Kommer aldri over eksen- 14 måneder siden bruddet

[AnonymBruker]

Jeg tenker på henne hver eneste dag. Det er ikke snakk om skikkelig kjærlighetssorg, men mer bare et savn etter en svunnen, men veldig fin tid. Kjærlighetssorgen forsvant etter et halvt år, og etter dette har det gått greit.

Forholdet vårt var kort, men veldig flott. Jeg tror likevel ikke noen av oss hadde en idèell inngang til forholdet. Hun kom rett fra et brudd med forloveden (hun ble dumpet), og inn i et forhold med meg. Bare en måned etter hennes brudd.. Jeg har tenkt mine tanker om at jeg var en såkalt "rebound" for henne, men hun har avkreftet dette i ettertid.. Men tenker likevel at kanskje hun bare ikke visste at det var en rebound.

Jeg gikk inn i forholdet uten de store følelsene for jenta. Syns hun var kjempekoslig, søt og sjarmerende, og hadde kjent henne i ett år før vi begynte å date.

Bare på 4.daten spurte hun meg om vi skulle være sammen (et tydeligere bevis på at jeg var en rebound?), og jeg sa klart "ja", selv om jeg innerst inne var usikker på følelsene mine. Usikkerheten vedvarte utover i forholdet. Det var stunder der jeg følte at dette var riktig, og stunder der jeg følte det var feil.. Dette endte med at jeg fikk en del humørsvingninger i hennes nærvær. Ikke at jeg ble sint, men at jeg ble litt sur, muggen og lei meg.

Etter 5 måneder tok det slutt. Hun dumpet meg helt ut av det blå, da jeg nok en gang ble sur og lei meg.. Jeg kan tenke meg at det var slitsomt for henne at jeg var slik. Men samtidig syns jeg det var rart å ta en slik avgjørelse helt plutselig, og at følelsene kunne forsvinne så fort. Vi hadde jo lagt en masse planer for sommeren (ifjor).. Bruddet gjorde meg helt sjokkert, og jeg gikk inn i en nokså forbigående psykose. Det vil jeg kalle det.. Hater meg selv for det i ettertid, men da bruddet var klart lekte jeg med tanken på selvmord og ymtet frampå til henne om disse tankene.. Hun ble lei seg og litt sinna.. Gråtende forsvant hun ut av døra mi.

De neste dagene, ukene og månedene var helt for jævlige for meg. Klarte ikke ta meg sammen. Jeg var venneløs og hadde ikke noe nettverk som hjalp meg. Bare en familie jeg ikke kan snakke om følelser med.. Etter et halvt år begynte det å hjelpe seg. Nå i dag er det et litt mer fjernt minne for meg. Men fremdeles har jeg ikke klart å se på ei eneste jente som kjærestepotensiale.. Da tenker jeg bare på eksen min.

Men i ettertid har jeg undret meg litt.. Hvorfor ble jeg i dette forholdet når jeg åpenbart ikke hadde de riktige følelsene? Og hvorfor tok jeg det så forferdelig tungt da bruddet skjedde? Den dag i dag forstår jeg det ikke.

Grunnen til at jeg skriver alt det her, er at jeg har begynt å mimre.. Jeg skal flytte til et annet sted snart, bort fra leiligheten og alt som minner meg om denne jenta. Og jeg merker jeg får en klump i halsen ved tanken. Det gjør vondt å tenke på.

Kanskje bedre tider snart er i vente?

Anonymous poster hash: 0b500...f99

[AnonymBruker]

Har du prøvd å kontakte henne i ettertid? Jeg hadde det slik som deg for en periode siden, og da tok jeg kontakt med "eksen" min og vi fikk snakket ut litt

Det skader aldri å prøve Jeg ble i hvert fall mye lettere etter den samtalen

Anonymous poster hash: 4d13f...2bb

[AnonymBruker]

Har du prøvd å kontakte henne i ettertid? Jeg hadde det slik som deg for en periode siden, og da tok jeg kontakt med "eksen" min og vi fikk snakket ut litt

Det skader aldri å prøve Jeg ble i hvert fall mye lettere etter den samtalen

Anonymous poster hash: 4d13f...2bb

Har bare chattet på facebook, og har forsåvidt snakket litt ut der.. Men jeg syns det ble tungt å se når hun ganske åpenbart flørtet med en annen facebook-venn og det kom opp på news feeden min, så da slettet jeg henne og blokka henne der. Utover dette har jeg bare sett henne 2 ganger siden bruddet, men hun så ikke meg da. Så vi har ikke snakka sammen face to face etter bruddet.

Ts

Anonymous poster hash: 0b500...f99

[AnonymBruker]

Men i ettertid har jeg undret meg litt.. Hvorfor ble jeg i dette forholdet når jeg åpenbart ikke hadde de riktige følelsene? Og hvorfor tok jeg det så forferdelig tungt da bruddet skjedde? Den dag i dag forstår jeg det ikke. Anonymous poster hash: 0b500...f99

Kan det være fordi du ble avvist? Det er jo veldig vondt for de fleste. Særlig når det kom veldig brått på. Og kanskje du i tillegg var veldig glad i henne, og da gjør det ekstra vondt at den andre ikke deler den oppfatningen.

Om man sørger så dypt og lenge som du gjør, kan man ha nytte av å snakke med en psykolog. Det er vanlig at kjærlighetssorg gjør vondt, men at den varer over et år og man vlir dypt deprimert på randen av selvmord (og psykose) er ikke vanlig.

Anonymous poster hash: 5c9ec...933

[AnonymBruker]

Kan det være fordi du ble avvist? Det er jo veldig vondt for de fleste. Særlig når det kom veldig brått på. Og kanskje du i tillegg var veldig glad i henne, og da gjør det ekstra vondt at den andre ikke deler den oppfatningen.

Om man sørger så dypt og lenge som du gjør, kan man ha nytte av å snakke med en psykolog. Det er vanlig at kjærlighetssorg gjør vondt, men at den varer over et år og man vlir dypt deprimert på randen av selvmord (og psykose) er ikke vanlig.

Anonymous poster hash: 5c9ec...933

Som sagt, så har jeg ikke kjærlighetssorg lenger.. Jeg sørger ikke, gråter ikke over tapet av denne jenta fremdeles. Ja, jeg føler fremdeles et savn og tenker mye på henne. Det gjør jeg. Psykolog har jeg vært til, men det hjalp ikke stort for meg.

Anonymous poster hash: 0b500...f99

[AnonymBruker]

"kommer aldri over eksen min"...sa jeg også for snart 2 år siden. Gikk ikke så lenge som 2 år, men det gikk tilslutt

Anonymous poster hash: ba855...261

[AnonymBruker]

Som sagt, så har jeg ikke kjærlighetssorg lenger.. Jeg sørger ikke, gråter ikke over tapet av denne jenta fremdeles. Ja, jeg føler fremdeles et savn og tenker mye på henne. Det gjør jeg. Psykolog har jeg vært til, men det hjalp ikke stort for meg. Anonymous poster hash: 0b500...f99

Skjønner. Godt at det har avtatt litt med tiden, så det ikke er et åpent aår lenger. Trøsten er at det blirbedre jo lenger tid som går. Har selv sørget slik (over flere), men nå, mange år senere, er de bare et fjert minne. Jeg kunne aldri tenke meg å bli sammen med noen av dem i dag, fordi jeg selv har forandret meg. Jeg forstod jo etterhvert hvorfor det ikke fungerte.

Håper du finner den store kjærligheten etterhvert. Mange fisk i havet

Anonymous poster hash: 5c9ec...933

[Gjest drømmeren]

La tankene vandre, de har uansett ikke fullstendig styring siden du klarer deg i hverdagen. Det at du skal flytte, er det fordi du vil rømme? Vet i såfall ikke hvor lurt det er.

[AnonymBruker]

La tankene vandre, de har uansett ikke fullstendig styring siden du klarer deg i hverdagen. Det at du skal flytte, er det fordi du vil rømme? Vet i såfall ikke hvor lurt det er.

Det er fordi jeg leier leilighet, og MÅ ut av den, av rettmessige årsaker fra utleiers side.

Ts

Anonymous poster hash: 0b500...f99

[Gjest drømmeren]

Det er fordi jeg leier leilighet, og MÅ ut av den, av rettmessige årsaker fra utleiers side.

Ts

Anonymous poster hash: 0b500...f99

Bra at tilfeldighetene er på din side.

[AnonymBruker]

Bra at tilfeldighetene er på din side.

Du mener det er godt at jeg må flytte fra dette stedet?

Anonymous poster hash: 0b500...f99