Jeg elsker deg! Når?

[Gjest diingo]

Når mener dere at disse ordene skal dukke opp i et forhold? Jeg personlig vet ikke helt hva jeg selv ligger i ordene, og det blir da vanskeligere å vite når de passer inn. Jeg vil tro det skal være spontant og "man vet det når man gjør det", men om et forhold går sånn noe lunne normalt, når passer det seg å si det?
Jeg har venner på facebook som jeg ser har komt med denne setningen etter 1-2 måneder, og det føler jeg er alt for tidlig... eller hva?? Jeg har hatt en kjæreste nå i 8 måneder, og vi er forsatt på "gla i deg" stadiet. Jeg mener og huske en gang at vi snakket om det ordet, i en helt annen setting, og jeg mener han sa han ikke hadde sagt det til noen før. Han er litt sjenert og tilbakeholden når det kommer til følelser.

Men her om dagen hadde vi en merkelig samtale, han hadde drukket litt så sa han.
Han: Jeg tror jeg må spy
Jeg: da snur du deg vekk fra meg
han: nei, jeg må jo dele med de jeg elsker

Jeg har ikke helt klart å slutte å tenke på denne merkelige samtalen. Tror dere det betyr noe? Jeg vet han har en tendens til å åpne seg når han drikker. Samme kvelden spurte han meg også om hvor jeg vil bo når jeg er ferdig med utdannelsen (siden han er fra en bygd og jeg fra byen). Han "spøkte" også en del med hva barna våre skulle hete, og sa som han har sagt før at han ikke er klar for det enda.... men denne kvelden.... når jeg sto med ryggen til han så føyde han på " det hadde ikke gjort meg noe om du var gravid altså"....Det er nesten sånn at jeg begynner å lure på om han faktisk elsker meg eller bare testet meg med fremtiden.. Ikke vet jeg..

Hva tror dere? Og når sa evt dere disse ordene? Eller når føler dere det passer seg?

[Gjest Gjest]

Man sier det vel når man føler at man elsker personen? Det er da ikke noe man sier for å si det eller noe man kan plotte inn i kalenderen - 12. mars 2014 - si Jeg elsker deg. Stoler du ikke på deg selv?

[Alja]

Du sier det kjennes riktig. Her i gården var det etter to måneder.

[Havbris]

Man legger ulikt innhold i disse ordene. For meg innebærer å elske at jeg også elsker de sidene ved mannen min som jeg kanskje ikke liker så godt. Det tok tid å se dette.

[Sofius]

Jeg sa det da vi hadde vært offisielt sammen i 2,5 mnd. Men vi hadde drevet på tre mnd før det.

For meg bare visste jeg det - rett og slett:)

[Gjest Gjest]

Når mener dere at disse ordene skal dukke opp i et forhold? Jeg personlig vet ikke helt hva jeg selv ligger i ordene, og det blir da vanskeligere å vite når de passer inn. Jeg vil tro det skal være spontant og "man vet det når man gjør det", men om et forhold går sånn noe lunne normalt, når passer det seg å si det?

Jeg har venner på facebook som jeg ser har komt med denne setningen etter 1-2 måneder, og det føler jeg er alt for tidlig... eller hva?? Jeg har hatt en kjæreste nå i 8 måneder, og vi er forsatt på "gla i deg" stadiet. Jeg mener og huske en gang at vi snakket om det ordet, i en helt annen setting, og jeg mener han sa han ikke hadde sagt det til noen før. Han er litt sjenert og tilbakeholden når det kommer til følelser.

Men her om dagen hadde vi en merkelig samtale, han hadde drukket litt så sa han.

Han: Jeg tror jeg må spy

Jeg: da snur du deg vekk fra meg

han: nei, jeg må jo dele med de jeg elsker

Jeg har ikke helt klart å slutte å tenke på denne merkelige samtalen. Tror dere det betyr noe? Jeg vet han har en tendens til å åpne seg når han drikker. Samme kvelden spurte han meg også om hvor jeg vil bo når jeg er ferdig med utdannelsen (siden han er fra en bygd og jeg fra byen). Han "spøkte" også en del med hva barna våre skulle hete, og sa som han har sagt før at han ikke er klar for det enda.... men denne kvelden.... når jeg sto med ryggen til han så føyde han på " det hadde ikke gjort meg noe om du var gravid altså"....Det er nesten sånn at jeg begynner å lure på om han faktisk elsker meg eller bare testet meg med fremtiden.. Ikke vet jeg..

Hva tror dere? Og når sa evt dere disse ordene? Eller når føler dere det passer seg?

Jeg mener at det er naturlig at man formidler at man elsker en annen når man vet at man elsker den andre.

Det kan høres ut som om han forsøkte å formidle at han elsker deg, og at han ønsker seg barn med deg.

Han sa det vel nettopp når han ikke var edru, fordi han har vanskelig for å snakke om det når han er edru.

Hvordan har dere det sammen?

Drikker han sjelden eller ofte?

Har han et alkoholproblem, ville ikke jeg ha satset på en fremtid sammen med han.

[AnonymBruker]

Jeg tror dette varierer også blant oss menn, men på generelt grunnlag vil jeg si at jeg har inntrykk av at jeg legger noe annet i å elske enn kvinner flest gjør. Det virker på meg som om kvinner mener det å elske er en helt egen følelse, at "du vet det når du elsker noen, ikke bare er forelsket", men sånn har jeg i hvert fall ikke opplevd det selv. Hadde akkurat denne praten med en venninne for litt siden, da hun spurte meg og to kompiser om det. For meg finnes det ikke noe klart skille mellom de to, det blir bare semantikk.

Bryter litt med enkeltes prinsessefantasier, vil jeg tro, men sånn er det i hvert fall for meg og mange andre menn. Det handler ikke om at man ikke har de rette følelsene likevel, det handler om at man tenker på "elske" som et begrep som beskriver langvarig og sterk forelskelse, ikke som noen helt egen institusjon. De fleste menn er mer praktisk innstilt enn kvinner, både på godt og vondt, så mange av oss synes elske bare er en beskrivelse i som ligger ett eller annet sted i kjærlighetsspekteret. Er jeg forelsket nok, sier jeg at jeg elsker henne. Selv om hun tolker det annerledes, legger jeg omtrent like mye i det når jeg sier at jeg elsker henne som når jeg sier jeg er glad i henne, forelsket i henne eller annet tilsvarende.

Anonymous poster hash: 4fe72...fa5

[Gjest diingo]

Jeg mener at det er naturlig at man formidler at man elsker en annen når man vet at man elsker den andre.

Det kan høres ut som om han forsøkte å formidle at han elsker deg, og at han ønsker seg barn med deg.

Han sa det vel nettopp når han ikke var edru, fordi han har vanskelig for å snakke om det når han er edru.

Hvordan har dere det sammen?

Drikker han sjelden eller ofte?

Har han et alkoholproblem, ville ikke jeg ha satset på en fremtid sammen med han.

Vi har det greit sammen. Vi er litt sjenerte begge to, men jeg vil tro jeg er litt flikere til å utrykke meg tydelig, selv uten alkohol...hehe. han har ikke et alkoholproblem. Men har merket at han åpner seg mer da som sagt, og jeg merker det på han dagen etter "når han har blitt edru" at han er noen kilo lettere akkurat som han har fått sagt det han ville.. jeg hadde jo selvfølgelig ønsket at han kunne fortelle meg det edru, men han er vel typen som trenger litt i kroppen for å klare det... han er flink til å gi komplementer og si "gla i deg" til vanlig, men ny informasjon,, som dette,, og kanskje om det er noe som plager han eller noe, det kommer ofte frem når han drikker... men jeg drikker med han sikkert 1 gang på 2 måneder, så det er sjelden.

[Gjest diingo]

Jeg tror dette varierer også blant oss menn, men på generelt grunnlag vil jeg si at jeg har inntrykk av at jeg legger noe annet i å elske enn kvinner flest gjør. Det virker på meg som om kvinner mener det å elske er en helt egen følelse, at "du vet det når du elsker noen, ikke bare er forelsket", men sånn har jeg i hvert fall ikke opplevd det selv. Hadde akkurat denne praten med en venninne for litt siden, da hun spurte meg og to kompiser om det. For meg finnes det ikke noe klart skille mellom de to, det blir bare semantikk.

Bryter litt med enkeltes prinsessefantasier, vil jeg tro, men sånn er det i hvert fall for meg og mange andre menn. Det handler ikke om at man ikke har de rette følelsene likevel, det handler om at man tenker på "elske" som et begrep som beskriver langvarig og sterk forelskelse, ikke som noen helt egen institusjon. De fleste menn er mer praktisk innstilt enn kvinner, både på godt og vondt, så mange av oss synes elske bare er en beskrivelse i som ligger ett eller annet sted i kjærlighetsspekteret. Er jeg forelsket nok, sier jeg at jeg elsker henne. Selv om hun tolker det annerledes, legger jeg omtrent like mye i det når jeg sier at jeg elsker henne som når jeg sier jeg er glad i henne, forelsket i henne eller annet tilsvarende.

Anonymous poster hash: 4fe72...fa5

Takk for svar! Trenger gutteperspektiv også!

Så for deg vil "elske" være at du er forelsket, har vært det en stund, og ser en potensiell fremtid med henne? Jeg vet ikke selv hva jeg ligger i det. Jeg tror ikke jeg hadde besvimt når han sier det, eller har "prinsessetanker"... men jeg hadde i hvertfall tolket det som han har respekter det meste med meg og vil jobbe videre med forholdet?? Eller missforstår jeg generelt sett guttehjernen?

[EttaJ]

Jeg er enig med Havbris over her med at de ordene betyr forskjellig for folk. Noen sier det til venninner og familie, mens jeg bruker aldri de ordene. Jeg har egentlig aldri hatt no forhold til den setningen så for meg holder "glad i deg". Dette har jeg også snakket med kjæresten min om.

Jeg husker en gang et tidligere vennepar hvor jenta maste på gutten om å si at han elsket henne, hun brydde seg egentlig ikke om han mente det bare hun fikk høre det.

Jeg tror nok at han gutten din prøvde å formidle følelsene sine for deg, når han hadde drukket seg til mots. Ikke stress med å definere de ordene, man kan uttrykke følelser på mange andre måter enn å si "jeg elsker deg".

[Gjest diingo]

Jeg er enig med Havbris over her med at de ordene betyr forskjellig for folk. Noen sier det til venninner og familie, mens jeg bruker aldri de ordene. Jeg har egentlig aldri hatt no forhold til den setningen så for meg holder "glad i deg". Dette har jeg også snakket med kjæresten min om.

Jeg husker en gang et tidligere vennepar hvor jenta maste på gutten om å si at han elsket henne, hun brydde seg egentlig ikke om han mente det bare hun fikk høre det.

Jeg tror nok at han gutten din prøvde å formidle følelsene sine for deg, når han hadde drukket seg til mots. Ikke stress med å definere de ordene, man kan uttrykke følelser på mange andre måter enn å si "jeg elsker deg".

Det er sant! Jeg har egentlig ikke tenkt på de ordene før han nevnte dem i den rare samtalen. Jeg er usikker på om jeg noen gang får høre det fra han, men det virket bare som om han sa det inndirekte. Han er såpass tilbakeholden at jeg har begynt å lese mellom linjene men jeg setter jo selvfølgelig pris på de småtingene han gjør! Så lenge han viser at han bruker tid på meg av og til, så spiller det ingen rolle om det er i praksis eller i ord

[AnonymBruker]

Takk for svar! Trenger gutteperspektiv også!

Så for deg vil "elske" være at du er forelsket, har vært det en stund, og ser en potensiell fremtid med henne? Jeg vet ikke selv hva jeg ligger i det. Jeg tror ikke jeg hadde besvimt når han sier det, eller har "prinsessetanker"... men jeg hadde i hvertfall tolket det som han har respekter det meste med meg og vil jobbe videre med forholdet?? Eller missforstår jeg generelt sett guttehjernen?

Ja, første forslaget der (med forelskelse og fremtid) synes jeg stemmer godt. Han ikke bare respekterer deg og vil jobbe videre, han er forelsket og har veldig god tro på at dere er bra sammen. Det kan som sagt hende han egentlig mener det på samme måten som deg, altså, men jeg tror sjansen er ganske stor for at han synes "kjempeglad og forelsket i over tid" er det samme som å elske, slik det er for meg.

Kan prøve å si det på denne måten: At jeg sier at jeg elsker henne er en beskrivelse av summen av alle følelsene jeg har for henne. Det er ikke en egen følelse. Jeg summerer (sitter ikke og regner på det, altså, det er underbevisst) alt av gode følelser, og da er det elske som er det naturlige ordet for meg å bruke. Jeg ville ikke planlagt å si "jeg elsker deg", for jeg ikke tenker på det som så annerledes fra andre ord jeg bruker til henne. Plutselig bare bruker jeg den type ord om henne. Det betyr at det hadde vært like sterkt og genuint hvis jeg sa "Dæven så god mat, jeg elsker deg" etter middag eller "Elskling! Vi vant, for helvete!" etter favorittlaget vant en kamp som hvis jeg satte meg ned med henne og fortalte at jeg elsket henne.

Jeg hadde nok tatt en kule for en dame jeg elsker, men det er ikke sånn at jeg plutselig ble villig til å ofre alt for henne da det datt ned i hodet på meg at jeg elsker henne. For meg er det ingen merkedag når jeg sier at jeg elsker henne, det er en forlengelse av alt annet vi har. Vanskelig å forklare, men jeg håper det er til noen hjelp

Anonymous poster hash: 4fe72...fa5

[AnonymBruker]

Her har det kommet etter en uke på det mest ekstreme. Det er det forholdet jeg er i nå ;-).

Ellers har det sånn ca. gått en måned for min del i tidligere forhold.

Anonymous poster hash: 1b130...c30

[Gjest diingo]

Ja, første forslaget der (med forelskelse og fremtid) synes jeg stemmer godt. Han ikke bare respekterer deg og vil jobbe videre, han er forelsket og har veldig god tro på at dere er bra sammen. Det kan som sagt hende han egentlig mener det på samme måten som deg, altså, men jeg tror sjansen er ganske stor for at han synes "kjempeglad og forelsket i over tid" er det samme som å elske, slik det er for meg.

Kan prøve å si det på denne måten: At jeg sier at jeg elsker henne er en beskrivelse av summen av alle følelsene jeg har for henne. Det er ikke en egen følelse. Jeg summerer (sitter ikke og regner på det, altså, det er underbevisst) alt av gode følelser, og da er det elske som er det naturlige ordet for meg å bruke. Jeg ville ikke planlagt å si "jeg elsker deg", for jeg ikke tenker på det som så annerledes fra andre ord jeg bruker til henne. Plutselig bare bruker jeg den type ord om henne. Det betyr at det hadde vært like sterkt og genuint hvis jeg sa "Dæven så god mat, jeg elsker deg" etter middag eller "Elskling! Vi vant, for helvete!" etter favorittlaget vant en kamp som hvis jeg satte meg ned med henne og fortalte at jeg elsket henne.

Jeg hadde nok tatt en kule for en dame jeg elsker, men det er ikke sånn at jeg plutselig ble villig til å ofre alt for henne da det datt ned i hodet på meg at jeg elsker henne. For meg er det ingen merkedag når jeg sier at jeg elsker henne, det er en forlengelse av alt annet vi har. Vanskelig å forklare, men jeg håper det er til noen hjelp

Anonymous poster hash: 4fe72...fa5

Det er til mye hjelp Takk! Nå har han ikke sagt det direkte til meg enda da, så jeg vet ikke om han mener noe av det du legger i det eller ikke..

Men når vi er inne på samme tema. Så er det egentlig det ene problemet vi har i forholdet. For han tror jeg ikke det er et problem. Men jeg sliter med tanken om at han egentlig ikke vil være med meg. Ettersom han ikke er så flink til å vise følelser. Jeg tar det av og til opp med han, og det har faktisk gått så langt noen ganger at jeg har begynt å grine. Hovedsakelig er jeg usikker på meg selv, og tolker manglende kontakt fra han som at han ikke vil være med meg, sånn egentlig. Jeg prøver å ta til meg de små tingene han gjør og se på dette som kjærlighet, men det er ikke alltid lett... Men som sagt, så er det vel hos meg problemet ligger.

[MissStiles]

Jeg har aldri sagt "glad i deg" eller "jeg elsker deg" til familie eller venner. Kun til kjærester.

Min nåværende kjæreste sa det først. Etter 4-5 mmd. Jeg blir like overrasket hver gang noen sier de ordene til meg. Elske er liksom et sterkt ord. Jeg sa det ikke samme dag men en liten stund senere. Vi sier oftere at vi er glad i hverandre enn at vi elsker hverandre.

[Jolene]

For meg er å elske noen når du føler så sterkt for noen at bare tanken på at noe skulle skje med personen er nok for å føle deg uvell. For oss tok det 1 1/2 år før vi sa de ordene til hverandre.

[AnonymBruker]

I mitt nåværende forhold plumpet det ut av meg etter 5 uker. Og jeg mente det. Mente dog ikke å si det så tidlig for jeg visste jeg kunne skremme fyren langt vekk

Heldig for oss så var han der han også. Men så er vi godt voksne og fikk hverdagen kastet i fanget fra dag en. Derfor visste jeg det også såpass tidlig.

Med min eks tok det vel 2 år før jeg sa det, og da mente jeg det ikke slik jeg gjør nå. Som en skrev, du elsker en person når du også elsker de sidene du ikke liker så godt

Må legge til at vi er gift nå og det er flere år siden jeg plumpet ut med ordene for første gang.

Anonymous poster hash: 9f739...292

[Gjest Lykkelig]

Jeg har aldri følt meg komfortabel med det ordet, men ser tydelig i dag pga jeg ikke har vært sammen med den retten mannem før nå. Selv om jeg var uendelig glad i faren til mine barn ble det aldri naturlig for meg og si. Det er en grunn for at han er min eksmann den dag i dag.

Med min nye kjæreste føles alt bare helt rett. Selv om vi har våre utfordringer og jeg har hatt mine byer pga usikkerhet, er følelsene for han utrolig sterke. En vennine av meg spørte meg senest i dag, er det den rette og ekte kjærlighet? Ja svarte jeg bestemt. Han er den jeg ønsker bli gammel med. Jeg elsker alt med den mannen og tanken på at det skal skje han noe eller at jeg skal miste han gjør meg uvel.

Han føler akkurat det samme som meg. En dag vi hadde en diskusjon pga min usikkerhet ble han blank i øynene sine og sa at han elsket meg. Gla i blir liksom for lite føler jeg, selv om jeg meste parten av tiden sier det eller love you, men uendelig glad i deg.

Det at man bare kjenner det stemmer for meg iallefall. Ingen kan si at det er for tidlig. Vi føler vi har kjent hverandre mye lenger enn de 3 mnd vi har vært sammen. Vi et begge godt voksne og føler at vi endelig har kommet hjem. Så jeg vet at jeg elsker han allerede.

Uansett det aller viktigste er jo om man føler seg elsket av kjæresten. Handlinger foran ord

[Gjest Riskjeks]

Ett års tid kanskje... Etter bare noen få måneder, så kjenner man ikke personen godt nok, og man er fortsatt blindet av forelskelse slik at man ikke ser personen slik han/hun virkelig er.

Skal ikke påstå jeg vet hva andre føler, men er skeptisk til at noen kan si at de elsker en annen person etter noen få uker sammen! Det de mener er vel heller at de er vanvittig forelsket!

[Gjest diingo]

Jeg har aldri følt meg komfortabel med det ordet, men ser tydelig i dag pga jeg ikke har vært sammen med den retten mannem før nå. Selv om jeg var uendelig glad i faren til mine barn ble det aldri naturlig for meg og si. Det er en grunn for at han er min eksmann den dag i dag.

Med min nye kjæreste føles alt bare helt rett. Selv om vi har våre utfordringer og jeg har hatt mine byer pga usikkerhet, er følelsene for han utrolig sterke. En vennine av meg spørte meg senest i dag, er det den rette og ekte kjærlighet? Ja svarte jeg bestemt. Han er den jeg ønsker bli gammel med. Jeg elsker alt med den mannen og tanken på at det skal skje han noe eller at jeg skal miste han gjør meg uvel.

Han føler akkurat det samme som meg. En dag vi hadde en diskusjon pga min usikkerhet ble han blank i øynene sine og sa at han elsket meg. Gla i blir liksom for lite føler jeg, selv om jeg meste parten av tiden sier det eller love you, men uendelig glad i deg.

Det at man bare kjenner det stemmer for meg iallefall. Ingen kan si at det er for tidlig. Vi føler vi har kjent hverandre mye lenger enn de 3 mnd vi har vært sammen. Vi et begge godt voksne og føler at vi endelig har kommet hjem. Så jeg vet at jeg elsker han allerede.

Uansett det aller viktigste er jo om man føler seg elsket av kjæresten. Handlinger foran ord

Takk for svar Den usikkerheten og bygene kjenner jeg meg igjen i! Alt var rosenrødt i 3-4 måneder, men da slo usikkerheten inn. Den gang var det mest diskusjoner, men nå i det siste har det gått over til at jeg faktisk gråter mens jeg sier at jeg ikke helt vet hvor jeg har han når han gir såpass lite av seg selv.

Har du noen spesielle triks for å takle usikkerheten eller bli kvitt den? Jeg føler at når jeg tar det opp med han så får jeg ikke det svaret jeg vil ha, eller noe i nærheten som er tilfredstillende. Jeg føler jeg maser på han og han sier han vil være med meg og gir meg en klem bare for at jeg skal slutte å gråte ikke vet jeg... Kanskje jeg har for høye forhåpninger til han?

Jeg skulle ønske jeg bare kunne fått en direkte bekreftelse av han som virkelig sitter seg på sjelen min og som gjør at jeg kan slutte å være usikker. Men så langt har jeg desverre ikke fått den,,,, selv om han trolig har prøvd å vise det så sterkt som han klarer.