barn mens man studerer?

[AnonymBruker]

Jeg og sambo vurderer å få barn mens jeg fortsatt studerer.

Går det greit eller gjør vi lurt i å vente?

Hvordan er det å komme seg ut i arbeidslivet med en 1-2 åring?

PS: Jeg er i slutten av 20-årene og nærmer meg sluttfasen av studiene. Jeg er ikke en babysyk 22-åring....

Anonymous poster hash: f5075...388

[ViljaH]

Jeg er fantastisk glad for at jeg ikke økte studiebelastningen ytterligere med barn i tillegg! Som nyutdannet hvor man prøver å etablere seg i faget sitt, er det stor hjelp i åkunne jobbe når og hvor mye man ønsker de første par årene. Småbarnstiden stjeler uomtvistelig fokus fra jobb.

[MissEi]

Det er svært få som greier å fullføre når de får barn. Er noe men det er vanskelig.. Mitt råd er å vente, særlig med tanke på pengene

[terri]

hmm.. jeg er da en 23 åring som ikke er babysyk, men som har en gutt på 2 år.

Viss du er i slutten av 20-åra, og er i slutten av studiene dine, da ville jeg absolutt ha venta. har du klart å vente så lenge, da klarer du litt til det kommer til å gå fint å studere med en 1-2 åring, bare man har rette innstilling, men det enkleste er jo å ikke ha barn under studiene.
jeg snakker av erfaring, er student selv og har 2 åringen i barnehage.

virker ikke som du tar unge mødre så seriøst, men svarer likevel jeg

[AnonymBruker]

Det er svært få som greier å fullføre når de får barn. Er noe men det er vanskelig.. Mitt råd er å vente, særlig med tanke på pengene

svært få, hvor har du det i fra? har ikke lyst å skape en debatt her, men i mitt kull er det mødrene som er de flinkeste studentene.. Det er ca 8-9 damer i litt spredd alder som har barn, men alle de er skikkelig struktererte og flinke å arbeide. Nesten alle får gode karakterer.

Jeg er helt med på at det er enklest å vente med barn til etter utdanning, men det er faktisk ikke helt håpløst! Du får delta på mindre sosiale aktiviteter, men det er langt fra umulig å studere barn, selv om det til tider kan vere mye å gjøre.

Har man en flink samboer og besteforeldre i nærheten slik som meg, da går mye

Anonymous poster hash: 1bd48...0f4

[AnonymBruker]

Som arbeidsgiver hvor feilansettelser og mye fravær vil gi katastrofale resultater ville jeg vært svært negativ. Det tror jeg de fleste som ikke har store velbemidlede firma vil være. Sannsynligheten for at du blir mye borte er svært stor. I tillegg vil jeg sette spørsmål til din evne til å tenke langsiktig og fornuftig. Å få barn i den mest økonomisk uforsvarlige perioden scorer ikke poeng hos mange.

Anonymous poster hash: 0f2dd...10e

[Jesse]

Jeg synes det er helt topp å være student med barn, har studert ett år, og har til nå kun sett fordelene med det. Men; jeg fikk barn før jeg begynte, datteren min var 1,5 da jeg startet på studiene. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å studere fullt i spedbarnsperioden, men da er jo permisjon et alternativ.

[Atrix]

jeg tenker at det egentlig aldri passer å få barn i forhold til karriere .

Har også lenge lekt med tanken på om det ikke kan være smartere å få barn mens man studerer enn til man har jobbet noen år.

En ting er iallefall sikkert, og det er at det beste i forhold til karriere, er å ikke få barn.

[Eliisa]

Her var det mange fordommer ute og gikk!

Dere må finne ut hva som passer for dere. Hvor mye er det studiene krever av deg og ikke minst økonomien deres. Vi fikk barn mens jeg fremdeles studerte - og det var helt fantastisk! Jeg hadde en deltidsstilling på 75% før jeg gikk ut i permisjon, noe som sikret meg både foreldrepenger fra NAV og penger fra lånekassen da jeg gikk ut i permisjon. Det vil si at det overhode ikke var noen økonomisk krise.

Tidsmessig var det flott å være student når barnet startet i barnehagen året etter. Jeg hadde korte dager og god tid til det meste jeg ville. Det var egentlig en skikkelig frihetsfølelse når jeg så på venninner som var i samme situasjon og i full jobb. Mens de leverte ettåringen sin rundt kl 7.30 og hentet etter kl 16, leverte jeg i 9.30 tiden og hentet i 14-15-tiden. Forelesningene startet kl 10, så jeg hadde alltid 30 minutter på å forberede meg til forelesning/seminartimer. Jeg merket egentlig ikke noe til tidsklemmma, neo som er skikkelig luksus. Jeg var effektiv på skolen, og leste litt på kveldstid. Før eksamen fikk tok mannen alt av jobb med barnet, og jeg fikk være student alt det jeg ønsket.

Det er altså ikke barne negativt Jeg ville absolutt gjort det igjen, og angrer på at jeg ikke fikk nr 2 mens jeg fremdeles var student.

[AnonymBruker]

Som arbeidsgiver hvor feilansettelser og mye fravær vil gi katastrofale resultater ville jeg vært svært negativ. Det tror jeg de fleste som ikke har store velbemidlede firma vil være. Sannsynligheten for at du blir mye borte er svært stor. I tillegg vil jeg sette spørsmål til din evne til å tenke langsiktig og fornuftig. Å få barn i den mest økonomisk uforsvarlige perioden scorer ikke poeng hos mange.

Anonymous poster hash: 0f2dd...10e

Den skjønner jeg ikke. Det må vel heller være en fordel at hun alt har fått barn når hun søker jobb? Som nyutdanna 30-åring i ny jobb er det stor sjanse for graviditet med tilhørende permisjon.

Anonymous poster hash: 68a8c...f95

[AnonymBruker]

Jeg begynte på skole etter at jeg fikk barn og syns det var veldig tungt. Når det gikk mot slutten av utdannelsen var jeg så utslitt at jeg var glad bare jeg bestod så jeg kunne slippe å ha det hengende over meg.

Syns også det er kjempe vanskelig å komme meg ut i jobb nå, er ikke like fleksibel som jeg var før jeg fikk barn, men det ville jeg ikke vært uansett om jeg hadde hatt jobb fra før. Kanskje lettere å få tilpasset arbeidstid når man har jobb fra før av da.

Ang dette med om noen vil ansette deg fordi du har barn så er man i en kinkig situasjon uansett om man har barn eller ikke når man er i fruktbar alder. Har man barn er de redd for fravær, har man ikke barn er de redd du snart får barn

Anonymous poster hash: de360...154

[Gjest white tiger]

Jeg studerer og har to barn på 6 og 3 år. Jeg har vært student siden eldste barnet var 1 år. For min del går det helt fint. Den største ulempen er økonomien. Som mor og student kan jeg kun jobbe veldig lite ved siden av studiene, samtidig som det å ha barn fører med seg veldig mange utgifter som man ikke har uten barn (barnehage/SFO utgjør ca 4500 kr i mnd for min del, i tillegg går det en del til klær, utstyr, osv).

Jeg aner ikke hvordan det er å være student uten barn siden jeg aldri har vært det, men jeg er i alle fall mer strukturert enn de fleste andre studenter jeg kjenner, og det må jeg være når jeg er så perfeksjonistisk at jeg ikke aksepterer resultater under B. Snittet mitt er A, og det skal det fortsette å være.

Alt går bare man er innstilt på det. 4 dager etter fødselen til min nr 2 var jeg på skolen (med baby) for å kunne delta på en gruppeinnlevering, og jeg tok en eksamen når hun var 3 uker. Men jeg var jo godt forberedt fra før, for jeg visste at etter fødselen ville det ikke bli mye tid til eksamenslesing. Så tok jeg et halvt års permisjon, og fikk nyte babytiden

Det er vanskelig å planlegge når man skal få baby i forhold til karriere. Det passer liksom aldri. Man vet ikke hva en fremtidig arbeidsgiver tenker. Noen kvier seg for å ansette damer i "riktig" alder som har en partner pga sjansen for graviditet i nærmeste fremtid, andre kvier seg for å ansette småbarnsmødre pga at barna kan medføre ekstra sykefravær o.l, så ja, det er vanskelig å vite hva som er mest gunstig.

[AnonymBruker]

Jeg fikk sønnen min under studiene, og det gikk helt fint for meg. Selvsagt ble det litt tyngre enn om jeg ikke hadde hatt barn, men jeg tenker litt sånn at man får til det man vil. Tok permisjon fra studiene etter at han ble født, og fikk tilrettelagt en del fra skolens side i forhold til praksisperioder og eksamener. Økonomisk så hadde vi det greit, mannen min jobbet så da hadde vi hans lønn + studielånet mitt, og etterhvert fikk jeg en deltidsjobb ved siden av. Eide leilighet som kostet oss mindre i måneden enn å leie så vi var selvsagt heldige med det og.

Tenker at dette er litt avhengig av hva slags studie man går på. Jeg gikk sykepleien, og det er ikke et veldig vanskelig studie synes jeg, det er ikke mye obligatorisk (bortsett fra praksis) så det var enkelt å legge opp dagene.

I forhold til jobb så har det ikke hvert noe problem for meg, men igjen så er jeg sykepleier og det er alltid jobb å få et sted da. Men ingen arbeidsgiver har vært negativ til at jeg har barn, men heller sett på det som noe positivt.

Anonymous poster hash: 1c925...82c

[Gjest Ciegus]

Har ikke barn selv, men alle de som har fått barn på mitt studie har hvertfall kommet tilbake, så jeg tror ikke helt på hun som påstår at de ikke fullfører...

Ser ikke hvorfor arbeidsgiver skal synes det er så mye verre å ha barn fra før når man begynner, enn å være barnløs og bli gravid og dermed bli borte ett år?

Kommer nok veldig an på bransje. Skal du til topps i en krevende bransje med spisse albuer albuer bør du uansett droppe å få barn de neste 5-10 år...

[AnonymBruker]

Som arbeidsgiver hvor feilansettelser og mye fravær vil gi katastrofale resultater ville jeg vært svært negativ. Det tror jeg de fleste som ikke har store velbemidlede firma vil være. Sannsynligheten for at du blir mye borte er svært stor. I tillegg vil jeg sette spørsmål til din evne til å tenke langsiktig og fornuftig. Å få barn i den mest økonomisk uforsvarlige perioden scorer ikke poeng hos mange.

Anonymous poster hash: 0f2dd...10e

Jeg er nyutdannet og har to barn, og vil absolutt ikke si at dette er mitt inntrykk av arbeidsgivere. Jeg begynte på min bachelorgrad når barna var 1 og 3 år, og i intervjusituasjoner har jeg ikke fått annet enn positive tilbakemeldinger på at jeg har klart å fullføre en tung bachelorgrad med gode karakterer samtidig som jeg har to små og deltidsjobb. De aller fleste har påpekt at de ser dette som et tegn på at jeg er strukturert, har stor arbeidskapasitet og at jeg virkelig brenner for det. Ingen, verken potensielle arbeidsgivere, familiemedlemmer eller venner har satt spørsmål ved min evne til å tenke langsiktig og fornuftig. Økonomisk trenger det heller ikke å være problematisk å få barn - jeg har en mann som tjener godt, jeg fikk stipend og jeg jobbet ca 30% deltid. Økonomien har det hele tiden gått greit med.

Jeg sier ikke nødvendigvis at det er anbefalt å få barn i studietiden, men at mine erfaringer med å studere som mor stort sett har vært gode. Jeg har hatt fleksible dager og mulighet til å levere sent/hente tidlig, har måttet strukturere dagene (i motsetning til mine medstudenter som tok skippertak uka før eksamen) og har stortrivdes med å være studerende småbarnsmor.

Arbeidsgivere har heller ikke lov til å diskriminere på bakgrunn av at man har barn (du sier de vil tenke på mye fravær osv), og om man er i slutten av 20-årene og ikke har barn er vel uansett sannsynligheten for at det kommer barn i nær fremtid svært stor.

Anonymous poster hash: 811a9...0db

[Eliisa]

Slenger inn denne, jeg

Studenter med barn får i pose og sekk