Jeg trenger råd

[AnonymBruker]

Jeg sitter i en situasjon, som jeg ikke selv vet hvordan jeg skal løse.

Jeg flyttet for et par måneder sider til utlandet for 1 års jobb. En jobb som gir meg den erfaring jeg trenger for å få samme jobb i Norge. Det jeg måtte ofre for denne jobben, var å flytte fra min kjæreste, som jeg elsker utrolig høyt! (Vi er stadig vekk sammen).

Jeg liker meg her, jeg liker jobben min... Men jeg vet ikke lenger om jeg/vi kommer til å klare 1 år med avstandsforhold. (Vi ses annenhver helg!) Jeg kjenner det sliter på kroppen.

Han sier han elsker meg, at jeg betyr alt for han, og at han venter på meg. Samtidig sier han at han syns det er vanskelig og kunne ønske jeg kunne flyttet hjem til han...

Jeg elsker han, og jeg vet med meg selv jeg aldri ville funnet på noe dumt mot han. Men jeg sliter med vonde tanker, tanker om frykten av at han en dag vil gå lei den lange avstanden, og gå fra meg... Eller at han en dag finner en annen som er lettere tilgjengelig. Det er tanker som stadig henger over meg... Og de er så vonde at de gir meg faktisk tanken på å slutte i jobben min å reise hjem, for så bare å "ta en hvilkensomhelst jobb" der hjemme, bare fordi det er enklere akkurat nå.

Jeg trenger bare noen ord fra dere... Jeg klarer ikke se det fra en annen side nå, så jeg trenger virkelig at noen kan komme med noen tanker til meg!

Anonymous poster hash: 50757...fb2

[AnonymBruker]

Se på det motsatt vei? At avstand en periode kan være bra for forholdet - da får en kjenne på at en savner hverandre

Har nettopp denne uka her versert en undersøkelse i norske aviser som sier at perioder med avstandsforhold kan styrke forholdet

Anonymous poster hash: b1c95...faf

[Gjest NN]

Annen hver helg er jo ikke så lite. Jeg tenker om det er sterke følelser der og begge vil kan ikke 1 års avstand ødelegge forholdet deres. Det kommer helt an på hva man innstiller seg på og vilje.

Jeg er selv i et avstandsforhold og vi vet aldri når vi får møtes. I perioder kan det gå 1 mnd, men vi begge vil virkelig være sammen og eg bestemt for at vi skal komme oss gjennom det. Det er både vondt/godt å savne hverandre. Jeg slitet mest i perioder med savnet, men det er verdt det. Vi vet heller ikke om/når vi eventuelt kan flytte sammen pga vi begge har barn fra før. Uansett fokuser på 1 dag om gangen og ikke tenk for mye.

Lykke til

[AnonymBruker]

Vi har også en ukes ferie om 2 mndr å se frem til, så kommer julen som jeg håper vi kan feire sammen, og vi snakker også om å finne en ukes ferie til utlandet i feb/mars, slik at vi har noe å se frem til...

Takk for svar, jeeg føler meg bare så alene i den store verden akkurat nå!

TS

Anonymous poster hash: 50757...fb2

[AnonymBruker]

Et år er da ingenting i det store og hele?

Prøv å tenk på deg selv, dette er en viktig erfaring for deg og en god mulighet.

Hilsen en som ikke "ville dra fra den mega-fantastiske kjæresten sin for å studere noen år i utlandet" :-P Vi er sammen på 10. året og alt er bra, men vi har snakket mye om at vi sikkert ikke hadde hatt vondt av å gjøre noen ting for oss selv før vi plutselig satt der med hver vår utdannelse (tatt i hjembyen, på samme universitet selvfølgelig!), felles huslån, barn og hund!

Anonymous poster hash: c81e7...264