg vet jo ikke om jeg skal tolke det som er når vi har møttes (som jeg har skrevet litt om her) som en interesse?

Og jeg syns det er litt skummelt å ta initiativ til å skulle reise til han fordi det da igjen blir jeg som tar initiativ sikkert

Det er veldig sårbart da liksom.

Anonymous poster hash: 84063...75a

[Nettinettet]

Forsåvidt enig, men jeg vet jo ikke om jeg skal tolke det som er når vi har møttes (som jeg har skrevet litt om her) som en interesse?

Og jeg syns det er litt skummelt å ta initiativ til å skulle reise til han fordi det da igjen blir jeg som tar initiativ sikkert

Det er veldig sårbart da liksom.

Anonymous poster hash: 84063...75a

Selvfølgelig skal du tolke det du har beskrevet som interesse. Frykten for å bli såret er det største hinderet for å finne kjærligheten. Hva har du å tape på det, sånn egentlig? Ja vondt å bli såret, men hey det går over. På den annen side kan du finne kjærligheten. Er ikke det verdt forsøket??

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du tolke det du har beskrevet som interesse. Frykten for å bli såret er det største hinderet for å finne kjærligheten. Hva har du å tape på det, sånn egentlig? Ja vondt å bli såret, men hey det går over. På den annen side kan du finne kjærligheten. Er ikke det verdt forsøket??

Så klart.

Men jeg tenker så mye på at han bare ser på meg som en venn. Og da blir det så ydmykende å prøve å ta det videre.

Og det har vært ting mellom oss tidligere og da rota jeg det til og han var usikker. Men nå har det gått lang tid og vi har jo fortsatt kontakt og åpenbart en heidundranes kjemi.

Men så synes jeg jo det er positivt slik jeg har opplevd han nå når vi har treftes. Og det er jo det. Men det jeg sliter mest med er på hvilket nivå han er interessert.

Anonymous poster hash: 84063...75a

[Nettinettet]

Men det jeg sliter mest med er på hvilket nivå han er interessert.

Anonymous poster hash: 84063...75a

Og det kan du ikke vite hvis du ikke tilbringer tid med han og lar han få bli bedre kjent med den du er NÅ.. Enten så må du ta sjansen, eller så kan du fortsette å sitte å analysere og fantasere og drømme videre. Ditt valg, men du må faktisk ta ett.

[AnonymBruker]

Og det kan du ikke vite hvis du ikke tilbringer tid med han og lar han få bli bedre kjent med den du er NÅ.. Enten så må du ta sjansen, eller så kan du fortsette å sitte å analysere og fantasere og drømme videre. Ditt valg, men du må faktisk ta ett.

Ja jeg veet jo det. Jeg er bare håpløs

Men trenger noen som hjelper meg å tolke han og det jeg har skrevet bare. For å evt få mer guts til å prøve eller til å la det ligge.

Anonymous poster hash: 84063...75a

[Nettinettet]

Ja jeg veet jo det. Jeg er bare håpløs

Men trenger noen som hjelper meg å tolke han og det jeg har skrevet bare. For å evt få mer guts til å prøve eller til å la det ligge.

Anonymous poster hash: 84063...75a

En av de tingene jeg har lært gjennom disse årene jeg har studert dating og menneskelige relasjoner, er at vi hele tiden ødelegger for oss selv fordi vi lytter for mye til hva andre mener og ikke til hva vi selv ønsker. Hvorfor skal du bassere din handling på hva andre mener om en situasjon? De er ikke han og de er ikke deg. Hvis du må vite så spør du heller han og får et klart svar. Hvis du ikke tør det så må du tenke på at livet blir fordi vi gjør.. Det er ingen garantier for noen ting, men tør man være sårbar og satse så vil man også kunne vinne. Bedre å angre på noe man gjorde enn å angre på at man ikke turte!

[AnonymBruker]

En av de tingene jeg har lært gjennom disse årene jeg har studert dating og menneskelige relasjoner, er at vi hele tiden ødelegger for oss selv fordi vi lytter for mye til hva andre mener og ikke til hva vi selv ønsker. Hvorfor skal du bassere din handling på hva andre mener om en situasjon? De er ikke han og de er ikke deg. Hvis du må vite så spør du heller han og får et klart svar. Hvis du ikke tør det så må du tenke på at livet blir fordi vi gjør.. Det er ingen garantier for noen ting, men tør man være sårbar og satse så vil man også kunne vinne. Bedre å angre på noe man gjorde enn å angre på at man ikke turte!

Ja. Men det går jo an å spørre om andres tanker om det for det.

Anonymous poster hash: 84063...75a

[Nettinettet]

Ja. Men det går jo an å spørre om andres tanker om det for det.

Anonymous poster hash: 84063...75a

Ja og nå har du fått svar, så da er det jo opp til deg hva du vil gjøre med de svarene.. Det virker på meg som om du vil at noen skal svare det du vil høre for at du skal bli fornøyd.

[AnonymBruker]

Ja og nå har du fått svar, så da er det jo opp til deg hva du vil gjøre med de svarene.. Det virker på meg som om du vil at noen skal svare det du vil høre for at du skal bli fornøyd.

Nei på ingen måte. Glad for alle svarene jeg! Jeg klarer jo også å tenke meg frem til at jeg bør og kan gjøre det, men det jeg trenger er en vurdering av situasjonen. For det er ikke alltid like lett å å se det med "friske" øyne selv når man er oppi det med følelser og everything. Jeg forstår jo at folk her ikke kan si det ene eller det andre eller utfall av noe, men noen tanker om det jeg har skrevet er bare det jeg kanskje trenger for å få et videre syn på det hele.

Anonymous poster hash: 84063...75a

[Nettinettet]

Nei på ingen måte. Glad for alle svarene jeg! Jeg klarer jo også å tenke meg frem til at jeg bør og kan gjøre det, men det jeg trenger er en vurdering av situasjonen. For det er ikke alltid like lett å å se det med "friske" øyne selv når man er oppi det med følelser og everything. Jeg forstår jo at folk her ikke kan si det ene eller det andre eller utfall av noe, men noen tanker om det jeg har skrevet er bare det jeg kanskje trenger for å få et videre syn på det hele.

Anonymous poster hash: 84063...75a

Jeg sier absolutt ikke at man ikke skal konfrontere med andre, men påpeker at det kan være lurt å lytte mest til seg selv, og heller se ting utenfra med friske øyne på egenhånd. Nå har du helt sikkert spurt veninner om hva de synes og så har du spurt her inne. Så nå får du bare ta en avgjørelse på om du skal reise til han for å finne ut av ting eller ikke.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Er ikke TS, men lurer på litt samme greier. Er det ingen menn her som kan uttale seg litt da?

Anonymous poster hash: 84063...75a

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: 84063...75a