Økonomien

[Vendelin]

Er det bare jeg som "driter i" økonomien her. :klø: Vi er verken rike eller lutfattig, men akkurat når det gjelder bryllupet snur jeg ikke på 50-øra. Vi sparer det meste selv og har planlagt lenge for å fordele utgiftene over tid.

Bryllup ER dyrt, men når vi først gifter oss så vil vi ha det sånn vi vil ha det.

Såklart jeg prøver finne f.eks det billigste steden å bestille kjole å sånt, men jeg velger ikke en billigere type kjole av økonomiske hensyn.

Synes personlig dette er en av de få dagene i livet man kan tåle et lite minus i regnskapet (uten at man skal gå så langt at man mister hus og bil såklart)

Jeg mener ikke at man trenger øse ut på all slags unødvendige saker, men at man må få kjøpe det man har lyst på og "faller" for:)

Hadde jeg følt jeg måtte unnlate noe av økonomiske årsaker hadde jeg enten giftet meg helt enkelt på et "kontor" eller venta noen år så jeg kunne spart opp til det bryllupet jeg ønsker meg.

Det viktigste for noen er jo såklart bare det å bli gift, og det er det for meg og, men vårt forhold forandrer seg jo ikke pga et papir. Vi lever på samme måten enten vi er gift eller ikke.

Blei litt klønete forklart det her, men er det noen som ser det på samme måte som meg. :klø:

[blåveis]

Jeg er helt uenig!

For oss hadde det blir helt feil å "vente til vi får råd". Poenget med å gifte oss er å bli viet, ikke å ha et bryllup.

Og selv om vi hadde hatt mer penger enn vi har, så hadde vi nok ikke valgt et dyrt bryllup likevel; det finne så mye annet å bruke penger på som er viktigere for oss.

Uttalelsen om at bryllup er dyrt er jeg også ueing i. Et velig tradisjonelt bryllup etter alle "kunstens regler" blir nok dyrt, men det er godt mulig å lage billige brylluper.

[@shygirl@]

--feil igjen-- *åååh!*

Lite utenom tema, men

Hvordan quoter man når man allerede har skrevet noe uten gå inn gjennom "siter"

[Vendelin]

Selvsagt er det mulig med ett bryllup som ikke koster skjorta, men MÅ man hele tiden våre så innmari økonomisk og fornuftig. Når man har en drøm, burde man ikke da prøve å leve den?

Det viktigste for meg er selvsagt å bli gift, Såklart!

men i tillegg vil jeg ha alle mine nærmeste der + gjøre festen til noe speielt planlagt utifra livet både jeg og sambo har levd og vil leve. + at vi skal ha en forhåpentlighvis eventyrlig bryllupsreise over 3-4 uker(dyrt er det ,men har kun denne muligheten til å ta en slik reise, når barn kommer inn i bildet har vi ikke sjans.). Tilsammen gjør dette at vi strekker oss langt for å oppnå dette selv om det betyr at vi har måttet spare 1 år ekstra.

Det er veldig individuelt hvordan man ser på dette,men om vi er gift eller ikke vil jo ikke samlivet vårt forandres, derfor har vi ventet så vi kan få leve drømmen vår samtidig som vi blir herr og fru

Skjønner og frorstår såklart at mange har andre meninger enn meg

[@shygirl@]

Er det bare jeg som "driter i" økonomien her. :klø:  Vi er verken rike eller lutfattig, men akkurat når det gjelder bryllupet snur jeg ikke på 50-øra. Vi sparer det meste selv og har planlagt  lenge for å fordele utgiftene over tid.

Bryllup ER dyrt, men når vi først gifter oss så vil vi ha det sånn vi vil ha det.  

Såklart jeg prøver finne f.eks det billigste steden å bestille kjole å sånt, men jeg velger ikke en billigere type kjole av økonomiske hensyn.

Synes personlig dette er en av de få dagene i livet man kan tåle et lite minus i regnskapet (uten at man skal gå så langt at man mister hus og bil såklart)

Jeg mener ikke at man trenger øse ut på all slags unødvendige saker, men at man må få kjøpe det man har lyst på og "faller" for:)

Hadde jeg følt jeg måtte unnlate noe av økonomiske årsaker hadde jeg enten giftet meg helt enkelt på et "kontor" eller venta noen år så jeg kunne spart opp til det bryllupet jeg ønsker meg.

Det viktigste for noen er jo såklart bare det å bli gift, og det er det for meg og, men vårt forhold forandrer seg jo ikke pga et papir. Vi lever på samme måten enten vi er gift eller ikke.

Blei litt klønete forklart det her, men er det noen som ser det på samme måte som meg. :klø:

Føler det på nesten samme måte, vi velger det vi ønsker men det trenger jo ikke bli så fryktelig dyrt likevel...

Vi går hverken inn for å ha det billigst mulig eller dyrest mulig... Ser selvsagt etter et billigere alternativ hvis vi mener noe er veldig dyrt men alt i alt tror jeg vi hele veien har lagt oss midt i mellom dyrt og rimelig...

Som du sier trenger man ikke øse ut på alle slags unødvendige saker så det går så langt at man mister hus og bil, men man kan da ha et flott bryllup uten å bruke over evne....

[blåveis]

Selvsagt er det mulig med ett bryllup som ikke koster skjorta, men MÅ man hele tiden våre så innmari økonomisk og fornuftig.

Men jeg vil!

Når man har en drøm, burde man ikke da prøve å leve den?:

Jeg har mange drømmer! Og dess mer fornuftig jeg forholder meg til hver enklet, dess flere drømmer rekker mine ressurser til! Sånn ser jeg på det!

Det er veldig individuelt hvordan man ser på dette,men om vi er gift eller ikke vil jo ikke samlivet vårt forandres, derfor har vi ventet så vi kan få leve drømmen vår samtidig som vi blir herr og fru

Det er selvfølgelig en måte å se det på.

Vi gjør de nå med begrensede ressurser, slik at vi skal få muligheten til å leve ut drømmen vår senere (alle de tingene vi ønsker å gjøre sammen som et ektepar)

[Gjest Tex]

Vi gjør litt begge deler. Jeg er en gnier og hater å bruke penger, mens han jeg gifter meg med er en snobb av dimensjoner.

Nå det gjelder mitt utstyr har jeg spart penger siden forlovelsen, slik at jeg skulle ha mulighet til å kjøpe meg akkurat det jeg ville ha uten å få dårlig samvittighet. Jeg fixer aldri å kjøpe noe til meg selv ellers så dette skulle være min greie. Jeg har klart det ganske bra syns jeg....

[Vendelin]

 

Jeg fixer aldri å kjøpe noe til meg selv ellers så dette skulle være min greie. Jeg har klart det ganske bra syns jeg....

Så rett du gjør

[Lissemor]

Vi har vel middels økonomi.Vi gjør bryllupet slik vi vil,og ser vel ikke så nøye på prisen.Vi spiser det vi vil ha,har fri bar,kjøper de blomstene jeg helst vil ha,kjolen jeg helst vil ha,musikken jeg helst vil ha... :-)

Men det skal også sies at vi bor på et lite sted,så her er egentlig ikke så mange alternativere plasser å handle på uten å reise vekk.

[Monimos]

Bryllupsdagen var definitivt en av de viktigste dagene i vårt liv, men på forhånd så følte vi likevel ikke for å bruke 100.000,- ++ på bryllupet.

Vi kjenner flere par som har gjort det, og de har alle sagt i etterkant at det var ikke verdt det.....

Men det er dyrt å gifte seg, og mange av ønskene for bryllupet oppsto underveis, og siden vi ikke kjipet på noe underveis så ser vi ut til å ende på ca. 70.000,- m/bryllupsreisen.

Vi hadde ikke planlagt bryllupet vårt særlig lenge, og derfor var det lite tid til å spare opp de helt store summene. Men vi har en grei økonomi, og klarte alle utgiftene uten å måtte ta opp lån. Å ta opp stort lån for å finansiere et bryllup synes jeg er litt tåpelig. Da ville jeg heller ventet, og spart opp penger.

Vi valgte nok en litt enklere modell for bryllupet vårt enn mange andre, men vi hadde en fantastisk herlig dag som ble akkurat slik vi ønsket det, og som vi alltid kommer til å huske med glede. :-)

[Gjest Madley]

Vi har ikke romslig økonomi. Tvert mot. Noen vil kanskje si at det da er galskap å gifte seg sånn som vi gjør. Men vi vil gifte oss. Vi tar ikke opp lån, vi bruker de pengene vi har også få vi heller kutte litt der det blir trangt.

Vi har lagt opp til en feiring , mer enn et bryllup. Vi har kun familie til middag og så har vi venner til kaffee og fest. Som til en middels stor bursdag med andre ord.

For oss var det viktigere å samle alle, enn å kunne lage fire retters middag og roseoppsatser på alle kuverter.

Vi gjør alt selv, bruker ting vi finner i skog og fjære til pynt. Bruker venner og fjern familie til kjøkkenhjelp og sparer en del på det.

[*Lene*]

Vendelin: Jeg tenker eksakt slik som deg ;-) Dette er en dag vi ALDRI kommer til å få oppleve maken til!!! Det økonomiske får vi ta når regninga kommer..

Neida..Vi har spart endels selv, får igjen mye på skatten og får litt av våre foreldre!

[julibrud 2004]

Skulle jeg ønsket å bruke mange penger hadde jeg tatt det på hotellet og ikke trengt å tenke mer på noenting. Men hverken jeg eller mannnen min svømmer i penger, og liker å være litt gnien. Vi tar ett samfunnshus. Disker opp med forskjellige ting der. Bruker endel venner og bekjente. Og prøver å finne rimelige alternativer hvis det går ann. Men det blir et stort bryllup som vi ønsker oss. Skal tross alt leve etterpå også. vi har oppsparte midler + litt til. Men vi dropper bryllupsreise i denne omgang, da vi prioritere en liten tur med barna våre etter bryllupet. Regner med at det kommer seg på rundt 40-50 000. Har fått litt sponing også.

[minniepus]

Vi var innstilt på å ikke ha bryllupsfesten et sted hvor vi måtte ordne alt selv, tenker på mat, dekking av bord, servitører osv.

Vil komme til "dekka bord" et sted der alt går på skinner, slik at vi slipper å stresse både før festen, under festen, og ikke minst dagen etter (vasking og rydding).

Der går brorparten av pengene våre.

Er mindre opphengt i alle detaljene utenom som koster penger.

Feirer ikke bryllup for enhver pris, og hadde giftet oss nå uansett.

Hadde ikke foreldrene våre spytta i litt penger, måtte vi ha tenkt litt anerledes. Det viktigste er å bli gift og samle folka (har familie over hele landet og verden).