Livet med Minibikini

[Bikini]

Da er lille jenta vår født!! I går kveld ble frøkna som allerede sikter mot stjernene dratt ut med sugekopp. Hun har det helt topp,mens mor sjøl har vært innom både operasjonsstua og intensiven. Nå er vi på barsel og koser oss alle tre. Min kjære har vært helt eksemplarisk! Fy søren,som jeg digger den mannen!

[Sprinkles]

Da er lille jenta vår født!! I går kveld ble frøkna som allerede sikter mot stjernene dratt ut med sugekopp. Hun har det helt topp,mens mor sjøl har vært innom både operasjonsstua og intensiven. Nå er vi på barsel og koser oss alle tre. Min kjære har vært helt eksemplarisk! Fy søren,som jeg digger den mannen!

Hurrahurra! Gratulerer sååå masse!

[LempikasPromise]

Fantastisk!!! Gratulerer så mye med lillemor

[Fibonacci]

Åååååhhh, gratulerer så mye!

[Silfen]

Gratulerer så mye! Flott med fin mann og nydelig jente. Kjipt at ting ikke gikk helt på skinner.

[Gjest roseduft]

Gratulerer sååå mye

[Pentu]

Gratulerer så mye! 😃😃😃

[Leopanter]

Yay, gratulerer!

[LaToya]

Gratulerer så mye

[Yesterday]

Gratulerer! !

[Bikini]

Tusen takk for alle gratulasjoner!

I dag er snuppa vår en uke gammel, og jeg har endelig fått snubla meg inn her igjen.
Vi koser oss veldig om dagen, og det er lett å glemme at det faktisk finnes en verden utenfor. Vi begynner å komme oss inn i en slags rutine, og i natt har det ikke vært noe grining fra frøkna. Hun er et sovedyr, og kan gjerne sove 4 timer i slengen, mens jeg sitter her med brystspreng fra en annen planet.

Jeg kan jo legge ut fødselshistorien min her. Den er heftig, og inneholder en del blod og gørr, særlig på slutten.

Min fødselshistorie

Jeg våkner søndag morgen, den 18.mai, etter en god natts søvn. Jeg og min kjære koser oss litt før jeg står opp og ordner meg litt frokost. I det jeg skal plukke opp pc'en som ligger på gulvet kjenner jeg et slags knepp i ryggen og jeg kjenner at det begynner å renne. Jeg kommer aldri til å glemme mannens uttrykk da jeg sier at det renner!
I mens jeg står der i en vanndam så ringer min kjære på føden, og vi får beskjed om å ta det piano, og kommer oppover etterhvert. Vi har cirka 30 minutters reisevei. I løpet av den neste timen så pakker jeg resten til bagen og får i meg frokosten. Jeg begynner også å få små sammentrekninger i løpet av denne stunden.
Vi ankommer sykehuset cirka klokka 12, og på første sjekken så har jeg 2 cm åpning. En time senere så har jeg 6 cm, og jeg får også beskjed om at vannet ikke har gått, og at vannet som jeg følte fosset hjemme kun var en "utapåhinne". Nå ble det fart på sakene, for dette kom til å gå fort! Yeah,right! Jeg ble plassert på fødestue, og utstyret ble pakket frem.
Riene var fortsatt levbare, og jeg snakket meg gjennom alle. Riene kom veldig ofte, men de var korte. Dessverre alt for korte. Frøkna kom seg ikke nedover, og jeg begynte å bli skikkelig lei!
Jeg brukte 3 timer fra 6 til 7 cm åpning, og 3,5 time fra 7 til 9 cm. Klokka 21 hadde jeg endelig full åpning, men frøkna lå fortsatt ved spina og der ble hun. 21.30 kom legen inn, og hun og jm ble enige om at dersom det ikke skjedde noe til klokka 22 så skulle de sette vakum. På dette tidspunktet så var jeg klar for det meste. Jeg ville bare få henne ut! Klokka slo 22, og jeg ble klippet og vakum ble satt. Jeg fikk beskjed om å trykke, men hadde ikke trykketrang, så det ble en drakamp uten like.
22.31 så gikk all fortvilelse over til pur glede. Lille frøkna vår kom skrikende ut, til tross for hard behandling. Vi var blitt foreldre til ei skikkelig tøff jente! Hun var en stjernekikker, i tillegg til at hun kom nedover i bekkenet litt på skrå. Den eneste smertelindringen jeg fikk var lystgass, og det at jeg klarte meg uten epidural i en sådan stund var visst helt utrolig i følge jordmødrene som var innom.
Jeg fikk henne opp på brystet, og legen begynte å sy. Så forandret stemninga seg, og midt i gledesrusen så skjønte jeg at ikke alt var i orden nedentil. Det ble hektisk, og jeg fikk med meg at jeg blødde veldig. I løpet av noen minutter så ble vesla plassert hos verdens tøffeste og beste mann, og jeg ble trillet til operasjonsbordet. Det fosset visstnok blod fra meg.
Halv ett våknet jeg på intensiven, og trodde først at jeg var død, så hjerneskadet og så at livmora mi var fjerna. Narkoserus er flott!
Jeg kom meg til meg selv, og etterhvert kom mannen trillende med den peneste babyen jeg har sett.
Jeg fikk et sår inne i livmora og et i livmorhalsen, noe som førte til blodtapet. Jeg fikk to poser med blod, og ble liggende på intensiven til utpå ettermiddagen mandag fordi pulsen min lå konstant på 150. Jeg var koblet opp til stort sett alle maskinene de har på sykehuset, med tre venefloner.
Ble flyttet opp på barsel etterhvert, og endelig så var vi på rett sted alle tre og vi kunne starte på vårt nye liv med verdens beste lille jente
Pulsen har roet seg nå. Blodprosenten er fortsatt lav, men er på stigende kurs. På fredag så lå den på 8,2. Jeg går litt rart etter klippinga og er litt lei av å være så "nedpå", men alt glemmes når jeg ser på lille babyen vår.
Må skryte litt av drømmemannen min også, da. Han har sykehusskrekk og har tidligere besvimt ved synet av blod. Det var før! Jeg kunne aldri hatt en bedre støtte under sykehusoppholdet enn han. Han er en ekte helt!
Mens jeg ble tatt vekk rett etter fødsel så satt han igjen med lille snupp, og jeg tror det bidro til at de to har fått et helt spesielt bånd allerede.

Fødselsopplevelsen ble ikke helt som jeg hadde sett for meg, men det får jeg ikke gjort noe med nå. Vi fikk uansett verdens beste jente!

Hun veide 3290 g og var 48 cm lang. Helt perfekt

Vi kom hjem på onsdag, og det har vært noen hektiske og forvirrende dager hittil, men så stas det er

Endret 25. mai 2014 av Bikini

[Fibonacci]

Oi, så tøff historie! Godt det går bra med deg Bikini

Du (og mannen din) var kjempeflinke! Kos dere og nyt tiden med nurket deres

[Bikini]

Oi, så tøff historie! Godt det går bra med deg Bikini

Du (og mannen din) var kjempeflinke! Kos dere og nyt tiden med nurket deres

Det ble ikke helt hva jeg så for meg, men så lenge både veslefrøken og jeg kom friske ut av det, så er det egentlig helt greit.

I dag tidlig så tror jeg den skorpa etter morkaka forsvant. Jeg våknet i 5 tiden og kjente en rikelig blødning. Rakk inn på do før bindet var fullt, og da kom det noen ekle blodklumper i tillegg til en del blod(sorry for the details!). Googlet meg nesten ihjel, og har funnet ut at det må være denne skorpa. Litt tidlig da, i og med at det står 10-12 dager rundt omkring, men jeg fikk en pose intravenøst med noe som skulle fremskynde helingen fordi jeg ikke skulle miste noe mer blod, så jeg regner med at det er dette som har gjort susen. Ganske deilig å nesten ikke blø noe mer. Bare de dumme stingene skal bli borte nå så. Har dristet til å se på meg selv "nedi der", og for å si det sånn så håper jeg at det blir seende bedre ut enn hva det gjør nå Hevelsen er nesten borte da, så det gror godt. Flinke kroppen sin det!

Nå våknet veslefrøken, så da er det vel bare å slenge ut puppen

[LempikasPromise]

Huff, håper du ikke fikk helt skrekken av fødselen din. Men bra at mannen var en skikkelig helt, og at alt gikk bra med vesla di Og selvsagt bra at du føler deg litt bedre også, men tar sikkert noen dager å komme seg skikkelig ovenpå *klemme*

Det er deilig å ha en sovebaby, lille Lo sover stort sett hele dagen, bare avbrutt av bleieskift og mating, om natta derimot, da kan han godt finne på å være våken flere timer i strekk :-P Men så lenge de vokser, spiser og trives så er man fornøyd, selv om man er sliten

[Leopanter]

Hvordan går det med dere?

[Bikini]

Hoi, her er det lenge siden jeg har vært!
Jeg er inne å leser innimellom, men får aldri rotet meg til å skrive noe, verken i min eller andre sine dagbøker.

Nå er lille P 7 uker på søndag allerede, litt klisje, men tiden går faktisk veldig fort. Dagene flyr unna, og jeg får ikke gjort stort mer enn å stå opp, amme og legge meg. Det er ihvertfall sånn det føles

Kroppen min har endelig kommet seg etter fødselen, men det tok mye lengre tid enn hva jeg hadde sett for meg. Med underlivet fullt av sting, Pamelapupper og lav blodprosent så var de første ukene tunge.

Stingene falt ut etterhvert og jeg var på 6 ukers kontroll her om dagen, og alt så meget bra ut(..om man kan si noe sånt om et underliv..).
Blodprosenten er på tur opp igjen. Sjekket i starten av juni og da var den på 10. Fortsatt litt lav da den bør opp i 13, men jeg føler meg bare bedre og bedre.
Ammingen går ENDELIG veldig bra, men veien til der vi er nå har vært humpete og lang. Først så var alt bare sårt og vondt, så fikk jeg en skikkelig sprekk i den ene brystvorta og forsøkte ALT for å få den til å gro. Til slutt bestemte jeg meg bare for å kjøre på, og amme i vei. Det funket tydeligvis for sprekken er nå helt borte. Da den sprekken var grodd så klarte jeg å få tette melkeganger i det andre brystet. Dro på legevakta klokka tolv på natta med nesten 40 i feber og et rødt bryst. Var sikker på at det var brystbetennelse, men crp'en var ikke forhøyet så jeg dro hjem igjen med beskjed om å begynne på antibiotika dersom det ble verre. Heldigvis roet temperaturen seg i løpet av et par dager, og ved hjelp av mye amming og varmeflaske så ble brystet normalt igjen.
Jeg har vært så innstilt på å klare denne ammingen, og først nå føler jeg at jeg skal klare å fullamme ihvertfall til frøkna er 6 mnd

Lillemor er verdens beste baby. Hun har hatt noen uker hvor hun nok har slitt med mye luft og umodent tarmsystem, for det har vært mye uro og gråting. Det eneste som har fungert har vært byssing og bæring. Heldigvis så har hun sovet godt om natta, så vi klarte å holde hodet over vannet når det stod på som verst. Vi begynte å gi henne litt fennikelte, og plutselig forrige fredag så hadde vi en helt annen baby. Omtrent samtidig som hun begynte å smile. Og nå kan hun ligge lenge og bare kikke rundt seg, eller på oss, og om vi snakker til henne så får vi et stort smil i retur
Jeg vet ikke om den teen har noe for seg, eller om det bare er at systemet har modnet seg, men uansett så er det veldig deilig og endelig kunne kose seg med frøkna. Og ikke minst veldig godt å vite at hun har det bra.
Hun har allerede fått noen rutiner, og om natta kan vi stille klokka etter henne. Hun legger seg i 20-21 tiden, våkner og vil ha mat kl. 23, 02 og 05 også starter vi dagen i 08 tiden. Da får hun mat og sover en halvtimes tid, sånn at jeg får stått opp og stelt meg

Hun vokser masse, og har gått opp 1,8 kg på 6 uker. Hun la dårlig på seg de første 14 dagene, men har tatt igjen dette til gangs ved å legge på seg 350 gram i uka de siste ukene. En annen ting som også har vokst mye på henne er hodet, og dette er selvfølgelig noe som bekymrer mor litt. Vi skal tilbake å måle om 14 dager. Håper at hodet hennes bare er litt stort. Jeg hadde(og har fortsatt) stort hode, så satser på at det kun er arv og ikke noe farlig. Helsesøster trodde i tillegg at fødselen, med sugekopp, skjevt leie og pannefødsel, kunne ha litt å si sånn i forhold til hevelse og sånn. Hun har fortsatt en kul i hodet stakkars..

Vi har ikke vært så veldig aktive ennå da. Vi er stort sett hjemme på dagtid, så hender det vi finner på noe når J kommer hjem fra jobb. Jeg må bli flinkere på dette punktet etterhvert ellers blir jeg helt asosial i løpet av høsten og vinteren.

[Bikini]

Da er dagboka flyttet over til generell dagbok. Jeg følte at det ble litt feil at den lå under gravidbøkene nå som det faktisk er 10 uker siden jeg var gravid

Her så er vi å finne innendørs og på stranda annenhver dag nå. Det er de to eneste stedene hvor det går an å være i denne varmen. Lille P er ikke særlig fornøyd over å være klam og varm, og er nok litt mer sutrete enn vanlig selv om hun stort sett er et stort smil. Vi har kjøpt et sånt uv-telt til henne, så hun camper inni der når vi er på stranda, og digger det. Sovner momentant hver gang Veldig deilig for a mor, som kan slenge seg i solstolen og brune flesket litt. Jeg er brunere nå enn det jeg var etter en uke i Puerto Rico i fjor. Tror noen av de gravidehormonene henger i litt ennå, for dæven, så fort pleier jeg da ikke å bli brun. Blitt solbrent på puppene da. Jeg er nå ikke vant til å ha struttende pupper som innbyr til grilling

Jeg kom nettopp hjem fra butikken. Har store planer om å legge om kostholdet litt. Det har blitt mye søtt etter at frøkna ble født, selv om jeg var såå flink under svangerskapet hvor jeg begrenset meg veldig, ihvertfall med tanke på hvor godterisyk jeg var HELE tiden. Satt i går kveld og kikket på blogger med oppskrifter på sunn og fristende mat. Som sagt, jeg har vært på butikken og hadde en plan om å kjøpe inn ingredienser til en sukkerfri peanøttkake. Hadde funnet alt jeg trengte, og manglet bare dadler. Fant ikke dadler, så jeg satte på plass igjen alt jeg hadde lagt i kurven og plukket med meg en pose Bridge-blanding istedenfor. Så mye skulle altså til for å få meg til å skeie ut! Jeg er håpløs!
Jeg får vente til uka, kanskje...
Vekten er tilbake til der hvor den var før svangerskapet, så jeg er ikke ute etter å gå noe ned i vekt, men herrefred så slapt alt er! Jeg har den bilringen når jeg sitter, og innimellom så ser jeg fortsatt gravid ut når jeg har trange topper på meg. Jeg vet jeg sa at jeg ikke skulle bry meg om hvordan kroppen ble seende ut etter svangerskapet, men åhhh... Så fort det blir litt kaldere ute så blir det forhåpentligvis litt mer fristende å trene.
Nå sitter jeg jaggu her og spiser ei bolle

[Gjest roseduft]

Så heldig du er som bare kan legge mini i uv teltet hvor hun sovner!

Kjøpte ett uv telt selv, og var på stranda en dag, men det var helt forferdelig for snuppa her tydeligvis.

Skikkelig utilpass og klarte ikke roe seg. Jeg klarte heller ikke roe henne noe særlig, siden det var sol over alt

Kjøpesenter og aircondition i bil har vært min beste venn siste uka

Fælt å si det, men heldigvis går vi mot kjøligere dager savner å kunne gå tur med vogna ikke minst! Å sove bedre om nettene, uten å ligge som en svettas

Du er da fin som planlegger sunnheten, men ender opp med en pose bridge blanding

Jeg er alltid i tankene selv om å være sunn, men spiser for masse smågodt hver eneste kveld/natt mens jeg ammer..

Er for glad i søtsaker til å klare bli sunn

Mitt motto er at jeg lever kun en gang, men pga amming og travle dager, så må jeg nesten ha litt å gå på

Planer for resten av sommeren eller?

[Leopanter]

Åh, så heldig du er som har kunnet ligge ute og sole deg! Her har jeg for det meste sittet inne og sett ut på finværet Det har vært altfor varmt, både for meg og baby. Og han liker ikke å ligge alene, men må enten få trøst eller sovne oppå meg. UV-telt er visst ikke no' kult. Å ha baby oppå meg hele tiden ble for klamt i denne varmen, dessuten var det nesten umulig å finne skygge, så vi måtte bare rømme inn. Utrolig surt, for vi får sikkert aldri en sånn sommer igjen

Kjenner igjen det ønsket om å få kroppen sin igjen fort, ja! Er på god vei, men enda noen cm og kg igjen. Men man kan jo ikke forvente annet, det er tross alt ikke lenger enn litt over to mnd siden vi fødte! Med litt fornuftig kosthold og trilleturer og sånt blir vi sikkert like fine som før igjen, skal du se

[Bikini]

Så heldig du er som bare kan legge mini i uv teltet hvor hun sovner!

Kjøpte ett uv telt selv, og var på stranda en dag, men det var helt forferdelig for snuppa her tydeligvis.

Skikkelig utilpass og klarte ikke roe seg. Jeg klarte heller ikke roe henne noe særlig, siden det var sol over alt

Kjøpesenter og aircondition i bil har vært min beste venn siste uka

Fælt å si det, men heldigvis går vi mot kjøligere dager savner å kunne gå tur med vogna ikke minst! Å sove bedre om nettene, uten å ligge som en svettas

Du er da fin som planlegger sunnheten, men ender opp med en pose bridge blanding

Jeg er alltid i tankene selv om å være sunn, men spiser for masse smågodt hver eneste kveld/natt mens jeg ammer..

Er for glad i søtsaker til å klare bli sunn

Mitt motto er at jeg lever kun en gang, men pga amming og travle dager, så må jeg nesten ha litt å gå på

Planer for resten av sommeren eller?

J har fortsatt ferie i 2 uker til, så vi har noen små babyvennlige planer som jeg håper vi får gjennomført. Det er ikke barebare å slenge seg i bilen lengre Vi drar en tur på hytta til ei i familien min etterhvert og blir der i et par dager. Det blir vårt første forsøk på overnatting med baby Heldigvis så er det hytte med innlagt vann og innedo. Jeg hater utedo! Og strand kun 100 meter unna.

Også blir det en harrytur til neste uke. Det kan nok bli noe masete, iallfall om P slår seg vrang, men vi satser på at hun har en god dag. Vi skal i hovedsak kjøpe inn mat til dåpen, som er om kun 13 dager!

Åh, så heldig du er som har kunnet ligge ute og sole deg! Her har jeg for det meste sittet inne og sett ut på finværet Det har vært altfor varmt, både for meg og baby. Og han liker ikke å ligge alene, men må enten få trøst eller sovne oppå meg. UV-telt er visst ikke no' kult. Å ha baby oppå meg hele tiden ble for klamt i denne varmen, dessuten var det nesten umulig å finne skygge, så vi måtte bare rømme inn. Utrolig surt, for vi får sikkert aldri en sånn sommer igjen

Kjenner igjen det ønsket om å få kroppen sin igjen fort, ja! Er på god vei, men enda noen cm og kg igjen. Men man kan jo ikke forvente annet, det er tross alt ikke lenger enn litt over to mnd siden vi fødte! Med litt fornuftig kosthold og trilleturer og sånt blir vi sikkert like fine som før igjen, skal du se

P er heller ikke noe glad i varmen, men har merkelig nok roet seg fint inne i teltet sitt på stranda. Der blåser det alltid litt svalt også liker hun lyden der tror jeg, med barnehyl og måkeskrik.

Jeg merker hun er mye roligere og tilfreds når temperaturen er litt lavere.