Jeg står i fare for å havne helt på kant med svigermor! Hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg trenger sårt noen råd, som tittelen sier, det holder på å bli ganske vanskelig mellom meg og svigermor. Problemet er at hun er helt ekstremt energisk og alt er fullt fart, inn i livene våre uten noe syn for hvem vi er og hva vi ønske oss. Hun er selve definisjonen på selvoppofrende og snill - og jeg (og samboer) blir helt gal av det.

Kort bakgrunn på henne og meg; hun har levd i et undertrykkende forhold i mange, mange år. Hun hadde etter skilsmissen ikke kontakt med sønnen sin (som jeg nå er sammen med), fordi faren manipulerte han til å kutte kontakt.

Hun er gift på nytt med den største (og snilleste) tøffelhelten jeg vet av, og de bor i et annet europeisk land. Hun har èn annen datter som hun nå nylig har kommet på kant med etter å ha vært kjempenær henne i mange år. Dette er (tror jeg) fordi datteren har fått sitt første barn, og derfor ikke har hatt overskudd til problemet med moren slik jeg har prøvd å beskrive nedenfor.. Da jeg kom inn i samboers liv for 5 år siden fikk han igjen kontakt med sin mor, jeg har møtt henne fire ganger over lengre tid (siden hun bor i et annet land).

Jeg: Introvert men sosial person. Opptatt av å ha minst mulig stress i livet, da jeg synes det uansett er hektisk nok å balansere alt man skal fikse i livet.

Problemet er altså at hun er helt ekstremt hyperaktiv. Hun har vært her i fem dager nå, og hun har til sammen sittet i ro 20 minutter utenom måltider og bilturer.

Hun snakker (til seg selv, tror jeg) - hele tiden, av typen "This is AMAZING isn`t it, James(sønn)?? CAN YOU BELIEVE THIS VIEW!! Can you?? Can you?? Look at the view! Patrick (mannen hennes) It`s amazing. Dont you think? Patrick! Look at it! Lovely isn`t it Becky (meg)?" - og dette er regla til alt!

Samme hva hun ser på, eller spiser eller hører om, så MÅ alle bekrefte at det er helt fantastisk/forferdelig, og gjerne flere ganger.

Hun enser likevel ikke om folk svarer, eller hva de svarer, hun bare snakker videre, og avbryter enhver som forsøker å komme med et saklig svar på alle spørsmålene.

Hun er så stresset at hun fysisk (ja, fysisk) dyttet meg vekk fordi hun skulle ta oppvasken, lage middag, ta ut av tørketrommelen, betale for maten på butikken osv osv. Alt dette skjer altså i mitt hus..

Jeg blir helt dårlig av det - og jeg føler meg enormt utakknemlig. Greier nok ikke å forklare godt nok hvordan det er. Hun er fantastisk snill, men hun er så stresset og redd for at hun ikke bidrar at hun tar helt overhånd og invaderer oss.

Disse siste dagene har jeg og samboer måttet bytte på å være med henne fordi vi blir så slitne at vi må gå tur eller legge oss å hvile etter et par timer sammen med henne..

Nå har jeg begynt å tenke med gru på hvordan det blir når vi får barn. Jeg føler at jeg må få sagt noe til henne, siden hverken jeg, sønnen hennes eller hun har det bra i situasjonen.

Jeg aner desverre ikke hvordan jeg skal gå fram. Jeg synes det er vanskelig å formulere noe godt, men jeg er åpen for å ta en "det er meg, ikke deg"-strategi, selv om jeg strengt tatt tenker at det ikke er helt sant..

Noen som har noen råd å komme med?

Anonymous poster hash: 4dc31...dff

[AnonymBruker]

Om hun bor i et annet land besøker hun dere nok såpass sjelden at jeg tenker dere begge bare får ta det ed en klype salt.

Jeg tenker det skal mer til for å havne på kant med folk, hun gjør jo ingenting utover å være slitsom rent energimessig sett.

Men sønnen hennes får vel si ifra da? "Du må roe deg litt ned, du har så mye energi at det blir over the top og slitsomt - jogg deg en tur eller noe for å få ut overskuddet som vi andre ikke har."

Om derre er deres største problem har dere ikke mye å slite med i familierelasjoner - selv om jeg for all del skjønner du holder på å klikke av lydnivået og tempoet.

Anonymous poster hash: ee7cd...de9

[fuksia]

Broren og svigerina mi er også litt sånn, det er litt vannskelig å beskrive hvordan det er, men stressnivået er så ufattelig høy rundt de, jeg blir helt utslitt etter et par timer. Jeg har prøvd å snakke med broren min om det, men han mener at det ikke er noe problem...

Om jeg var deg tror jeg kanskje jeg ville fått mannen til å snakke med sin mor, blir kanskje litt lettere om det kommer derfra. Men vær forberedt på at det kanskje ikke kommer til å bli noen forskjell.

[AnonymBruker]

Kanskje de burde bo på et hotell når de er og besøker dere? Når man får barn kan man unnskylde seg med at det ikke er plass.

Skjønner veldig, veldig godt at du blir sliten av sånne mennesker. Jeg hadde ikke holdt ut en dag en gang. Det er sikkert ikke vondt ment fra hennes side (kanskje hun er nervøs?), men hun burde jo forstå at andre kan bli slitne av den konstante stressede tilstedeværelsen.

Man kan jo forsøke å ta det opp på en forsiktig måte. Kanskje det er mest mannen din sitt ansvar.

Anonymous poster hash: 6ad36...075

[Steinar40]

La ho styre på til ho reiser igjen. Greit å få ferdig mat og oppvask etterpå.

Og det er jo ikke nødvendig å si noe til ho heller så hehe

Men sikkert lurt å sørge for at besøkene ikke blir for mange og for lange.

[AnonymBruker]

Hvor ofte ser dere hverandre?

De kunne vel bodd et annet sted mens de er i Norge, så kunne dere hatt noen dager sammen, uten at det blir for intenst?

Aner ikke hvordan man bør forholde seg til sånne folk, har aldri hatt noen nært innpå meg...

Anonymous poster hash: a14cd...e7a

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar - til tross for det enormt lange innlegget!

"Du må roe deg litt ned, du har så mye energi at det blir over the top og slitsomt - jogg deg en tur eller noe for å få ut overskuddet som vi andre ikke har."

Anonymous poster hash: ee7cd...de9

Problemet er egentlig ikke at hun har for mye energi (for hun får migreneanfall osv. fordi hun blir så utslitt), men mest at hun bare ikke KAN å sitte stille eller være stille i mer enn maks 30 sekunder..

Jeg har forøvrig satt henne til å male diverse ting, det ble pauser på omtrent 10 minutter før hun måtte inn for å sjekke at alt sto bra til og om hun skulle hjelpe til med noe/for så å hjelpe til selv om jeg sa nei takk..

Men du har et poeng. Vi kan prøve å dele oss opp mer (jeg og samboer) og ta turer med dem annenhver dag eller noe, så den andre får hvilt.

Kanskje de burde bo på et hotell når de er og besøker dere? Når man får barn kan man unnskylde seg med at det ikke er plass.

Man kan jo forsøke å ta det opp på en forsiktig måte. Kanskje det er mest mannen din sitt ansvar.

Anonymous poster hash: 6ad36...075

Nå er det desverre sånn at vi har et relativt stort hus og ingen barn, så det vil være veldig overtydelig om de ikke bor hos oss.

Jeg tenker også at det er en langsiktig bedre løsning hvis jeg kan greie å kommunisere til henne på en grei måte at vi må forholde oss til hverandre i et -mye- lavere tempo.

Men vi har allerede bestemt at neste gang vi besøker dem, blir vi på hotell.

Hvis vi setter som forutsetning at jeg/vi må snakke med henne om dette - hva skal man si da? "Du stresser så mye at vi blir gale, vi må begrense samværet til noen timer hver dag", eller bør man være helt konkret som at "når vi kjører bil må vi prøve å ikke rope i bilen, og vi vasker våre egne klær i eget hus, men takk" ?

Jeg føler liksom ikke for å be en voksen dame om å endre seg for min del, så jeg kjenner på at jeg må "skylde" på egne issues for å ikke bli for kritisk overfor henne hvis vi skal ta det opp..

Igjen, takk for tilbakemelding!

Anonymous poster hash: 4dc31...dff

[Havbris]

Du har funnet gode løsninger selv TS. Denne damen kan du ikke gjøre noe med, men dere kan finne løsninger hjemme som gjør at dere overlever besøk.

[Hulderen]

Hun er bare sånn. Noen mennesker bare MÅ snakke hele tiden. Og så lenge hun er hyggelig (ikke kritiserer dere eller kjefter), så må dere bare holde ut.

Dere får heller bytte på å være sammen med dem, og i tillegg finne på aktiviteter dere må gjøre alene. (Besøk venner de ikke kjenner, dra for å ordne noe til huset osv)

[AnonymBruker]

Kan du kanskje snakke med den nye mannen hennes? Hun virker veldig hyperaktiv og det kan være noe relatert til stoffskifte eller en form for medisinsk hyperaktivitet inne i bildet. Det du beskriver er ikke normal oppførsel når det skjer over lang tid/hele tiden.

Anonymous poster hash: 4fe15...8fa

[AnonymBruker]

Kan du kanskje snakke med den nye mannen hennes? Hun virker veldig hyperaktiv og det kan være noe relatert til stoffskifte eller en form for medisinsk hyperaktivitet inne i bildet. Det du beskriver er ikke normal oppførsel når det skjer over lang tid/hele tiden.

Anonymous poster hash: 4fe15...8fa

Dette hadde jeg ikke tenkt på, kan være noe i det ja.

Jeg tenkte at neste gang vi møtes (som blir lenge til), skal jeg se henne an og hvis hun er like ekstrem som denne gang kommer jeg til å snakke med henne. Hvis jeg ikke blir hørt, vil jeg snakke med mannen og forklare situasjonen.

Han ser at vi blir gale av det, men jeg tror ikke han heller har forstått at det er derfor de har så mange brente broer i familien.

Takk for tipset!

Anonymous poster hash: 4dc31...dff

[Løvetanten]

Så lenge hun mener det godt så er det bare å være litt pragmatisk. "Sånn er hun bare. Hyggelig, men slitsom". Jeg skjønner absolutt hva du mener og hvordan du opplever det, og man blir utkjørt av sånne folk. Men som sagt, så lenge de er hyggelige og egentlig bare koseprater og er sosiale så er det formildende.

[AnonymBruker]

Hehe, moren til ei jeg kjenner er slik. De dagene hun ikke tar medisinen sin. Venninna mi har baby, og er VELDIG streng med mora, hun får ikke lov til å ligge over når hun er på besøk (for da blir det for mye stress) hvis ikke hun har tat medisinen sin. Hun tar jo helt av med den lille babyen, og girer seg helt opp.

Men hvis dama ikke har blitt undersøkt av lege pga den noe utagerende atferden, skjønner jeg at det blir litt kinkig å foreslå det...

Anonymous poster hash: f0480...d24

[:-) anna]

Hun prøver jo åpenbart å være snill. Hva med å ta det med et veldig stort smil, og omsorg for henne.
Og å være veldig tydelig på egne behov. Du er veldig snill, men jeg har faktisk behov for å vaske klærne våre selv, og jeg hadde nok også syntes det var ubehagelig om du som gjest gjorde det. Selv om du bare gjorde dte for å være snill. Men om du vil kan du få "hjelpe til med/ta ansvar for middagen i dag."

[AnonymBruker]

Kan du kanskje snakke med den nye mannen hennes? Hun virker veldig hyperaktiv og det kan være noe relatert til stoffskifte eller en form for medisinsk hyperaktivitet inne i bildet. Det du beskriver er ikke normal oppførsel når det skjer over lang tid/hele tiden. Anonymous poster hash: 4fe15...8fa

Eller ADHD...

Anonymous poster hash: 6ad36...075

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar - til tross for det enormt lange innlegget! :)Problemet er egentlig ikke at hun har for mye energi (for hun får migreneanfall osv. fordi hun blir så utslitt), men mest at hun bare ikke KAN å sitte stille eller være stille i mer enn maks 30 sekunder.. Jeg har forøvrig satt henne til å male diverse ting, det ble pauser på omtrent 10 minutter før hun måtte inn for å sjekke at alt sto bra til og om hun skulle hjelpe til med noe/for så å hjelpe til selv om jeg sa nei takk.. Men du har et poeng. Vi kan prøve å dele oss opp mer (jeg og samboer) og ta turer med dem annenhver dag eller noe, så den andre får hvilt. Nå er det desverre sånn at vi har et relativt stort hus og ingen barn, så det vil være veldig overtydelig om de ikke bor hos oss.Jeg tenker også at det er en langsiktig bedre løsning hvis jeg kan greie å kommunisere til henne på en grei måte at vi må forholde oss til hverandre i et -mye- lavere tempo. Men vi har allerede bestemt at neste gang vi besøker dem, blir vi på hotell. Hvis vi setter som forutsetning at jeg/vi må snakke med henne om dette - hva skal man si da? "Du stresser så mye at vi blir gale, vi må begrense samværet til noen timer hver dag", eller bør man være helt konkret som at "når vi kjører bil må vi prøve å ikke rope i bilen, og vi vasker våre egne klær i eget hus, men takk" ? Jeg føler liksom ikke for å be en voksen dame om å endre seg for min del, så jeg kjenner på at jeg må "skylde" på egne issues for å ikke bli for kritisk overfor henne hvis vi skal ta det opp.. Igjen, takk for tilbakemelding! Anonymous poster hash: 4dc31...dff

Man må vel bare si det som det er, for at man skal orke å omgås sånne mennesker, at dere trenger ro innimellom og at dere ikke orker å stresse hele tiden. Hun må jo kunne tilpasse seg litt, ellers går det ikke i lengden. Høres ut som ubehandlet ADHD eller noe (men det er uansett hennes problem og ansvar).

Anonymous poster hash: 6ad36...075

[AnonymBruker]

Hehe jeg skulle nesten ønske at min svigermor var slik. Min svigermor er veldig motsatt til energisk. Hun sitter for det meste stille hele dagene, legger litt kabal og facebooker.. Huset er ofte veldig rotete for hun orker ikke alltid rydde. Jeg skulle ønske hun dytta meg vekk når jeg skulle ta oppvasken. Eller var mer energisk å finne på ting å gjøre utendørs. Hver gang vi er på besøk er det stillesitting og tv titting for det meste. Hun er en snill person, men jeg og hun er veldig anderledes!

Som sakt tidligere her så er det jo kun noen få ganger dere besøker dem, så du kan jo bare holde ut litt. Tenk hvor glad hun er da for at dere besøker, hun er nok såå ivrig og glad for besøket

Hvis du blir veldig sliten så kan du og typen ta dere en kveldstur alene eller ha en dag der det bare er dere to når dere er på besøk.

Anonymous poster hash: 24b08...1ae

[AnonymBruker]

Hehe jeg skulle nesten ønske at min svigermor var slik. Min svigermor er veldig motsatt til energisk. Hun sitter for det meste stille hele dagene, legger litt kabal og facebooker.. Huset er ofte veldig rotete for hun orker ikke alltid rydde. Jeg skulle ønske hun dytta meg vekk når jeg skulle ta oppvasken. Eller var mer energisk å finne på ting å gjøre utendørs. Hver gang vi er på besøk er det stillesitting og tv titting for det meste. Hun er en snill person, men jeg og hun er veldig anderledes! Som sakt tidligere her så er det jo kun noen få ganger dere besøker dem, så du kan jo bare holde ut litt. Tenk hvor glad hun er da for at dere besøker, hun er nok såå ivrig og glad for besøket :laugh:Hvis du blir veldig sliten så kan du og typen ta dere en kveldstur alene eller ha en dag der det bare er dere to når dere er på besøk. Anonymous poster hash: 24b08...1ae

Det finnes en mellomting...

Anonymous poster hash: 6ad36...075

[Alice123]

Jeg hadde nok bare latt henne styre på, og sørget for at det alltid var vin tilgjengelig :D