Mannen i mitt liv kan ikke bli forelsket :(

[Gjest Hjertesorg]

Jeg er en jente på 29 som har møtt min sjelevenn, han er 36. Vi har datet i snart et år og jeg blir bare mer og mer forelsket. Han er alt jeg vil ha i en mann. Vi kan snakke om alt, han er snill, reflektert og har god utdannelse og en veldig bra jobb. Det eneste problemet er at han ikke kan bli forelsket. Han har aldri vært forelsket før og tror ikke han kan bli det heller. Jeg vet han er glad i meg og det sier han også. Han har aldri følt noe lignende for noen som han føler for meg. Men han vet ikke om det er forelskelse siden han ikke har noe å sammenligne med.

Hva skal jeg gjøre? Jeg mener man vet det når man er forelsket i noen og tror ikke jeg er den rette for han Burde jeg bare gå videre for ikke å bli såret?

[Gjest Ploff]

Gå videre. Han klarer helt sikkert å bli forelsket når det bare er rett person.

[AnonymBruker]

Nå har dere jo kjent hverandre så lenge, at hadde man vært forelsket så går som regel den brusende følelsen over og man blir dypere glad i hverandre og sterkere følelser...

Du må vel nesten la ham gå, og se om han finner ut av om han kan leve uten deg.

Anonymous poster hash: fbcfe...0ce

[Gjest Elseby13]

Han sier dette for å slippe å forplikte seg. Han er bare ute etter å kaste bort din tid. Det hadde ikke forundret meg om han har noen andre i kikkerten. Jeg anbefaler deg å dumpe ham.

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente på 29 som har møtt min sjelevenn, han er 36. Vi har datet i snart et år og jeg blir bare mer og mer forelsket. Han er alt jeg vil ha i en mann. Vi kan snakke om alt, han er snill, reflektert og har god utdannelse og en veldig bra jobb. Det eneste problemet er at han ikke kan bli forelsket. Han har aldri vært forelsket før og tror ikke han kan bli det heller. Jeg vet han er glad i meg og det sier han også. Han har aldri følt noe lignende for noen som han føler for meg. Men han vet ikke om det er forelskelse siden han ikke har noe å sammenligne med.

2)Hva skal jeg gjøre? Jeg mener man vet det når man er forelsket i noen og tror ikke jeg er den rette for han Burde jeg bare gå videre for ikke å bli såret?

Hei!

Er det viktig for han om det er forelskelse eller ikke? Er det viktig for deg?

Du forteller jo at han aldri har vært forelsket og ikke tror at han kan bli det heller.

Så, hva er problemet,

når han er glad i deg og han aldri har følt noe lignende for noen som han føler for deg

(Jeg tror det er mulig at det han føler for deg er Kjærlighet, og det er større og dypere enn forelskelse)

2)Har dere det godt sammen i forholdet? Hvordan har dere det sammen?

Ønsker han å dele livet med deg?

Elsker du han, og kan tenke deg å dele livet med han?

Jeg håper at du eller han ikke lager problem utav at han formidler at han ikke er forelsket og heller aldri har vært det.

Mange blir veldig glad i hverandre og elsker hverandre, uten å ha vært forelsket først. Husk det! Det er slett ikke alle forhold som begynner med en gjensidig forelskelse.

Det er fint om du også kan fortelle mer om hvordan han er og hvordan det er å være i forhold med han, slik at vi kan gi deg best mulige råd og tilbakemeldinger.

Lykke til!

[Vasilisa]

Spennende hvordan de fleste svar folk kommer med her er "dump han". Kjæresten min er på samme måte, og det er faktisk helt vanlig. De har aldri vært ordentlig forelsket før så de vet ikke hva følelsen innebærer, og det er greit. Så lenge han elsker deg og vil være med deg så burde det ikke spille noen rolle i det hele tatt.

[I Grosny]

Jeg er en jente på 29 som har møtt min sjelevenn, han er 36. Vi har datet i snart et år og jeg blir bare mer og mer forelsket. Han er alt jeg vil ha i en mann. Vi kan snakke om alt, han er snill, reflektert og har god utdannelse og en veldig bra jobb. Det eneste problemet er at han ikke kan bli forelsket. Han har aldri vært forelsket før og tror ikke han kan bli det heller. Jeg vet han er glad i meg og det sier han også. Han har aldri følt noe lignende for noen som han føler for meg. Men han vet ikke om det er forelskelse siden han ikke har noe å sammenligne med.

Hva skal jeg gjøre? Jeg mener man vet det når man er forelsket i noen og tror ikke jeg er den rette for han Burde jeg bare gå videre for ikke å bli såret?

Du er 29 år. Skal du ha barn, eller skal du ikke ha barn?

Han trenger ikke å være forelsket. Det holder at han elsker deg og ønsker å være på laget ditt i gode og onde dager.

Jeg gjetter at han ikke lanserer seg som barnefar for deg. Hvis det er slik, og hvis du ønsker deg barn, så må du avbryte opplegget med han straks. Det tar tid å finne en kurant og villig far, og det tar tid å bearbeide den kjærlighetssorgen du skal inn i nå. Deretter tar det tid å bli gravid.

Endret 8. august 2013 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Han sier dette for å slippe å forplikte seg. Han er bare ute etter å kaste bort din tid. Det hadde ikke forundret meg om han har noen andre i kikkerten. Jeg anbefaler deg å dumpe ham.

Tenkte det samme.

[AnonymBruker]

Med all respekt - kan han være homofil, og undertrykker disse følelsene? Det er høyst uvanlig å aldri ha vært forelsket i den alderen.... Det virker rett og slett ikke normalt.

Anonymous poster hash: 80839...96c

[AnonymBruker]

Med all respekt - kan han være homofil, og undertrykker disse følelsene? Det er høyst uvanlig å aldri ha vært forelsket i den alderen.... Det virker rett og slett ikke normalt.

Anonymous poster hash: 80839...96c

Noen mennesker blir bare ikke forelsket. Jeg er 31 år og har heller aldri opplevd forelskelse, ikke en gang avstandsforelskelse. Jeg kan bli seksuelt tiltrukket av en kvinne, men aldri interessert utover det.

Anonymous poster hash: 7adf2...1b3

[Gjest Kv84]

Den var ny.

[AnonymBruker]

Den var ny.

Temmelig gammel spør du meg.

Anonymous poster hash: 7adf2...1b3

[Steinar40]

Eneste problemet med å ikke bli forelsket er at motivasjonen blir deretter.

Trukke akkurat at jeg hadde satset på noen som overhodet ikke var forelsket.

[Gjest Hjertesorg]

Vi har det veldig fint sammen. Han er kjærlig og holder mye rundt meg, men liker ikke å kysse. Vi ønsker oss barn begge to, bare ikke enda. Fremtiden er uklar. Jeg vet ikke om jeg tør satse på en som ikke er forelsket og han vet ikke om han tør satse når han ikke er forelsket. Vi er litt i limbo nå. Han vil være med meg og fortsette å treffe meg. Han kaller meg kjæresten sin. Men jeg vet ikke om det er nok at han er glad i meg. Jeg vil han skal elske meg.

[Gjest Hjertesorg]

Jeg elsker han. Han får blodet mitt til å bruse og bare jeg tenker på han blir jeg helt varm. Veksler mellom boblende latter og tårer når jeg tenker på han og på oss.

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer det seksuelle, da? Er han lidenskapelig, tar initiativ og viser tydelig at han har lyst på deg og finner deg tiltrekkende?

Jeg bare lurer, siden du nevner dette med at han ikke liker å kysse. Tenker også på det med homofili. Ikke at man skal hoppe til slike konklusjoner, men slikt forekommer jo. Har selv et familiemedlem som hadde forhold til ulike damer til han plutselig kom ut av skapet som nærmere førti.

Ellers kan det jo hende at han har et anstrengt forhold til nærhet, at han føler at han mister kontrollen ved å forelske seg og derfor hindrer seg selv i det? Hvilket forhold har han til sin egen familie, barndom, tidligere relasjoner - kan det ligge noe der som preger ham?

Jeg tror heller ikke at forelskelse er alt. Men jeg har full forståelse for at det er vondt å være den eneste av to som kjenner hjertebank og brusende følelser.

Anonymous poster hash: 7ca21...0b2

[AnonymBruker]

Vet du, min forlovede har sagt det samme, for endel år siden. Og jeg tror han mener det. Han sa han ikke vet hvordan den forelskelsen folk snakker om føles, han kunne ikke si på samme måte som meg "åh så forelsket jeg er i deg", fordi han ikke identifiserte noe med begrepet. Det han visste var at han likte meg, at han var tiltrukket av meg, og etterhvert at han ikke kunne forestille seg livet uten meg. En gang sa han også at jeg betyr alt for han. Vi gifter oss neste år Spiller ingen rolle for meg om han følte "forelskelse" eller ikke. Han elsker meg, det merker jeg hver dag, og det har han gjort lenge tror jeg.

Før han hadde jeg kjærester som fortalte meg stadig hvor forelsket de var, men jeg kjente aldri helt at de elsket meg, selv om de sa det... Han som aldri kunne si at han var forelsket har jeg merket kjærlighet fra nesten fra dag 1. Merkelig hvordan det ikke er ordene som betyr noe. Kall det hva du vil så lenge jeg føler meg elsket og betydningsfull...

Så du må tenke mer på hva han viser deg av følelser enn hvilke ord han kan eller ikke kan sette på følelsene sine synes jeg.

Anonymous poster hash: dfecc...d88

[Steinar40]

Vi har det veldig fint sammen. Han er kjærlig og holder mye rundt meg, men liker ikke å kysse. Vi ønsker oss barn begge to, bare ikke enda. Fremtiden er uklar. Jeg vet ikke om jeg tør satse på en som ikke er forelsket og han vet ikke om han tør satse når han ikke er forelsket. Vi er litt i limbo nå. Han vil være med meg og fortsette å treffe meg. Han kaller meg kjæresten sin. Men jeg vet ikke om det er nok at han er glad i meg. Jeg vil han skal elske meg.

Dette med at han ikke liker å kysse er betenkelig.

[Hulderen]

Dette med at han ikke liker å kysse er betenkelig.

Hvorfor det? Det er ikke i alle kulturer man kysser, mange ønsker nærhet på andre måter.

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Det er ikke i alle kulturer man kysser, mange ønsker nærhet på andre måter.

Bra innspill!

Dessuten kan det hende at han plages med dårlig ånde og/eller vond smak i munnen, og det kan være grunn for at han kvier seg for å kysse.