Vi gifter oss i all hemmelighet

[AnonymBruker]

Jeg tenker mye på hva familien vil si.

Vi skal offentliggjøre det på en årlig fest vi arrangerer..

Men med noen ekstra gjester.. er redd hva mamma, pappa og ikke minst hva snilleste svigers vil si... Hvilke reaksjoner kan en regne med å få?

Anonymous poster hash: 495f9...68e

Anonymous poster hash: 495f9...68e

[Gjest Murica]

Sikkert noen som er glad på deres vegne og sikkert noen som ble skuffa fordi de ikke fikk være med.

[ekkoet]

Kjenner noen som gjorde dette og offentliggjorde det i et familieselskap noen år senere. Hennes foreldre syntes det var kjempekjekke nyheter og sa "gratulerer", hans foreldre ble sure og sa "kondolerer".

Tenkte på det samme, men hadde ikke samvittighet til å holde foreldre og søsken utenfor. Jeg tror de hadde blitt skuffet.

[Arkivskap]

Kan dere ikke si det til foreldrene deres litt før? Jeg tror det kan være lurt slik at de slipper å være like overrasket som resten av forsamlingen. Da forebygger dere at de blir lei seg på festen.

[Blådiamant]

Noen takler det fint, andre synes kanskje de er snytt for en bryllupsfest. Jeg vet at mine foreldre hadde taklet det helt fint (de giftet seg med to vitner og hadde ingen fest etterpå), mens svigers hadde blitt sønderknust over at deres sønn hadde giftet seg uten dem tilstede.

Endret 29. oktober 2017 av Blådiamant

[AnonymBruker]

Jeg vet med graviditetene så klarte de ikke å holde tett.. Så tar ikke helt sjansen på det..

Vi vil ikke ha noe stort bryllup men koldtbord med masse god drikke og kjempefest.. Vi vil ikke ha det så formelt.

Anonymous poster hash: 495f9...68e

[QueenOfTheSidewalk]

Du må regne med at en stor del av dem blir knust.

[AnonymBruker]

Fortell det til foreldrene noen timer før festen. Da har de tid til å fordøye nyheten samtidig som de slipper å bli like overrasket som resten av selskapet

Anonymous poster hash: 13f7f...a10

[TheHairyToothfairy]

dere skylder ikke familien noen fest. det er dere som gifter dere, og om dere trenger/vil holde det for dere selv - så er det deres valg.

regn allikevel med at noen kan bli skuffet og lei seg, men siden dere skal ha sammenkomst senere med felles feiring - så synes jeg det egentlig høres helt greit ut slik dere planlegger det.

husk at om dere velger bort å fortelle til et foreldrepar, så må dere nesten velge bort det andre også. det er i mine øyne det eneste rettferdige.

[Puppenlun]

Ja selvfølgelig, det gjøres ikke forskjell .. Alle eller ingen..

Vi sliter litt med å få de som bor langt borte til å komme da...

Om noen har forslag til hva vi kan lokke med annet en fest og god mat?

[Denim]

Dem kommer nok til å være veldig glad på deres vegne, men samtidig skuffa.

[Residensfruen]

Vi giftet oss også "hemmelig" og feiret med middag med kun forloverne på kvelden. Nærmeste familie fikk vite det etter seremonien men ikke noe stor fest etterpå altså. Svigermor kanskje noe skuffet for å ikke være tilstede, men fikk jo se oss i smoking og brudekjolen likevel....

[AuroraB]

Jeg tror du må regne med at noen blir rett og slett lei seg. Vi opplevde et hemmelig bryllup i vår familie, som ble annonsert under et familieselskap. Det var mange som gratulerte med doble følelser. Selvfølgelig var man glad for de som hadde giftet seg, men det var mange av de nærmeste som følte at det å få sluppet en slik bombe var sårt. Ikke fordi folk følte seg snytt for feiring og fest, men fordi de følte seg holdt utenfor, ikke verdige å få være med, ikke så nær og fortrolig som man trodde.

Om dere er forberedt på at det ikke nødvendigvis blir bare jubel og konfetti, så blir det sikkert bra, men jeg synes det er et godt råd å si det til foreldrene noen timer før de andre. Det er ikke festlig å få vite sånt samtidig som klassevenninnene og militærkompisen, når alle kikker på deg og sier "Ja, dere visste det selvfølgelig..."

[AnonymBruker]

Det eneste de ikke får se er da vi er på det kontoret og underskriver.. Vi kan jo filme det hele og vise under festen evt.. De vil få samme maten som om vi gifta oss i kirka, de vil få se meg i brudekjole, de vil få bryllupskake. Det eneste de ikke får muligheten til er å forbrede noen tale.. Men igjen så formelle vil ikke vi være...

Men jeg hadde blitt utrolig gla for det om mine søsken gjorde det sånn.. Faktisk:) hva våre barn gjør gjør de som de vil med:)

Anonymous poster hash: 495f9...68e

[plix]

Denne tråden minner meg på tankene jeg tenkte selv for en stund siden.

Hva er det med bryllup, som gjør at det "må" involveres så mange typiske selvskrevne? Hvorfor er det slik at man plasseres i en rangstige utifra om man er bedt, eller hva man vet? Hvorfor er det så sterke meninger og følelser rundt hvordan et bryllup feires?? Hvorfor må bryllup være så fokus på andres ønsker som butter mot brudeparets ønsker?

Dette er ikke spørsmål jeg stiller, selvsagt. Bare så utrolig irriterende å tenke på i enkelte situasjoner! Har gjort meg opp noen tanker videre på eventuelle svar også, men...

[plix]

Skrev ingen nye råd, fordi jeg synes du har fått gode råd og meninger.

Noen blir nok skuffet, kanskje direkte lei seg, jeg personlig orker ikke å sette meg inn i "joda, skjønner jo at dere er skuffet... det er jo en begivenhet som vanligvis deles med familie... men nå var det bare slik at det passet best sånn og slik..."-regla nå, så er rådet mitt å ikke si noe.

Sier dere noe, så må du regne med at det kommer ut og enkelte føler på at "men herregud, jeg burde da også få vite- jeg er søsteren/broren/bestemor/gudforelder...".

Sånt blir det fort ennå mer evt drama av.

Gratulerer på forhånd,

håper dere får en dag dere kan minnes med glede.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt å si noen ord etter å ha skremt / overrasket gjestene med vår lille overraskelse.. Burde jeg? Hva skulle jeg kanskje ha sagt.. Jeg vil jo si noen ord som plaster på såret til foreldrene våre

Ja forresten tusen takk for råd og tilbakemeldinger...

Anonymous poster hash: 495f9...68e

[AnonymBruker]

Denne tråden minner meg på tankene jeg tenkte selv for en stund siden.

Tro meg jeg tenker så det knaker:)

Hva er det med bryllup, som gjør at det "må" involveres så mange typiske selvskrevne? Hvorfor er det slik at man plasseres i en rangstige utifra om man er bedt, eller hva man vet? Hvorfor er det så sterke meninger og følelser rundt hvordan et bryllup feires?? Hvorfor må bryllup være så fokus på andres ønsker som butter mot brudeparets ønsker?

Vi har jo valgt å be alle tanter og onkler.. Men vet jo fra tidligere at de ikke kommer.. Men da var de bedt.. De vet risikoen ved å ikke komme når de er bedt for å si det sånn..

Dette er ikke spørsmål jeg stiller, selvsagt. Bare så utrolig irriterende å tenke på i enkelte situasjoner! Har gjort meg opp noen tanker videre på eventuelle svar også, men...

Del med meg :D jeg ber de jeg føler for,. Så gjesteantallet er oppe i 135 nå.. Men da er jeg ganske sikker på at mange ikke kommer.. Men kommer de blir det utrolig mange rett å slett...

Anonymous poster hash: 495f9...68e

[AnonymBruker]

Det er under to uker siden vi bestemte oss for å gifte oss, lokalet, kjolen, ringene , frisør og bordpynten er allerede på plass:D vi mangler dress og brudepike kjole og brudesvenn dress :D

Menyen er også bestemt:) hva mer bør vi tenke på ?

Anonymous poster hash: 495f9...68e

[Holar]

Egentlig en selvfølgelighet, men et vennepar glemte det inntill jeg nevnte det: papirarbeidet.