Hun føler jeg straffer henne..

[AnonymBruker]

Når jeg og dama har hatt en episode og jeg prøver å rydde opp i dette, så vil jeg gjerne lytte til henne om hvordan hun har følt det. Jeg trøster henne gjerne og gjør det jeg kan for at hun skal ha det bra igjen. Jeg har gjort temmelig mye hver gang for å gjøre det godt igjen, til tross for at hun har misforstått meg og ikke ville høre på hva jeg faktisk mente.

Problemet er at hvis jeg skal fortelle henne om hvordan jeg følte det, noe jeg gjør for at hun skal forstå så vi ikke gjør samme feilen igjen, så føler hun at jeg straffer henne fordi hun får dårlig samvittighet av det.

Dette er et nystartet forhold og det har vært en del komplikasjoner pga. disse tingene her. Tidligere har jeg kunnet prate med den jeg har vært sammen med uten at hun tar det jeg sier personlig.

Krever jeg for mye her? :-(

Jeg prøver egentlig bare å bli forstått, så vi kan unngå samme episode gang på gang.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

[Gjest Blomst83]

Nei det synes jeg ikke.Jeg synes det står respekt av det du gjør.Mener at du takler det på en moden måte,men jeg synes hun virker ganske umoden.

[Steinar40]

Det hadde vært lettere å uttale seg hvis du tar et konkret eksempel.

[AnonymBruker]

Det hadde vært lettere å uttale seg hvis du tar et konkret eksempel.

Hun har hatt en fortid som har gjort at hun ikke stoler på menn. Hun "trigges" av visse ting jeg sier. F.eks. har jeg spurt om vi kan roe ned litt fordi det ble for intenst. Det gjorde at hun følte seg avvist og hun behandlet meg som at jeg hadde dumpet henne når jeg egentlig prøvde å samarbeide med henne om å ordne opp i noe som plaget meg.

Dette har gjentatt seg 3 ganger på 3 uker nå. En av gangene avlyste hun hele helgen fordi hun mente jeg hadde "dumpet" henne (ordrett fra hennes side). Det var veldig sårende for min del, for jeg følte hun dømte meg uten å høre på meg, for noe jeg ikke hadde ment eller gjort.

Jeg føler hun legger ansvaret over på meg for sine tidligere negative erfaringer også, for min timing og måten jeg sier ting på blir feil for henne.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

[AnonymBruker]

Nei det synes jeg ikke.Jeg synes det står respekt av det du gjør.Mener at du takler det på en moden måte,men jeg synes hun virker ganske umoden.

Takk. Jeg tenker dessverre det samme selv :-(.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

[AnonymBruker]

Det høres ut som om hun bør bearbeide tidligere erfaringer før hun begir seg inn i et nytt forhold.

Anonymous poster hash: 9a135...f6b

[AnonymBruker]

Det høres ut som om hun bør bearbeide tidligere erfaringer før hun begir seg inn i et nytt forhold.

Anonymous poster hash: 9a135...f6b

Jeg har tenkt det samme selv.

Jeg har selv gjort denne jobben uten at noen støttet meg og ga meg det jeg trengte for å få til dette og det er ufattelig vanskelig. Man vil hele tiden gå i "manko" fordi man ikke har de forutsetningene man trenger for å hjelpe seg selv.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

[Steinar40]

Hun har hatt en fortid som har gjort at hun ikke stoler på menn. Hun "trigges" av visse ting jeg sier. F.eks. har jeg spurt om vi kan roe ned litt fordi det ble for intenst. Det gjorde at hun følte seg avvist og hun behandlet meg som at jeg hadde dumpet henne når jeg egentlig prøvde å samarbeide med henne om å ordne opp i noe som plaget meg.

Dette har gjentatt seg 3 ganger på 3 uker nå. En av gangene avlyste hun hele helgen fordi hun mente jeg hadde "dumpet" henne (ordrett fra hennes side). Det var veldig sårende for min del, for jeg følte hun dømte meg uten å høre på meg, for noe jeg ikke hadde ment eller gjort.

Jeg føler hun legger ansvaret over på meg for sine tidligere negative erfaringer også, for min timing og måten jeg sier ting på blir feil for henne.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

Åja, det er deg igjen

Du må tenke på at tillit er noe som det tar tid og krefter å bygge opp. Årevis.

Du får prøve å være litt tålmodig. Gir du deg allerede nå så har hun jo all grunn til å tenke det hun gjør om deg.

[Hulderen]

Hvorfor mener du at dere må analysere det om skjedde i "episodene" og fortelle hverndre hva dere følte? Er det ikke nok å bare å rydde opp og bli enige om at det ikke skal skje igjen?

Jeg ville fått mark av å måtte vrenge sjelen, i et tidlig stadium av et forhold.

Hun tror vel neppe at du dumpet henne uten grunn? Jeg tror du gjør klokt i å se på in egen oppførsl, og heller bestrebe deg på å unngå "epioder" enn å analysere dem ihjel.

[AnonymBruker]

Åja, det er deg igjen

Du må tenke på at tillit er noe som det tar tid og krefter å bygge opp. Årevis.

Du får prøve å være litt tålmodig. Gir du deg allerede nå så har hun jo all grunn til å tenke det hun gjør om deg.

Ja, det er meg igjen :-P.

Ja, det er greit nok det.. Problemet er at jeg frykter jeg er i ferd med å gå inn i et destruktivt forhold igjen. Jeg ser at dette ikke gir meg det jeg trenger lenger. Ting blir så altfor komplisert og det ser ikke akkurat ut til å bli noe bedre her heller. Det har gått 4 uker siden vi ble sammen nå og det har vært noe hver helg siden den 1. helgen.

Jeg begynner dessverre å få lyst til å gi opp her, for det føles som at ting tipper feil vei her nå.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

[MissEi]

Synes ikke du krever for mye, hva med å vise henne denne tråden der det går hva du føler?

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du at dere må analysere det om skjedde i "episodene" og fortelle hverndre hva dere følte? Er det ikke nok å bare å rydde opp og bli enige om at det ikke skal skje igjen?

Jeg ville fått mark av å måtte vrenge sjelen, i et tidlig stadium av et forhold.

Hun tror vel neppe at du dumpet henne uten grunn? Jeg tror du gjør klokt i å se på in egen oppførsl, og heller bestrebe deg på å unngå "epioder" enn å analysere dem ihjel.

Er ikke det en del av prosessen for å rydde opp? Man ser hva som skjedde og så ser man på hvorfor det skjedde.

Saken er at jeg unngår episoder så godt jeg kan her. Jeg er konfliktsky! Jeg hater konflikter! Det er kanskje og grunnen til at de blir analysert i hjel :-(.

Egentlig føler jeg at jeg har taklet dette ganske bra, for jeg har vært veldig klar og tydelig mot henne hver gang og jeg har gjort veldig mye for at hun skal føle seg vel etterpå. Men når hun sårer meg pga. behandling jeg anser som respektløst ovenfor meg, så vil jeg gjerne at hun skal forstå hvorfor jeg føler det som jeg gjør.

Synes ikke du krever for mye, hva med å vise henne denne tråden der det går hva du føler?

Jeg tenker at det vil bli for mye informasjon for henne. Da foretrekker jeg heller å formulere det litt bedre, så hun ikke blir såret mer enn nødvendig.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

[MissEi]

Er ikke det en del av prosessen for å rydde opp? Man ser hva som skjedde og så ser man på hvorfor det skjedde. Saken er at jeg unngår episoder så godt jeg kan her. Jeg er konfliktsky! Jeg hater konflikter! Det er kanskje og grunnen til at de blir analysert i hjel :-(. Egentlig føler jeg at jeg har taklet dette ganske bra, for jeg har vært veldig klar og tydelig mot henne hver gang og jeg har gjort veldig mye for at hun skal føle seg vel etterpå. Men når hun sårer meg pga. behandling jeg anser som respektløst ovenfor meg, så vil jeg gjerne at hun skal forstå hvorfor jeg føler det som jeg gjør. Jeg tenker at det vil bli for mye informasjon for henne. Da foretrekker jeg heller å formulere det litt bedre, så hun ikke blir såret mer enn nødvendig. Anonymous poster hash: b28b0...51b

Skriv et brev der du sier alt du vil si?

[AnonymBruker]

Oioioi - varsellamper over hele fjøla her.

Hadde en kamerat som holdt på å gå helt til grunne etter å ha strevd i årevis med å prøve å få et forhold til ei jente som oppførte seg på samme viset. Det går bare ikke. Hun var mesterlig på å spille på det-er-synd-på-meg kortet og manipulerte ham med dårlig samvittighet. Uansett hvor mye oppmerksomhet hun fikk og hvor mye han la til rette for henne ble det aldri nok, og det var krise etter krise etter krise...

Kom deg unna!

Og - søk på nett etter female narcissist. Tipper du vil få en del aha-opplevelser.

Anonymous poster hash: db74f...d1e

[Steinar40]

Ja, det er meg igjen :-P.

Ja, det er greit nok det.. Problemet er at jeg frykter jeg er i ferd med å gå inn i et destruktivt forhold igjen. Jeg ser at dette ikke gir meg det jeg trenger lenger. Ting blir så altfor komplisert og det ser ikke akkurat ut til å bli noe bedre her heller. Det har gått 4 uker siden vi ble sammen nå og det har vært noe hver helg siden den 1. helgen.

Jeg begynner dessverre å få lyst til å gi opp her, for det føles som at ting tipper feil vei her nå.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

Ja, er det noe man ønsker å unngå så er det et destruktivt forhold selvfølgelig. Ingen av dere tjener noe på det.

Og når dere ikke klarer å kommunisere så er det et dårlig tegn.

Det er i hvert fall mye lettere å gi opp i starten enn det blir senere. Det er sikkert.

[AnonymBruker]

Oioioi - varsellamper over hele fjøla her.

Hadde en kamerat som holdt på å gå helt til grunne etter å ha strevd i årevis med å prøve å få et forhold til ei jente som oppførte seg på samme viset. Det går bare ikke. Hun var mesterlig på å spille på det-er-synd-på-meg kortet og manipulerte ham med dårlig samvittighet. Uansett hvor mye oppmerksomhet hun fikk og hvor mye han la til rette for henne ble det aldri nok, og det var krise etter krise etter krise...

Kom deg unna!

Og - søk på nett etter female narcissist. Tipper du vil få en del aha-opplevelser.

Anonymous poster hash: db74f...d1e

Jeg er helt sikker på at hun ikke er noen narsissist.

Hun er bare veldig følsom, sårbar og har veldig dårlig selvfølelse.

Om dette ryker, så kommer jeg til å ha vondt på hennes vegne i flere måneder etterpå.. Jeg har det hun trenger. Hun har stått alene og hun har hatt mange dårlige opplevelser i livet sitt.

Hvis jeg må gi henne opp, så gjør det meg veldig vondt.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

[AnonymBruker]

Ja, er det noe man ønsker å unngå så er det et destruktivt forhold selvfølgelig. Ingen av dere tjener noe på det.

Og når dere ikke klarer å kommunisere så er det et dårlig tegn.

Det er i hvert fall mye lettere å gi opp i starten enn det blir senere. Det er sikkert.

Takk for gode råd... Igjen ;-).

Anonymous poster hash: b28b0...51b

[Gjest Blomst83]

Jeg er helt sikker på at hun ikke er noen narsissist.

Hun er bare veldig følsom, sårbar og har veldig dårlig selvfølelse.

Om dette ryker, så kommer jeg til å ha vondt på hennes vegne i flere måneder etterpå.. Jeg har det hun trenger. Hun har stått alene og hun har hatt mange dårlige opplevelser i livet sitt.

Hvis jeg må gi henne opp, så gjør det meg veldig vondt.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

Du virker som en veldig snill og real gutt som kun vil hennes beste,men hvis du føler at dette ikke er noe å satse på.At dette ikke er et forhold som vil fungere,og at det ikke gjør deg noe godt så synes jeg du har lov til å tenke på deg selv.Ikke bare være i forholdet for at hun ikke skal ha det vondt.Jeg forstår at det sikkert ikke er lett,men som sagt så er det lov å tenke på seg selv også. Du burde kanskje stille deg spørsmålet hva vil gjøre mest vondt for deg.Å fortsette i denne tralten dere er i nå,eller å gjøre det slutt?

Uansett hva du bestemmer deg for håper jeg at det ender i det beste til slutt.

[AnonymBruker]

Ja, er det noe man ønsker å unngå så er det et destruktivt forhold selvfølgelig. Ingen av dere tjener noe på det.

Og når dere ikke klarer å kommunisere så er det et dårlig tegn.

Det er i hvert fall mye lettere å gi opp i starten enn det blir senere. Det er sikkert.

Jeg har et problem og det er det at livet mitt har krevd ufattelig mye av meg. Jeg har jobbet meg beinhardt ut i fra elendige forutsetninger i livet mitt og det har kostet meg utrolig mye. Jeg har som en følge av dette oppnådd veldig mye også.

Dessverre er det slik at en av bivirkningene av dette er at jeg skyr konflikter veldig. Jeg gjør og veldig mye for å forebygge konflikter og for å sørge for at det ikke skjer igjen. For ei som trenger ekstra rom til å klikke litt i vinkel, tolke ting negativt og skape komplikasjoner ut av ingenting, så er jeg redd at jeg vil gjøre det vondt verre for henne. For jeg vil prøve å løse problemet slik at det ikke skjer igjen. Jeg har allerede fått signaler fra henne på at det blir for mye.

Det jeg trenger er trygghet og stabilitet. Det har ikke hun klart å gi meg heller pga. kompleksene hun har.

Anonymous poster hash: b28b0...51b

[AnonymBruker]

Du virker som en veldig snill og real gutt som kun vil hennes beste,men hvis du føler at dette ikke er noe å satse på.At dette ikke er et forhold som vil fungere,og at det ikke gjør deg noe godt så synes jeg du har lov til å tenke på deg selv.Ikke bare være i forholdet for at hun ikke skal ha det vondt.Jeg forstår at det sikkert ikke er lett,men som sagt så er det lov å tenke på seg selv også. Du burde kanskje stille deg spørsmålet hva vil gjøre mest vondt for deg.Å fortsette i denne tralten dere er i nå,eller å gjøre det slutt?

Uansett hva du bestemmer deg for håper jeg at det ender i det beste til slutt.

Takk, ja jeg gjør som regel mitt beste for at den andre skal ha det bra. Og når det verdsettes i tillegg, så blomstrer jeg :-).

Jeg har vel nesten alle svarene jeg trenger, men jeg tror jeg skal sove litt på det.

Men det er veldig kjipt å se hva hun trenger, for så å ikke kunne tilby henne det og etterlate henne alene med dårlige forutsetninger igjen.. Men jeg kan bare ikke dra meg selv ned i dragsuget igjen fordi noen andre har det vondt :'-(

Anonymous poster hash: b28b0...51b