Det å dele rom med barna

[stammis]

Etter jeg og min eks gikk fra hverandre for nesten to år siden, har jeg og ungene delt soverom i mine foreldres kjeller. Nå har jeg blitt tilbudt leilighet der det også bare er ett soverom.

Barna er 4 og 6 år og det har aldri hvert noe problem å dele soverom. Men, nå begynner eldstemann på skolen og tanken om mobbing og lignende surrer og går i hodet mitt. Jeg er redd han skal syntes det er flaut å ikke ha eget rom, selv om han uamsett hadde mått delt rom med søsteren. Dette er jo ikke et permanent sted, men håper på å bo noen år. Jeg føler dette er en for god mulighet til å gi fra seg. Vi får eget bad og kjøkken, det er lekeplass rett utenfor leiligheten og det er i nærheten av min bror og hans barn. På samme tid lnsker jeg absolutt ikke å gjøre situasjonen ubehagelig for min sønn. Er det noen som har erfaringer? Meninger? Hvor lenge er det greit å dele rom?

Det må nevnes at det finnes få leiligheter i området og at de som kommer med to ellwr flere soverom er vesentlig dyrere og at det er et enormt (!) antall interesserte!

Takk for innspill:)

[stammis]

Glemte å nevne at jeg har barna annenhver uke. Faren eier stor enebolig.

[Gjest Phoenix]

Jeg er også litt nysgjerrig på tanker rundt dette. 5 åringen og jeg deler rom. Nå er det ett år igjen til skolestart, men det blir gjerne litt hakking på de som ikke gjør ting A4. Jeg må betale tredobbelt i leie hvis jeg flytter så det er ikke aktuelt.

[Gjest Gjest_Michelet]

Hva med å la ungene dele rom og at du sover i stuen?

[JayGatsby]

Etter jeg og min eks gikk fra hverandre for nesten to år siden, har jeg og ungene delt soverom i mine foreldres kjeller. Nå har jeg blitt tilbudt leilighet der det også bare er ett soverom.

Barna er 4 og 6 år og det har aldri hvert noe problem å dele soverom. Men, nå begynner eldstemann på skolen og tanken om mobbing og lignende surrer og går i hodet mitt. Jeg er redd han skal syntes det er flaut å ikke ha eget rom, selv om han uamsett hadde mått delt rom med søsteren. Dette er jo ikke et permanent sted, men håper på å bo noen år. Jeg føler dette er en for god mulighet til å gi fra seg. Vi får eget bad og kjøkken, det er lekeplass rett utenfor leiligheten og det er i nærheten av min bror og hans barn. På samme tid lnsker jeg absolutt ikke å gjøre situasjonen ubehagelig for min sønn. Er det noen som har erfaringer? Meninger? Hvor lenge er det greit å dele rom?

Det må nevnes at det finnes få leiligheter i området og at de som kommer med to ellwr flere soverom er vesentlig dyrere og at det er et enormt (!) antall interesserte!

Takk for innspill:)

Hei

Du kan få deg en samboer så blir det lettere.

Ellers så kan du få deg ny jobb som gjør at du tjener mer slik at du kan leie/kjøpe noe større.

Ellers så kan du flytte til et litt billigere sted.

[AnonymBruker]

Tror faktisk at det kan bli litt flaut for ungen å si "Jeg deler rom med mamma" og itillegg om han ikke sier det at besøk kan legge merke til det.. blir ofte sånn i den alderen.

Kan ikke du sove i stua og ungene på rommet?

Anonymous poster hash: 18e5d...d33

[stammis]

Jeg tror foreløpig ikke han syns det er flaut, eller jeg VET det. Og regner ikke med barn i første klasse bryr seg, men jeg ønsker jo å bli boende ett sted over lengre tid . Jeg ser på det som et sted vi sover likslm, thats it. Vi har jo både stue og uteplass som kan lekes uendelig på. Det mdd at jeg sover i stua er en mulighet i fremtiden.

[Hedda-78]

Jeg synes du skal gripe muligheten, jeg. Det er da tross alt bedre å dele rom med mamma, enn å BÅDE dele rom med mamma og bo i kjelleren hos besteforeldre i tillegg.

Du kan jo innrede soverommet som et barnerom, med stjerner i taket, fargerike figurer på veggene, kasser med leker osv, og så er der en ekstra seng til deg,som du evt kan gjøre om til sofa eller putekrok med morsomme puter og spidermansengeteppe når det kommer besøk.

[Meridian]

Om det er noen barn som mobber sønnen din for at han deler rom med søster og mamma, så vet du at det er foreldrene til disse barna som har noe imot det, og ikke barna.

Om det skulle oppstå mobbing er det viktig å ta det opp med en eneste gang og forklare barna hvorfor, og at man må forstå at ingen lever likt.

Men om det bare er for et par år går det nok greit. Når sønnen din blir 8-10 år, så må du kanskje tenke på at han kan få eget rom mens du og datteren din kan dele?

Jeg vet forresten om en mor som leide en 3-roms leilighet, og barna fikk hvert sitt soverom mens mamma sov på stua.

[Gjest Nikki09]

Hvorfor ikke la de få rommet og du kjøpe deg en sovesofa i stua? pappa hadde det når jeg og broren min ble 'for gamle' til å dele rom

[stammis]

Ble glad av å lese de siste kommentarene

Er jo foreløpig ingen som har mobbet ham eller noe som helst og han er for liten til å syns at det er ukult! Vl tar det som det.kommer!!!

[AnonymBruker]

Etter jeg og min eks gikk fra hverandre for nesten to år siden, har jeg og ungene delt soverom i mine foreldres kjeller. Nå har jeg blitt tilbudt leilighet der det også bare er ett soverom.

Barna er 4 og 6 år og det har aldri hvert noe problem å dele soverom. Men, nå begynner eldstemann på skolen og tanken om mobbing og lignende surrer og går i hodet mitt. Jeg er redd han skal syntes det er flaut å ikke ha eget rom, selv om han uamsett hadde mått delt rom med søsteren. Dette er jo ikke et permanent sted, men håper på å bo noen år. Jeg føler dette er en for god mulighet til å gi fra seg. Vi får eget bad og kjøkken, det er lekeplass rett utenfor leiligheten og det er i nærheten av min bror og hans barn. På samme tid lnsker jeg absolutt ikke å gjøre situasjonen ubehagelig for min sønn. Er det noen som har erfaringer? Meninger? Hvor lenge er det greit å dele rom?

Det må nevnes at det finnes få leiligheter i området og at de som kommer med to ellwr flere soverom er vesentlig dyrere og at det er et enormt (!) antall interesserte!

Takk for innspill:)

Om det også er stue/oppholdsrom i leiligheten i tillegg til bad, kjøkken og soverom så vil jeg som andre i tråden råde deg til å skaffe en sovesofa eller lignende. Det er ikke så uvanlig å gjøre det på denne måten når man har delt omsorg og lav inntekt.

Anonymous poster hash: 0c3e0...eee

[AnonymBruker]

Pga samlivsbrudd må jeg også flytte nå, og sannsynligvis (siden utvalget av leiligheter er lite) så får vi bare ett soverom. Da tenkte jeg å kjøpe sovesofa så dattera mi får eget rom (hun er tre år).

Anonymous poster hash: 429e5...b18

[AnonymBruker]

Jeg har to barn. Gutt og jente og 4 år i mellom. Først så delte de rom. Da minsten var 8 år syntes jeg det var greit at de fikk hvert sitt rom. Minsten fikk køyeseng hvor jeg tinget på underkøya. Ingen som stusset eller lurte. Rommet var fullt ut et barnerom. Det eneste synlige var senga. Mitt sengetøy hev jeg i overkøya på dagtid. Underkøya fikk sengeteppe og puter og ble brukt av unger på dagtid. Fungerte utmerket. Jeg trengte bare en seng å sove i.

Anonymous poster hash: 008ba...16a

[happiest]

Barna kan jo dele rom om du har mulighet til å sove i stuen du kan jo ha en sovesofa. Vet om noen som også hadde en gardin som skilte soverommet, når to delte. Da får de jo "sin" del de kan bestemme over og ha tingene sine på. Og så får de litt mer privatliv. Hvis du skal bo der noen år, så blir jo begge eldre. Og da vil de kanskje skifte for seg selv osv.

Men jeg ville helst hatt 3 soverom hvis jeg var deg. Eller 2, slik ungene kan dele. Men det er jo selvfølgelig litt vanskelig om man ikke har råd..så da får man bare gjøre det beste ut av det

Lykke til!

[Gjest Marmot]

Jeg flyttet nettopp fra 120 kvm til 35 kvm (fordi jeg er blitt student) sammen med sønnen min. Har ett soverom, og det er rommet hans. Det er køyeseng der likevel, og planen er at han skal sove øverst og jeg nederst når jeg ikke gidder å re opp sovesofaen.

Men jeg har kjøpt en Friheten sovesofa på IKEA, og det var virkelig mye mindre styr enn jeg hadde sett for meg, og langt mer behagelig å sove på. Har overmadrass som oppbevares i sjeselongen og kaster dyna og puta mi inn i guttungens seng når vi står opp.

Så var jeg deg ville jeg sovet på stua.

[pusefrøken]

Hva med å la ungene dele rom og at du sover i stuen?

Det var det første jeg tenkte også

[AnonymBruker]

jeg har bare et soverom i leiligheten jeg og. men har gedigen stue. den som har de fleste kvm i leiligheten. har plass til både sofa,bokhylle,skrivebord,spisebord til 8. og en seng. har bare laget en skillevegg som gjør at jeg har på en måte et soverom.

men jeg husker når jeg var liten så var det en periode hvor pappa og stemor bodde i en liten leilighet med et soverom. vi var 4 unger på et rom. i køyesenger. og de sov i stua. funket det også. men vi var der bare annen hver uke. hennes barn var der hele tida.

en annen ting. har aldri blitt mobbet for hvor eller hvordan jeg bor gjennom årene som barn. har også bodd i en kommunalleilighet en liten stund fordi huset vårt brant ned å var ikke så lett å finne noe så fort.

Anonymous poster hash: c1804...ea9

[ara]

Jeg synes du skal gripe muligheten, jeg. Det er da tross alt bedre å dele rom med mamma, enn å BÅDE dele rom med mamma og bo i kjelleren hos besteforeldre i tillegg.

Du kan jo innrede soverommet som et barnerom, med stjerner i taket, fargerike figurer på veggene, kasser med leker osv, og så er der en ekstra seng til deg,som du evt kan gjøre om til sofa eller putekrok med morsomme puter og spidermansengeteppe når det kommer besøk.

Dette var det beste forslaget hittil synes jeg!!

[AnonymBruker]

Her har ungene helt til for 2 år siden alltid delt rom, gutt og jente med 3 års aldersforskjell. Når eldste ble 12 flyttet vi, og de fikk endelig hvert sitt lille krypinn.

Selv sov jeg på stua i alle år, det var ikke plass på soverommet til meg også. Men barna har aldri blitt ertet for dette

Anonymous poster hash: 212a1...484