Hvordan klarer dere å unngå å bryte fullstendig sammen i gråt i bryllupet deres? /bli veldig rørt og strigråte...

[Kaisamaia]

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg skal klare å gifte meg uten å bryte sammen i gråt fordi jeg blir så rørt...og da er det veldig vanskelig for meg å stoppe å gråte...og jeg kommer ikke til å se ut. Noen som har opplevelser med dette? Tips?

[Blådiamant]

Jeg trodde dette skulle bli et stort problem for meg. Jeg gråt under øvelsen i kirka, gråt i bilen på vei til frisøren og mye under forberedelsene til bryllupet. Blir lett rørt med andre ord.

Men etterhvert som vielsen nærmet seg (var hos frisøren) ble jeg fryktelig nervøs og jeg tror dette blokkerte for alle tårene (eller så hadde jeg kanskje brukt dem opp?). Så vielsen gikk veldig bra (var shitnervøs da, men nesten ingen tårer). Kom en del under talene, så servietten var oppe i øynene nesten hele tiden. Jeg så bra ut etterpå, så tror sminkøren gjorde en god jobb der.

Dessverre ingen gode tips, men hva så om du gråter litt? Røv å fokusere på å smile mye, jeg synes det vansklig å gråte mye og smile på en gang.

[Kaisamaia]

Jeg trodde dette skulle bli et stort problem for meg. Jeg gråt under øvelsen i kirka, gråt i bilen på vei til frisøren og mye under forberedelsene til bryllupet. Blir lett rørt med andre ord.

Men etterhvert som vielsen nærmet seg (var hos frisøren) ble jeg fryktelig nervøs og jeg tror dette blokkerte for alle tårene (eller så hadde jeg kanskje brukt dem opp?). Så vielsen gikk veldig bra (var shitnervøs da, men nesten ingen tårer). Kom en del under talene, så servietten var oppe i øynene nesten hele tiden. Jeg så bra ut etterpå, så tror sminkøren gjorde en god jobb der.

Dessverre ingen gode tips, men hva så om du gråter litt? Røv å fokusere på å smile mye, jeg synes det vansklig å gråte mye og smile på en gang.

Hva så om jeg gråter litt? Hehe...ser for meg at jeg kommer til å gråte MYE. Er også veldig flink til å gråte og smile samtidig...dessverre. Men, ja, godt å høre at det gikk bra på vielsen..men hadde du ikke hodepine da etter å ha grått så mye? Jeg er veldig lettrørt... Men nervøs tror jeg ikke at jeg vil være på vielsen...bare røøørt..og nervøs for å gråte for mye eventuelt...huff..har VELDIG vanskelig for å stoppe tårer som er på vei...

[Blådiamant]

Hva så om jeg gråter litt? Hehe...ser for meg at jeg kommer til å gråte MYE. Er også veldig flink til å gråte og smile samtidig...dessverre. Men, ja, godt å høre at det gikk bra på vielsen..men hadde du ikke hodepine da etter å ha grått så mye? Jeg er veldig lettrørt... Men nervøs tror jeg ikke at jeg vil være på vielsen...bare røøørt..og nervøs for å gråte for mye eventuelt...huff..har VELDIG vanskelig for å stoppe tårer som er på vei...

Nei, hadde mer vondt i kjeven fordi jeg var så glad og smilte så mye Har dessverre ingen gode tips til deg.

[Gjest Houdini]

Lol?

[AnonymBruker]

Jeg blir sjeldent rørt, og et bryllup er liksom ikke svære greier. Det er koselig, men ikke noe jeg blir rørt over Jeg kan godt tenke meg å gifte meg, men vil ikke ha noe tradisjonell feiring.

Anonymous poster hash: d62b4...de6

[Kaisamaia]

Uansett, flere som har erfaringer?

[plix]

Jeg KUNNE kanskje delt noen erfaringer, men gir et råd basert på "bare" denne erfaringen:

Jeg trodde aldri på forhånd jeg ville tenke at dette ville vært et problem. Er rimelig tørre på øynene. Men.. under talen fra brudgom, kjente jeg tårekanalene lade opp til storgråt. Helt ut av det blå! Jeg ble rimelig fortvilet, for begynte jeg å grine, så ville jeg ikke klart å stoppe

Jeg så på brudgommen, og tårene begynte å svømme nedover. Da stoppet han opp i talen, og hoppet over neste avsnitt Tydelig at han kjenner meg godt! (Evig takknemlig, det var rett før!)

Så, det du kan gjøre, om ikke bare for denne delen, er å avtale med brudgom om et tegn om du trenger en kunstpause eller noe. Om du kjenner tårene er på tur ut i en elv, mener jeg

[plix]

Hva med å printe ut et bilde av noe som du synes er direkte komisk eller stygt, og ta en titt om det blir for meget?

[Gjest Murica]

Søstra mi gråt under bryllupet sitt, i kirka. Stakkars, endte opp med å se ut som et totalt takras.

Folk lo bare av det (og tok selvfølgelig litt bilder) og det var det. Ikke noe farlig.

[plix]

Søstra mi gråt under bryllupet sitt, i kirka. Stakkars, endte opp med å se ut som et totalt takras.

Folk lo bare av det (og tok selvfølgelig litt bilder) og det var det. Ikke noe farlig.

Huffda, må ha vært et mareritt der og da? Kanskje komisk, men om jeg først havnet der ville det kanskje ikke vært like gøy- før langt i ettertid Kommer vel an på hva det gråtes av

[CathFoto]

Søstra mi gråt under bryllupet sitt, i kirka. Stakkars, endte opp med å se ut som et totalt takras.

Folk lo bare av det (og tok selvfølgelig litt bilder) og det var det. Ikke noe farlig.

Høres ut som en hyggelig gjeng, det er jo ikke uvanlig å bli rørt i bryllup.

[Arkivskap]

Jeg ar også veldig bekymre for dette. Derfor giftet jeg meg på tinghuset med bare barn og forlovere tilstede. Men på bryllupsfesten så kom det noen tårer, men det gikk overraskende bra. Verre var det for brudgommen som brøt helt sammen under sin tale! Men det syntes folk var bra, da de aldri har sett han målløs før!

[septemberbrura]

Jeg blir lettere rørt der andre enn meg selv er i fokus. Tror trikset er å gjennomgå mentalt på forhånd hvordan du skal te deg i alle de forskjellige situasjonene som bryllupet byr på. Fokusere på praktiske oppgaver gjennom festen, i alle fall hjelper det meg. Kan godt tenkes at det kommer tårer likevel, men ser ikke for meg strigråt.

[Gjest Kiara!]

Jeg gråter av det meste, så jeg så for meg det verste.

Men jeg var ferdig med gråtingen når vi satte igang, bare smilte, lo og koste meg. Mannen min derimot var var veldig konsentrert og begynte å gråte under talen til meg! !!

Bryllupsdagen er en ut av kroppen opplevelse som jeg ikke tror man kan forutsi hvordan man vil reagere på. Begynner man å gråte er ikke det så farlig. Det skal være en dag av mange følelser.

[AnonymBruker]

Jeg trodde også jeg kom til å gråte, da jeg lett kan bli på tutern, men slik var det ikke.

Jeg tror det var fordi jeg var så lykkelig at smilet ikke kunne bli til tårer, selv om det isåfall hadde vært gledestårer. Det var vel bare når under seremonien ambtenaren sa at det å være god mot hverandre, og ikke ta hverandre for gitt, at jeg kanskje skalv litt på underleppa, da det passer så godt med forholdet vårt.

Anonymous poster hash: 204e6...8ed

[AnonymBruker]

Som en annen over her sier, så blir jeg også lett rørt når ANDRE står i fokus. Gråter gjerne i andres bryllup. Men på min egen dag var det tusen andre ting som gjorde at tankene mine var fullt opptatt. Hvordan var kjolen i kirken, vises ringene i underkjolen? Har busstransporten til gjestene funnet parkeringsplass utenfor kirken? Kjenner jeg en hårnål som er på vei ut av frisyren? Husker tekstleseren på når hun skal reise seg? etc etc. Men jeg er kontrollfrik deluxe.

Min mann er ikke en som øser ut sin kjærlighet eller viser følsomme sider, og derfor ble ikke talene noen tåreperse, heller (ingen av foreldrene våre som holdt tale, er heller vant til å ha følelser utpå kroppen). Talene ble morsomme og svært hyggelige, og heldigvis ikke sentimentale.

Anonymous poster hash: a1452...fe1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at folk blir så rørt og gråter. Selv gikk jeg nedover midtgangen med et stort smil, fikk hele kirken til å le med mitt JA (som jeg ropte ut på en komisk måte). Under hele seremonien satt jeg og smilte. Under salmene satt jeg og forloverne mine og smålo (ikke så folk merket det).

En gledens dag, ikke noe tårer og snørr.

Anonymous poster hash: c5eac...285

[Gjest Kiara!]

Jeg skjønner ikke at folk blir så rørt og gråter. Selv gikk jeg nedover midtgangen med et stort smil, fikk hele kirken til å le med mitt JA (som jeg ropte ut på en komisk måte). Under hele seremonien satt jeg og smilte. Under salmene satt jeg og forloverne mine og smålo (ikke så folk merket det).

En gledens dag, ikke noe tårer og snørr.

Anonymous poster hash: c5eac...285

Som å lese min egen opplvelse av det hele det der!

Hadde jeg aldri trodd på forhånd! :D

[plix]

Jeg skjønner ikke at folk blir så rørt og gråter. Selv gikk jeg nedover midtgangen med et stort smil, fikk hele kirken til å le med mitt JA (som jeg ropte ut på en komisk måte). Under hele seremonien satt jeg og smilte. Under salmene satt jeg og forloverne mine og smålo (ikke så folk merket det).

En gledens dag, ikke noe tårer og snørr.

Anonymous poster hash: c5eac...285

Dette tenkte jeg også da jeg gikk oppover midtgangen og menneskene som så meg var fulle av tårer

Tror det kan for noen være manglende søvn, noe stress og slikt? Mens for andre igjen er de lettrørte..